Your address will show here +12 34 56 78
Aktuelt, Informasjon, Næringsdrivende, Rådgivning
De færreste økonomiske kriser oppstår fra den ene dagen til den andre. Der styret ellers ville ventet med å innhente ekstern rådgivning for å se an utviklingen, kan både regnskapsfører og revisor være pådrivere for å synliggjøre nødvendigheten av å innhente rådgivning mens det fremdeles er mulig å gjøre en snuoperasjon. Det er  advokat Anne Gro Enger og advokat Henrik Schumann Sager som kommer med denne anbefalingen. – Vi vil påstå at dersom flere virksomheter fikk og søkte råd i tide, ville antallet vellykkede snuoperasjoner i vanskelige tider øke betraktelig. Jo tidligere virksomheten innser at det er nødvendig å fremforhandle et resultat med en eller flere kreditorer, jo flere alternativer er tilgjengelige og større er sjansen for at virksomheten fremdeles har forhandlingskort på hånden, skriver de i en artikkel hentet fra Regnskap Norge. Tett på styret Som regnskapsfører eller revisor er man ofte tettere på styret enn hva en advokatforbindelse er. Langt fra de fleste virksomheter har i det hele tatt egen advokatforbindelse. Det gjør at regnskapsfører eller revisor kanskje er den som oppdager at virksomheten er i ferd med å få en usunn utvikling, eller at styret opptrer i en situasjon som stiller ekstra krav til presisjon i styreprotokollene. – Kunnskap om regelverk knyttet til styreansvar og hvilke regler som gjelder i en konkurssituasjon kan være verdifulle innspill til styret under slike omstendigheter. Likeledes kan det være verdifullt å ha kjennskap til rammene for kreditorforhandlinger, og hvilke hensyn ved siden av virksomhetens egne som må ivaretas når et samlet kreditorfellesskap står i fare for å lide tap.Enig i anbefalinger Trond Brenden er revisor og nytilsatt leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra. Han er enig i anbefalingene fra advokat Enger og Schumann Sager: – Det er viktig å ha en god og åpen dialog med regnskapsføreren sin underveis i forretningsdriften. Er man usikker på situasjonen, eller ser at man begynner å komme i en skikkelig knipe, så er det viktig å ta kontakt! Det handler om å ha tillit til vår troverdighet og kompetanse på området. I de aller fleste tilfeller klarer vi å ordne opp og få til en levelig situasjon, påpeker han. – Men da trenger vi å komme inn med løsningsforslag på et tidlig tidspunkt. Les hele artikkelen her
0

Aktuelt, Informasjon, Lønn, Lover og regler, Næringsdrivende, Rådgivning, Vekstra
Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting. Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?
  • Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
  • Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke
Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring. Se hele saken og eksempler på Sticos.no
0

Aktuelt, Landbruk, Matproduksjon, Rådgivning, Regnskap, Vekstra
Farmer on fieldAt bønder er flinke til å se mulighetene i teknologien, og hvor teknologien gir gevinster, har vært viktig for næringas eventyrlige produktivitetsutvikling. Og Vekstra? Vi er flinke med bønder! I følge Produktivitetskommisjonen (2015) har produktivitetsutviklinga i gjennomsnitt økt med 4,6 % de siste ti åra, noe som er høyere enn gjennomsnittet for fastlandsnæringene. Også innen tjenesteyting, f.eks. innen regnskap og økonomi, har det åpnet seg muligheter for mer effektive løsninger enn tidligere. Kompetanse på digitaliserte verktøy Dataflyt i landbruket, digitalisering av data og webbaserte verktøy er viktige stikkord i denne sammenhengen. Visste du at Vekstra som kjede er landets største samarbeidspartner for landbruket innen regnskap og regnskapsrelatert rådgivning?  Vi har valgt et tett samarbeid med Daldata som også har lang erfaring og høy kompetanse på løsninger til landbruket. Dette kommer blant annet til syne i regnskapsløsningen Duett.noMinSide. Noe som betyr at vi kan tilby effektive og framtidsrettede tjenester til våre kunder. Enkel levering og håndtering av alle typer bilag, og effektive attestasjons- og betalingsløsninger sikrer oppdaterte regnskap gjennom året. Oppdaterte regnskapsrapporter er tilgjengelige for kundene via internett. En vinn-vinn situasjon Forenkling, ferskvare og tilgjengelighet gir også muligheter for løpende, effektiv og god dialog mellom kunde og regnskapsfører om regnskapet som styringsverktøy, en positiv effekt av digitaliseringen. Er du bonde og har behov for god rådgivning og gode verktøy for å øke produktiviteten, kan vi sammen finne gode løsninger for deg. Bruk av teknologi gir gode gevinster, ikke minst sammen med en rådgiver som har lang erfaring innen landbruksrelaterte problemstillinger! Vil du vite mer? Ta kontakt med din regnskapsfører dersom du vil vite mer. Her finner du en oversikt over våre kontorer.
0

