Bør du søke tilskudd til drenering?

Bør du søke tilskudd til drenering?

des 5, 2017

Det er flere gode grunner til å søke om tilskudd til å drenere jordbruksjord. Blant annet så er det et ledd i å tilpasse jordbruket et endret klima med mer nedbør.
God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. God drenering er dessuten avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer.
Penger i potten 
Har du et foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, så kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet. 
 
Det er satt av 58 millioner kroner til drenering i 2017 og midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til andre arealer, som gress.
 
Søknad til kommunen 
Søknad om tilskudd til drenering finner du hos Landbruksdirektoratet og må sendes kommunen. Det er også kommunen som fastsetter søknadsfrist. Søknaden skal inneholde vedleggene: Plan for drenering med beskrivelse av tiltak, samt kart og miljøvurdering. 
 
Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og søker må skriftlig anmode om å få utbetalt tilskuddet og dokumentere at tiltaket er gjennomført, før kommunen kan anvise at tilskuddet skal utbetales fra fylkesmannen. 
 
Kilde: Landbruksdirektoratet.no, Rundskriv 2016-10 Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord 
 
Har du rett til tidligpensjon for jordbrukere?

Har du rett til tidligpensjon for jordbrukere?

des 5, 2017

Tidligpensjonsordninga skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av inntektene sine fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Hensikten er å bidra til tidligere generasjonsskifte og dermed stimulere rekrutteringa.

Kravet for tidligpensjon er at du er jordbruker som har fylt 62 år og at du har drevet med jordbruk i minst 15 år. Vilkår og varighet Det stilles flere krav for at man skal ha rett til å få tidligpensjon, blant annet så stilles det krav til inntekt i en referanseperiode på fem år, fra både næring og annen inntekt. Det forutsettes også at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier – en som ikke er samboer eller ektefelle.

 
Her er en kort oversikt over andre absolutte vilkår:
  • Næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk må ha vært minst kr 90 000 i årsgjennomsnitt i referanseperioden.
  • Minst 25 prosent av næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk skal være inntekt fra jordbruk/gartneri.
  • Minst 67 prosent av samla inntekt må være næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk Eller: Bruker og ektefelle/samboers samlede næringsinntekt fra foretaket må utgjøre minst 50 prosent av bruker og ektefelle/samboers samlede inntekter.
 
Størrelsen på pensjonen blir fastsatt i jordbruksoppgjøret, og kan bli utbetalt fra den måneden brukeren fyller 62 år frem til den måneden brukeren fyller 67 år. Pensjonen kan ikke mottas samtidig med andre ytelser, som uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller gjenlevendepensjon fra folketrygda, eller avtalefestet pensjon. Fylkesmannen som avgjør For å få tidligpensjon må det sendes søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Skjemaet kan lastes ned fra www.landbruksdirektoratet.no eller fås ved henvendelse til kommunens landbruksforvaltning. Der kan de også svare på spørsmål om ordningen. Søknaden sendes til kommunens landbruksforvaltning. Der blir det kontrollert at søknaden er korrekt utfylt og at den nødvendige dokumentasjonen er vedlagt. Søknaden blir så sendt videre til Fylkesmannens landbruksavdeling, som behandler og avgjør søknaden. Les mer her
Kilde: Landbruksdirektoratet.no
Statsbudsjettet: Økt investeringsstøtte til landbruket

Statsbudsjettet: Økt investeringsstøtte til landbruket

des 5, 2017

I statsbudsjettet gis det en engangsbevilgning på 75 millioner kroner i investeringsstøtte til norsk landbruk. – Det er mindre enn det Norges Bondelag har regna ut at det er behov for, men en god start, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.


Kompensasjon til norsk melkeproduksjon
Regjeringa, Venstre og KrF er enige om statsbudsjettet for 2018. Norges Bondelag er fornøyd med å ha fått gjennomslag for prinsippet om kompensasjon til norsk melkeproduksjon, etter at store markedsmuligheter er fjerna. – Det er viktig at vi har fått gjennomslag for en forståelse av at kompensasjon er nødvendig for næringa, sier Bartnes til Norges Bondelag.
I statsbudsjettet økes også bevilgningene til flomsikring med 100 millioner kroner som følge av budsjettforliket. – De verste flomskadene kan ikke repareres, men de kan forebygges, sier Lars Petter Bartnes.
 
Frivillig innsats får tilskudd
Forhandlingene endte også med at de frivillige organisasjonene som mistet alle tilskudd i over Landbruksdepartementets budsjett, også er reddet. – Dette er organisasjoner driver utstrakt opplysningsvirksomhet om mat og landbruk, og som gjør en stor jobb med å bringe matproduksjon nærmere folk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
 
Tvangsmulkt gjør at flere leverer

Tvangsmulkt gjør at flere leverer

des 5, 2017

Det er flere gode grunner til å søke om tilskudd til å drenere jordbruksjord. Blant annet så er det et ledd i å tilpasse jordbruket et endret klima med mer nedbør.

God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. God drenering er dessuten avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer.

Penger i potten Har du et foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, så kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet.
Det er satt av 58 millioner kroner til drenering i 2017 og midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til andre arealer, som gress.

Søknad til kommunen Søknad om tilskudd til drenering finner du hos Landbruksdirektoratet og må sendes kommunen. Det er også kommunen som fastsetter søknadsfrist. Søknaden skal inneholde vedleggene: Plan for drenering med beskrivelse av tiltak, samt kart og miljøvurdering.
Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og søker må skriftlig anmode om å få utbetalt tilskuddet og dokumentere at tiltaket er gjennomført, før kommunen kan anvise at tilskuddet skal utbetales fra fylkesmannen. Kilde: Landbruksdirektoratet.no, Rundskriv 2016-10 Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Søknadsskjema
Ny ordning for rapportering av oppdrag og arbeidstakere

Ny ordning for rapportering av oppdrag og arbeidstakere

des 5, 2017

I løpet av november 2017 lanserte Skatteetaten en ny portal for rapportering av oppdrag, oppdragstaker og arbeidstakere på oppdrag i Norge eller på norsk sokkel. Dette er en videreføring av innsynsløsningen som ble lansert i februar i år. Unntak: Rapporteringspliktige som ikke har fått norsk organisasjonsnummer, må levere papirskjema som blir tilgjengelig for nedlasting fra skatteetaten.no. Bruk da følgende skjemaer: 1. RF-1199 for rapportering av oppdrag 2. RF-1198 for rapportering av arbeidstakere. For mer informasjon om løsningen, sjekk ut Skatteetaten sine sider