Your address will show here +12 34 56 78
Aktuelt, Landbruk, Lover og regler
Endringene vil blant annet forenkle driveplikten, samt at færre eiendommer enn i dag vil omfattes av konsesjonsplikt, boplikt og odel. Landbruks- og matministar Jon Georg Dale forteller at endringene fører til at færre overtagelser av landbrukseiendom vil være omfattet av konsesjonsplikt, boplikt og priskontroll. – De legger dessuten til rette for et større tilbud av skogareal, noe som kan føre til økt aktivitet i skognæringa, sier han. –  Nye rundskriv om driveplikt og konsesjon, og forskrift om at kjøpesum under en viss grense er unntatt fra priskontroll, fører også til ei enklere regelverk. Vi har med dette styrket den private eiendomsretten, sier Dale. Endringene trådte i kraft 1.september 2017. Les mer om endringene på Regjeringen.no 
0

Aktuelt, Eierskifte, Informasjon, Landbruk, Lover og regler, Odel, Skog
Per 21 juni 2017 har endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven trådt i kraft. Endringene skal blant annet stimulere til økt omsetning av skog. – Endringene legger til rette for et mer aktivt skogbruk. Økt omsetning kan dermed føre til økning i avvirkinga og i investeringer i planting og ungskogpleie. Det kan over tid også føre til en mer tjenlig eiendomsstruktur med større skogeiendommer enn i dag, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Loven innebærer en rekke endringer i lovgivningen, bl.a. heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer, endringer i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og endring i reglene om driveplikt. Les hele saken fra Regjeringen her
0

Aksjeloven, Aktuelt, Formue, Informasjon, Lover og regler, Skatt, Vekstra
Fra 1.september kan du enkelt etablere egen aksjesparekonto for aksjer og aksjefond, noe som gjør det mer attraktivt å spare i fond for mange. Det er banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som fra 1. september kan tilby denne formen for sparing. Fordelen med aksjesparekonto er at du slipper å betale skatt på gevinst når du bytter mellom aksjer og fond innad i kontoen, eller selger aksjer og fond med gevinst innad kontoen. Fleksibelt og enkelt for småsparere Innskudd på aksjesparekontoen kan også benyttes til å investere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond, og gevinst ved salg av verdipapirer på kontoen skattlegges først når midlene tas ut av kontoen. Gevinsten blir da altså ikke skattepliktig i forbindelse med selve salget, slik det er i dag. – Dette gjør det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond. Vi legger dermed til rette for at flere vil kunne benytte seg av denne formen for sparing og investering, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en melding. Les mer om saken her
0

Aktuelt, Altinn, Dokumentasjon, Lover og regler, Næringsdrivende
Skatteetaten har fått ansvaret for innmelding av skatte- og avgiftsfordeler til nytt nasjonalt register. Registeret skal holde rede på all tildeling av offentlig støtte over 500 000 euro. Det er gjennom EØS-avtalen at Norge har forpliktet seg til å opprette et slikt nasjonalt register. Mottar du ingen offentlig støtte skal du ikke rapportere. Registeret skal sørge for at opplysningene om offentlig støtte er allment tilgjengelig og dermed bidra til et konkurransedyktig indre marked. Ikke alle fordeler skal rapporteres Enkelte avgiftfritak og reduksjoner omfattes ikke av registreringsplikten. Blant annet Skattefunn, regional differensiert arbeidsgiveravgift og fritak for NOX-avgift. Du kan lese mer om fritakene her. Disse må rapportere Rapporteringsplikten vil blant annet gjelde for produsenter og forhandlere av elbiler og batterier til elbiler og for virksomheter som leaser ut elbiler. Det må også rapporteres ved fritak for merverdiavgift ved omsetning av elektroniske nyhetstjenester. Du kan lese mer om rapporteringsplikten her. Frist for rapportering for inntekståret 2016: 1. desember 2017. Rapporteringsskjema kommer på altinn.no/skatteetaten.noog det vil være mulig å innrapportere fra 1. oktober 2017. Kilde: Altinn.no/Skatteetaten.no
0