Aktuelt, Elektroniske betalingsløsninger, Informasjon, Næringsdrivende, Nyheter, Rådgivning, Regnskap, Vekstra, Vekstra kommenterer
Regnskapsførerne Vekstra ønsker å ta vare på ulikhetene hos både kunder og ansatte. – Det skal være lov å si nei til ny teknologi, sier daglig leder Endre Jørgensen. – Men da bør man ha kompetanse til å vite hva man sier nei til. endre-og-hanne-fintUtviklingen innen teknologi og digitale løsninger har vært rivende rask innenfor de aller fleste felt, regnskap og revisjon intet unntak. Det er selvsagt viktig å være med og ta i bruk systemer som både gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å drive både regnskapsbyrå og å være kunde hos disse. Men selv om de fleste henger med, er det, som i resten av samfunnet, store forskjeller. Fagansvarlig Hanne Maudis Fremmegård mener de nye løsningene har gjort bransjen mer fragmentert og at det for både regnskapskyndige og hos mange bedrifter generelt knytter seg usikkerhet til hvor veien går videre: hanne-Det sies at vi er inne i en tid da teknologien gjør alt mulig. Jeg tror ikke det er så enkelt. Det er flere muligheter, flere systemer, flere kanaler for å sende informasjon. I en perfekt verden skulle da flyten via disse nye løsningene gjøre det enklere. Og man forventer jo det. Men slik er det ikke. Noen løsninger er allerede utdaterte fordi det tar for lang tid å implementere dem, og «snakker» ikke med de nye systemene. Noen av de nyeste løsningene har vi ikke fullt ut forstått konsekvensene av ennå – de er ikke utredet og bærer preg av hastverk, mener Hanne. Toget stopper fremdeles på noen stasjoner Regnskapsførerkjeden Vekstra er inne i den samme utviklingsprosessen som mange andre bedrifter. Ny teknologi skal kombineres med gammel, kompetansen skal fornyes og kundene informeres og læres opp. -Det er fremdeles bedrifter som leverer alt på papir, og regnskapsmedarbeidere som også trives best med det. Og slik skal det være, mener endre Jørgensen. Han tror ikke hverken regnskapsbransjen eller kundene deres er tjent med å kaste seg på de nyeste teknologiske trendene uten å nøle. – Det er så populært å si at «man må kaste seg på toget før det går». Jeg mener at det er urealistisk å tro at toget ikke fremdeles stopper på noen stasjoner. Folk må av – og på, smiler han. – Det viktigste for oss nå er å ha tilstrekkelig med kompetanse, både på nye og gamle løsninger, slik at vi kan være en god rådgiver. Ikke alle synes det er vanskelig og komplisert, men noen gjør det og det skal vi som kompetente regnskapsrådgivere ta innover oss. Teknologi – et verktøy Hanne mener man bør ha et realistisk forhold til teknologi. – Det er et verktøy. Det er fremdeles informasjonen som står på bilaget, enten det overføres elektronisk eller manuelt, som er hovedsaken. Foreløpig er det mye med dette verktøyet som fungerer bra, men også veldig mye som ikke er helt ferdigstilt. Alt skjer ikke automatisk, selv om mange kanskje tror at det er sånn. Det er store forskjeller og fremdeles en utfordring å se helheten i hvor teknologien er på vei. Vil være nære og kompetenteendre-jorgensen Som en regnskapskjede med kontorer nesten over hele Norge, er utfordringen å sluse kunder og kompetanse i riktig retning: – Teknologien er blitt et viktig verktøy for oss og vi er i stadig utvikling, sier Jørgensen. – Vi arbeider kontinuerlig med å tilpasse oss våre kunder i forhold til hvilke behov de har. Da må vi være lydhøre og ha respekt for at det finnes forskjeller. Det er fremdeles mennesker det handler om, påpeker han. – Vi ønsker å gi våre kunder det beste av teknologiske verktøy i bransjen, men ikke glemme å være nære og lokale. Dette er en kontinuerlig prosess som vi arbeider hardt med: Å ta vare på de ansattes kompetanse, både de som er utålmodige og vil være i forkant og de som ønsker å jobbe slik de alltid har gjort. Det skal være lov til å senke skuldrene litt og si at diversiteten i kompetansen faktisk kommer kundene våre enda mer til gode når vi har hele spekteret. Det gjør oss til bedre rådgivere. Bli bevisste brukere Kjeden fokuserer på å få på plass systemer – og mennesker – som har fokus på kostnadseffektivitet og relasjonsbygging. – Det er viktig for oss å være gode rådgivere. Rådgivere for de menneskene som driver virksomheter i dag. Vite hva de står ovenfor og være trygge på at vi kan gi råd om hva som er den beste løsningen for den enkelte, sier Jørgensen. – Vi ønsker å være bevisste brukere av ny teknologi, og ikke la oss rive over ende. Vi kan gjerne ha hodet i skyene, så lenge beina er plantet i bakken, avslutter han.
0

