Hva betyr det å bli ansatt i «Særlig uavhengig stilling»?

Hva betyr det å bli ansatt i «Særlig uavhengig stilling»?

Den siste tiden har det vært flere medieoppslag om hvordan nyutdannede tilsettes i særlig uavhengig stilling – og der bestemmelsen misbrukes. Så hva betyr det, egentlig? Helt konkret betyr det at disse er unntatt fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det betyr rett og slett at en særlig uavhengig stilling ikke har begrensninger i hvor mange timer som kan arbeides, og det gis heller ikke overtidsgodtgjøring. En stilling som krever fleksibilitet Lovgivers intensjon er at flest mulig arbeidstakere skal omfattes av Arbeidsmiljølovens bestemmelser, men har åpnet for arbeidsgivers behov for at visse stillinger krever mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om stillingen kan omfattes av bestemmelsen om særlig uavhengig stilling, eller ikke. I hovedsak snakker vi om stillinger som ikke har lederfunksjoner, men som likevel er overordnet og ansvarsfull, der arbeidstaker selv prioriterer sine arbeidsoppgaver – hvor, hvordan og når arbeidet skal utføres. Arbeidstakeren har en viss delegeringsmyndighet for arbeidsoppgavene og måles på resultat. Bestemmelsen gjelder ikke dersom man i realiteten styres av sine omgivelser, for eksempel i prosjektstillinger. Stillinger som omfattes av unntaket, vil være økonomiske, strategiske og juridiske rådgivere som arbeider sammen med den øverste ledelsen. Revisorer og advokatfullmektiger vil ifølge Arbeidstilsynet normalt ikke anses for å ha en særlig uavhengig stilling. I tvilstilfeller vil stillingens tittel og lønn kunne være utslagsgivende. Les mer på Arbeidstilsynets sine nettsider. Kilde: Sticos.no

Ett søk – tre svar

Ett søk – tre svar

Patentstyret, Norid og Brønnøysundregistrene har gått sammen om å lage tjenesten Navnesøk (navnesok.no). Nå blir det enklere å finne ut om et firmanavn er ledig, og i så fall om også domenenavn og varemerke også er tilgjengelig. Ved å ta i bruk tjenesten navnesok.no,  finner du ut om noen har tatt i bruk både foretaksnavnet dere vurderer, og om samme navn er tilgjengelig som domenenavn. I samme søket fremgår det også om noen har varemerkebeskyttet navnet. I sin pressemelding skriver Brønnøysundregistrene at rekkefølgen du registrerer navn i har betydning. Navnesøk-tjenesten vil hjelpe deg i å gjøre dette i riktig rekkefølge og begrense navnekonflikter og navnesnapping. Målet med løsningen er å effektivisere navnesøk-prosessen og samtidig vise de ulike relevante registreringsmulighetene ved oppstart. SJEKK OM FORETAKSNAVN, DOMENE OG VAREMERKE ER LEDIG I ETT SØK! Kilde: Regnskap Norge

Skattedirektoratet løsner på reglene for privat beskatning for yrkesbiler

Skattedirektoratet løsner på reglene for privat beskatning for yrkesbiler

Skattedirektoratet har åpnet for at man kan endre fra sjablongmetoden til individuell verdsettelse dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret. Skattedirektoratet var tydelige på at man var bundet til valgt metode for fordelsbeskatningen ved begynnelsen av inntektsåret, da de nye reglene for beskatning kom i 2016. Nå har de imidlertid endret på dette – dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret. Forutsatt at vilkårene for individuell verdsettelse ble oppfylt i løpet av fjoråret, vil denne endringen også få virkning fra og med inntektsåret 2016. Ønsker man å endre valgt metode, må opplysningene imidlertid korrigeres på a-meldingene for de aktuelle månedene. NB! Det er viktig å være klar over at denne endringen ikke fører til at man kan sjonglere mellom de to metodene gjennom året ut fra hva som er mest lønnsomt de ulike månedene. Les mer om saken på Sticos.no

Overtidsgodtgjøring som deltidsansatt?

Overtidsgodtgjøring som deltidsansatt?

Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting. Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?

  • Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
  • Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke

Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring. Se hele saken og eksempler på Sticos.no