Aktuelt, Informasjon, Lover og regler, Regnskap, Skog, Vekstra
I 2016 og 2017 er det gjort flere store endringer i reglene for skattlegging av inntekter fra skog. Skatteetaten har tatt høyde for at det kommer en del spørsmål som følge av endringene. En av endringene er at gjennomsnittslikningen er erstattet med tømmerkonto. Norsk Skogbruk skriver at dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom. Den nye ordningen vil, som gjennomsnittslikningen, ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket. En overgangsordning Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. Der beregner man slik: Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider. Gevinst – og tapskonto Den nye tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet, skriver Norsk Skogbruk. Her kan du lese ofte stilte spørsmål og svar vedrørende inntekter fra skog. Les hele saken om tømmerkonto fra Norsk Skogbruk
0

Aktuelt, ansatte, Informasjon, Lover og regler, Næringsdrivende
Mange arbeidsgivere tilbyr innkvartering til sine ansatte, spesielt om det gjelder sesong – eller prosjektarbeidere. Da er det på sin plass å sette seg inn i hva som er regner som forsvarlig innkvartering. Loven stiller nemlig strenge krav om utforming, innredning og vedlikehold. Standarden skal også være på høyde med teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen. Her er det Arbeidstilsynet skriver om forsvarlig innkvartering: Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende. Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen. Som hovedregel skal arbeidstaker ha:
  • eget soverom med vindu som kan åpnes
  • oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.
  • tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.
  • vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær
  • sted for oppbevaring og tilberedelse av mat
  • garderobe eller skap til oppbevaring av tøy
  • stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler
  • ren og ryddig innkvartering
Når arbeidsgiver skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig. Soverom Soverom bør være plassert slik at brukerne blir minst mulig forstyrret og bør ikke ha gjennomgang til andre rom. Soverommet skal ha vindu som kan åpnes. Som hovedregel skal arbeidstaker innkvarteres i enkeltrom. Dette gjelder særlig dersom arbeidstakeren skal bo på stedet i lengre perioder. Muligheten for tilstrekkelig hvile er viktig for å kunne restituere seg. Dette har direkte betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Hensynet til privatliv er i tillegg viktig. Hvile og privatliv er vanskelig å oppnå dersom man ikke har et sted man kan trekke seg tilbake til. Det er vanligvis ikke nok at arbeidstakere disponerer rommet alene deler av døgnet, for eksempel der arbeidstakerne arbeider på to skift, og den ene arbeidstakeren er på jobb mens den andre sover. Dobbeltrom kan kun brukes hvis det er snakk om et kortvarig opphold. Rommet må da være stort nok og det skal være et tilstøtende oppholdsrom. Brannsikkerhet Elektriske anlegg, brannvarslere og brannslokkingsutstyr skal oppfylle gjeldende lovgivning. Det elektriske anlegget må være dimensjonert for antall beboere og bruken av elektronisk utstyr. Det må være rømningsveier og nødutganger. Når vindu ikke kan benyttes som rømningsvei, må det være to alternative rømningsveier fra hvilerom og soverom. Husordensregler Når flere arbeidstakere deler innkvartering er det hensiktsmessig å ha husordensregler. Disse skal utarbeides sammen med arbeidstakerne som er innkvartert. Husordensreglene bør inneholde regler om:
  • Renhold og ryddighet
  • Tider for når det skal være ro
  • Røyking
  • Vasketider for klær
  • Fordeling av oppgaver
  • Adgang til å ha gjester
  • Alkohol
Listen er ikke fullstendig og må tilpasses behovene i den enkelte innkvarteringen. Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering gi pålegg om at det skal utarbeides husordensregler. Husleie Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn med størrelse på husleie. Unntaket er når dette følger av allmenngjøringsforskrifter. Trekk i lønn for husleie kan ikke gjøres uten at det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når arbeidsgiver ikke eier boligen Arbeidsgiver som leier en bolig og stiller denne til rådighet eller tilbyr eller organiserer innkvartering, må også oppfylle kravene til innkvartering over. Dersom arbeidsgiver bistår arbeidstaker med å skaffe innkvartering og leieforholdet er mellom utleier og arbeidstaker, må det vurderes konkret om innkvarteringen kan sies å bli stilt til rådighet av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ha en viss tilknytning til innkvarteringen eller utleier av denne. Reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiver kun formidler kontakt med én eller flere utleiere. Kravene gjelder uavhengig av om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som betaler for innkvarteringen. Arbeidstilsynets rett til å kontrollere innkvartering Arbeidstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. Dette inkluderer innkvartering når denne stilles til rådighet av arbeidsgiver. For arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale vil det kunne gjelde tilleggskrav til innkvarteringen ut over lovens krav. Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn etter tariffavtalene. Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet til at innkvarteringen som tilbys arbeidstakerne er fullt forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. I slike tilsyn samarbeider Arbeidstilsynet ofte med andre aktuelle etater, som brannvesenet og andre kommunale myndigheter. Tilsyn kan være både varslet på forhånd eller uanmeldt. Dersom inspeksjonen ikke er varslet på forhånd, vil Arbeidstilsynet forsøke å kontakte arbeidsgiver per telefon fra innkvarteringsplassen. Tilsynet gjennomføres ved en befaring av innkvarteringen. Under tilsynet vil Arbeidstilsynet ha samtaler med arbeidstakerne og arbeidsgiver, dersom arbeidsgiver har mulighet til å være til stede. Kontrollen gjennomføres uavhengig av om arbeidsgiver kan være til stede. Arbeidstilsynet vil alltid sende en tilsynsrapport til arbeidsgiveren etter tilsynet. Dersom det avdekkes ulovlige boforhold, vil Arbeidstilsynet normalt fatte vedtak som pålegger arbeidsgiver å rette opp de ulovlige boforholdene innen en oppgitt frist. Dersom virksomheten ikke oppfyller pålegg om retting innen fristen, kan Arbeidstilsynet:
  1. Ilegge tvangsmulkt
  2. Vedta å stanse bruken av innkvarteringen
Det kan også være aktuelt å kontakte huseier og informere om eventuelle mangler ved innkvarteringen etter tilsynet. Dersom det er avdekket grove brudd på bestemmelsen om innkvartering, kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde arbeidsgiver til politiet. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen.
0

