Skal stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer

Skal stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer

Per 21 juni 2017 har endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven trådt i kraft. Endringene skal blant annet stimulere til økt omsetning av skog. – Endringene legger til rette for et mer aktivt skogbruk. Økt omsetning kan dermed føre til økning i avvirkinga og i investeringer i planting og ungskogpleie. Det kan over tid også føre til en mer tjenlig eiendomsstruktur med større skogeiendommer enn i dag, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Loven innebærer en rekke endringer i lovgivningen, bl.a. heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer, endringer i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og endring i reglene om driveplikt. Les hele saken fra Regjeringen her

Blir enklere å spare i fond

Blir enklere å spare i fond

Fra 1.september kan du enkelt etablere egen aksjesparekonto for aksjer og aksjefond, noe som gjør det mer attraktivt å spare i fond for mange. Det er banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som fra 1. september kan tilby denne formen for sparing. Fordelen med aksjesparekonto er at du slipper å betale skatt på gevinst når du bytter mellom aksjer og fond innad i kontoen, eller selger aksjer og fond med gevinst innad kontoen. Fleksibelt og enkelt for småsparere Innskudd på aksjesparekontoen kan også benyttes til å investere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond, og gevinst ved salg av verdipapirer på kontoen skattlegges først når midlene tas ut av kontoen. Gevinsten blir da altså ikke skattepliktig i forbindelse med selve salget, slik det er i dag. – Dette gjør det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond. Vi legger dermed til rette for at flere vil kunne benytte seg av denne formen for sparing og investering, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en melding. Les mer om saken her

Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kundetilfredsheten er høy, men hverken revisorer eller regnskapsførere bør lene seg for langt tilbake selv om resultatene av denne undersøkelsen er svært gode, mener Fredrik Høst som er ansvarlig for undersøkelsen hos EPSI. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. mai til 9. juni og baserer seg på 739 telefonintervjuer med bedrifter som har en eller flere ansatte. – Det er fremdeles mange som klager, sier Høst, som har målt kundetilfredsheten med regnskapsbyråer i Norge siden 2012. – Men vi ser at tilfredsheten holder seg jevnt høy, og at folk stort sett mener de får valuta for pengene sine. Møter kravene, men kan bli bedre Høst mener at undersøkelsen bekrefter at revisorer og regnskapsbyråer lykkes godt med å møte kundenes krav og forventninger: – Bedriftene har totalt sett et meget godt inntrykk av sin revisor. Flertallet opplever revisjonsselskapene som profesjonelle, kompetente og pålitelige. Når det gjelder selve revisjonsarbeidet som utføres, mener de aller fleste at kvaliteten er svært god, sier han. Det er imidlertid flere ting han mener de kan bli bedre på, blant annet informasjon, kommunikasjon og dialog. – Mulighetene for ytterligere fremskritt er absolutt til stede, avslutter han. Les hele saken her

Advarer mot falske patent- og varemerke-fakturaer

Advarer mot falske patent- og varemerke-fakturaer

Ikke gå i fella og forveksle fakturaer  med rettmessige krav om betaling for registrering av patentsøknader, eller registrering eller fornyelse av varemerker, sier Patentstyret. Alle som driver virksomhet i Norge kan fra tid til annen motta falske eller misvisende tilbud eller fakturaer fra inn- og utland. Spesielt i ferietider er det viktig å være ekstra påpasselige med fakturaer knyttet til varemerker og patenter.

Det er kun Patentstyret og din eventuelle fullmektig som kan kreve betaling for disse tjenestene. Men siden opplysningene om varemerker, patenter og design er offentlige, er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Heldigvis kan du finne en liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter, på nettsidene til Patentstyret. Så: Ikke betal før du har sjekket nøye! Her finner du listen.