Aktuelt, Nyheter, Rådgivning, Regnskap, Teknologi, Vekstra, Vekstra kommenterer
[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”] Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet. Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011.  Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon. Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet. Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene. Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette. Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din “butikk”. Mulighetene er mange.    [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
0

Aktuelt, ansatte, Dokumentasjon, Informasjon, Lover og regler, Næringsdrivende, Personal, Rådgivning, Vekstra
Vekstra skattekortSkal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge. Borgere fra Norden og EØS/EU Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis. Borgere fra land utenfor EU/EØS Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges. Her sjekker du:
  • For å sjekke arbeids- eller oppholdstillatelse, kontakt UDI på telefon: 23 35 16 00. Eller klikk på linken: udi.no
  • Oversikt over skattekontorer som har ID-kontroll finnes på: www.skatteetaten.no.
  • Du kan også ringe Skatteetaten på telefon: 800 80 000.
  Kilde: Skatteetaten.no
0

Aktuelt, Næringsdrivende, Rådgivning
Kassasystemer I det siste har det vært fokus på at mange virksomheter – og skattedirektøren – ønsker å kvitte seg med kontanter og kontant betaling. Er det realistisk? Det er ingen tvil om at kontanthandel er en del av den svarte økonomien i Norge, og løsningen er langt på vei å stille tilsvarende krav til elektronisk betaling, som til kontantbetaling. Skattedirektør Hans Christian Holthe sier til NRK at dagens regelverk i forhold til dette, ikke er fornuftig. Allerede nå er det flere virksomheter som ikke ønsker kontant betaling, men ikke kan reservere seg på grunn av lovgivningen. Dette ønsker skattedirektøren å endre på. I følge sentralbankloven skal forbrukere alltid ha rett til å betale med kontanter hos betalingsmottakeren. Dersom betalingsmottakeren ikke ønsker å ta imot kontanter ved omsetning utenfor det faste forretningsstedet, er det et krav at utformingen av en betalingsløsning ikke må medføre vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Skattedirektørens innspill om heldigitalisering av betalingsløsninger ønskes velkommen av Finansminister Siv Jensen. Hun sier i en kommentar til NRK at de vil gjennomgå regelverket, men at det er for tidlig å si om det vil resultere i lovendringer. Det er et faktum at mange eldre fremdeles er avhengig av kontanter og at det derfor vil være en utfordring med heldigitalisering og et forbud mot kontanter. Kilde: Sticos.no
0

Aktuelt, Eierskifte, Privat økonomi, Rådgivning, Skatt
HusNye regler som trådte i kraft 1. januar 2016 har gjort det gunstigere å selge landbrukseiendom. Årsaken er endringer i reglene for beskatning av gevinst ved slaget. I en sak på Glommen Skog sin webside beskriver Yngve Holth det nye skattesystemet som “vesentlig mer gunstig” for selger. Ved salg skal det beregnes hvilken gevinst man har hatt, og det er gevinsten som skal beskattes. Gevinsten finner man ved å ta salgssummen og trekke fra salgskostnadene, samt inngangsverdien. Inngangsverdien tilsvarer det du en gang betalte for eiendommen, eller den verdien eiendommen hadde da du arvet den. Inngangsverdien påvirkes også av regler for oppskrivning, evt også skattefritt salg av bolig/fritidseiendom. Disse reglene er uendret. Nytt av året er at salgsgevinsten beskattes med en flat sats på 25%. Det siste tiåret har slike salgsgevinster blitt beskattet som virksomhetsinntekt, men slik er det altså ikke lenger. Dermed blir beskatningen vesentlig lavere enn tidligere. Unntaket er sameier eller deltakerliknende selskaper som selger eiendom. Disse blir beskattet etter samme modell som tidligere. Hvis du går med planer om å selge eiendom eller hvis du lurer på hvordan din skatteposisjon ser ut så er vi i Vekstra klare til å hjelpe deg. Ta kontakt hvis du tror vi kan bidra. Vår jobb som regnskapsførere og rådgivere er å finne løsninger som gir DEG det beste mulige økonomiske utfallet.
0