Aktuelt, Erstatning, Lover og regler, Næringsdrivende, Vekstra
Mange som påtar seg rollen som styremedlem, er ikke klar over sine plikter som styremedlem eller hva konsekvensene vil bli dersom disse ikke overholdes. I verste fall kan man bli erstatningsansvarlig. Styremedlemmer er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Men når oppstår erstatningsansvar og hvor kostbart kan det bli?
  • Noen må ha blitt påført økonomisk tap, enten ansatte, kreditorer eller aksjonærer. Dette skjer for eksempel selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Handlingen fra styremedlemmets side må ha vært forsettlig eller uaktsom.
  • I utgangspunktet kan styremedlemmer bli pliktig til å erstatte ethvert tap de som styremedlemmer har påført andre.
Typiske forhold som kan utløse objektivt ansvar (uaktsomhet)
  • Unnlatelse av å sette opp planer og budsjetter (dersom en viss virksomhet, slik at dette er nødvendig, jf. Aksjeloven § 6-12)
  • Uaktsomhet i forbindelse med fastsettelse av planer og budsjetter
  • Ikke holdt seg orientert om økonomisk stilling
  • Ikke holdt seg orientert om virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
  • Ikke handlet, eller handlet for sent, når selskapet ikke har forsvarlig egenkapital eller likviditet og handleplikt inntrer etter Aksjeloven § 3-5, jf. Aksjeloven § 3-4.
Hva er egentlig styrets plikter? Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal
  • Sørge for forsvarlig organisering
  • Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
  • Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Kort sagt: Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Les hele saken på Sticos.no
0