Informasjon, Næringsdrivende, Nyheter, Rådgivning
KassasystemerFra og med 1.1.2017 må alle kassasystemer som kjøpes, oppfylle kravene omtalt i en ny lov om kassasystemer. Eksisterende systemer må oppgraderes eller utskiftes innen 1.1.2019 og bedrifter burde planlegge sammen med bokføringspliktige om å budsjettere inn endringen innen utgangen av 2018.  Kunder som derimot skal gå til innkjøp av nytt system i 2016, bør påse at disse lar seg oppgradere for å tilfredsstille kravene innen 1.1.2017 og be om kostnadsoverslag til dette ved innkjøp. Regjeringen har et ønske om å redusere omfanget av svart økonomi i kontantbransjen. I regjeringens pressemelding sier Siv Jensen at «- Dette er et viktig tiltak for å bekjempe svart økonomi og vil bedre konkurransevilkårene for lovlydige virksomheter.» I følge Regnskap Norge ser man at produsentene har laget egne «kreative» løsninger slik at brukeren kunne hindre å bli skattet riktig og pålagt korrekte avgifter.  De forteller også at et kontrollarbeid avdekket bruken av et såkalt «Phantomware» i systemene tilrettela for unndragelse av brukeren. Til nå har det ikke eksistert vedtatte lover for produsenter og importører, men at det er bokføringspliktige som har ansvar for å dokumentere og registrere de løpende rutinene ved kontantsalg. F. o. m. 1.1.2017 har produsenter og importører ansvar om å vedlegge en produkterklæring ved salg av nytt system hvor det står at systemet tilfredsstiller de nye kravene. Denne produkterklæringen skal alltid oppbevares sammen med kassaapparatet. Forskriften om kassasystemloven ble kunngjort den 21.12.2015 hvor kravene står utdypet. De nye systemene skal hindre brukerne å endre eller slette bruk av kassa ved bruk av en elektronisk journal. Denne journalen registrerer alle handlinger og funksjoner. I følge Regnskap Norge er flere produsenter og importører i gang med å korrigere sine system for å oppfylle kravene. Det bes at kunder tar kontakt med sin leverandør for å høre om fremdriften av disse. Kilder: Regnskap Norge, Regjeringen, Mobiletransaction
0

Enkeltpersonforetak, Rådgivning
Statistisk Sentralbyrå melder om at antallet etablerte enkeltpersonforetak stadig er økende. Trenden fra de siste årene ser dermed ut til å holde stand. Vi har både gode råd og tips til de som tenker på å starte for seg selv. I alt ble det registrert 14.380 nye foretak i 2. kvartal 2015. Det er en økning på 2,4 prosent fra samme kvartal i 2014. For enkeltpersonforetakenes del var økningen på hele 8,4 prosent fra 2. kvartal 2014 til samme kvartal 2015. Flest nye foretak ble registrert innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. 15 prosent av foretakene er registrert innenfor denne bransjekoden. 14 prosent er registrert innenfor bransjekoden faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. 11,5 prosent var innen varehandel. Uansett hvilken bransje man ønsker å satse i kan disse rådene være gode å ha med på veien:
  1. ENK eller AS? Ikke velg enkeltpersonforetak om du driver med stor risiko. Tenk deg nøye om før du etablerer ANS ellerDA – husk at det er et gjensidig tillitsforhold.
  2. Hovedfokuset ditt børalltid være å øke inntektene og redusere kostnadene.
  3. Sett av nok penger til skatt og moms fra første dag.
  4. Sette bort regnskapet? Bestem deg helt fra begynnelsen av om du har kapasitet og kunnskap til å gjøre det selv.
  5. Tips: Lær deg debet og kredit en gang for alle.
  6. Hold firma- og privatøkonomien strengt adskilt.
  7. Bruk profesjonelle rådgivere. Venner og familie er der for å støtte deg i dine valg, ikke gi avgjørende råd innen forretningsvirksomhet.
  8. Ha gode faktureringsrutiner og bruk inkasso på de som ikke betaler.
  9. Se på hva andre i samme bransje gjør som gir suksess
  10. Tenk langsiktig.
  11. Husk: Du trenger startkapital til firmadriften, men det er like viktig å ha penger i bakhånd til å betale dine private forpliktelser
  12. Sjekk om du har rett på å få tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp som ble uført før du selv ble registrert i merverdiavgiftsregisteret.
  13. Sett deg inn i reglene for skattefradrag ved pensjonssparing for næringsdrivende.
  14. Å drive på egen hånd kan være en utfordring – ta kontakt med en regnskapsfører før ting vokser deg over hodet
Les også: Enkeltpersonsforetak – ikke bare enkelt Kilde: NARF, Vekstra, SSB
0

PREVIOUS POSTSPage 1 of 7NO NEW POSTS