Aktuelt, ansatte, Informasjon, Lover og regler, Næringsdrivende
Den siste tiden har det vært flere medieoppslag om hvordan nyutdannede tilsettes i særlig uavhengig stilling – og der bestemmelsen misbrukes. Så hva betyr det, egentlig? Helt konkret betyr det at disse er unntatt fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det betyr rett og slett at en særlig uavhengig stilling ikke har begrensninger i hvor mange timer som kan arbeides, og det gis heller ikke overtidsgodtgjøring. En stilling som krever fleksibilitet Lovgivers intensjon er at flest mulig arbeidstakere skal omfattes av Arbeidsmiljølovens bestemmelser, men har åpnet for arbeidsgivers behov for at visse stillinger krever mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om stillingen kan omfattes av bestemmelsen om særlig uavhengig stilling, eller ikke. I hovedsak snakker vi om stillinger som ikke har lederfunksjoner, men som likevel er overordnet og ansvarsfull, der arbeidstaker selv prioriterer sine arbeidsoppgaver – hvor, hvordan og når arbeidet skal utføres. Arbeidstakeren har en viss delegeringsmyndighet for arbeidsoppgavene og måles på resultat. Bestemmelsen gjelder ikke dersom man i realiteten styres av sine omgivelser, for eksempel i prosjektstillinger. Stillinger som omfattes av unntaket, vil være økonomiske, strategiske og juridiske rådgivere som arbeider sammen med den øverste ledelsen. Revisorer og advokatfullmektiger vil ifølge Arbeidstilsynet normalt ikke anses for å ha en særlig uavhengig stilling. I tvilstilfeller vil stillingens tittel og lønn kunne være utslagsgivende. Les mer på Arbeidstilsynets sine nettsider. Kilde: Sticos.no
0

Aktuelt, Informasjon, Lønn, Lover og regler, Næringsdrivende, Rådgivning, Vekstra
Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting. Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?
  • Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
  • Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke
Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring. Se hele saken og eksempler på Sticos.no
0

Aksjeloven, Aktuelt, AS, Lover og regler, Næringsdrivende, Vekstra
Nye AS velger bort revisjonUtredningen fra aksjelovutvalget foreslår blant annet at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 9. januar 2017. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å fremlegge en proposisjon om forenklinger i aksjeloven allerede våren 2017. Man regner med at sannsynlig ikrafttredelsestidspunkt er 1. juli 2017. Utvalget ønsker at det skal bli enda enklere å stifte aksjeselskap, blant annet så foreslås det at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone og ikke krav til ekstern bekreftelse av aksjeinnskudd til og med kr 100 000. Det foreslås også at stifterne kan fravelge revisjon ved å unnlate å velge en revisor. Kravet til særattestasjoner, åpningsbalanse og fullmakter foreslås også endret. Utvalget foreslår en rekke vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8. Etter forslaget vil det ikke lenger være krav om redegjørelse, generalforsamlingsbehandling og melding til Foretaksregisteret. Ugyldighetsregelen oppheves også. I stedet skal det etter ny bestemmelse straks gis melding til samtlige aksjonærer om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Reglene om generalforsamling og generell saksbehandling foreslås også endret. Blant annet så foreslåes det at generalforsamlingen i aksjeselskaper der det er fullt sammenfall mellom selskapets aksjeeiere og styremedlemmer skal kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper. Dessuten ønsker utvalget at saksbehandlingen skal forenkles gjennom bruk av digitale og elektroniske verktøy. Klikk her for en oversikt over de viktigste endringene. Kilde: Sticos
0

PREVIOUS POSTSPage 1 of 10NO NEW POSTS