Your address will show here +12 34 56 78
Aktuelt, Landbruk, Lover og regler, Skog, Skogfond
[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”]Skal du søke midler fra skogfond? Da bør du være obs på at skjema LDIR 909 er oppdatert, og at det er innført et strengere “regime” for signering før søknad kan godkjennes. Det er riksrevisjonen som har innført de nye og strengere signeringsrutinene. Feltet som skal signeres finner du nå på BAKSIDEN av skjemaet. Hvis du er medlem av en skogeierorganisasjon, og kjøper deres tjenester i forbindelse med kultivering og foryngelse, så blir det nye skjemaet vedlagt fakturaen derfra. Ferdig utfylt skjema skal deretter innleveres/sendes kommunen for behandling, før utbetaling fra skogfond kan skje. Glommen skog opplyser på sin hjemme side at en stor andel skjemaer i det siste har kommet i retur på grunn av manglende signatur fra skogeier. Dette fører til forsinkelser i behandlingen, og kan i ytterste konsekvens føre til at søknadene ikke blir behandlet innenfor de frister som gjelder for tiltaket. Hvilke frister som gjelder rundt om i landet før å søke utbetaling av skogfond varierer, og du kan sjekke disse fristene for ditt område ved å kontakte landbrukskontoret i din kommune. Link til nedlasting av skjema (PDF) Ordningen med skogfond er regulert av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.  ldir-909-sign[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
0

Aktuelt, Kulturlandskap, Landbruk, Skog, Skogfond
Tre Mange skogeierorganisasjoner opplever at grupper av trær eller enkelttrær oppnår helt andre priser enn hva som er normalt. Årsaken? Hva er din skog egentlig verdt? Den tradisjonelle beregningsmodellen av skog og trær tar utgangspunkt i bestandens salgsverdi minus utgifter til hogst og utkjøring, i tillegg skal det svares avsetning til skogfond og måling av tømmeret. Dette er en enkel og oversiktlig beregning som i 2014 medførte en nettoverdi før skogfond på 250-300 kroner kubikkmeteren avhengig av tømmerkvaliteten (tall fra Glommens årsberetning). Trærne menneskeliggjøres For en økende andel av befolkningen ser det ut som om skogens og trærnes verdi verdsettes i et helt annet perspektiv enn den tradisjonelle verdivurderingen. Det legges til grunn en mer subjektiv, følelsesladet vurdering der trærne måles som «enkeltindivider» knyttet til opplevelser og alternativ verdi. Dette gjør at skogeierne til en viss grad kan ta del i muligheter og tilby produkter som andre er villig til å verdsette langt høyere enn tradisjonelle beregningsmodeller. Volumene er begrenset, men verdiene er voldsomme. Tror trenden vil øke Skogeierorganisasjonene tror at den gruppen av mennesker som er villig til å betale for en mer subjektiv verdifastsettelse bare vil øke i omfang. Da gjelder det å finne nisjene og kunne tilby noe i en innpakning som øker grunneiers verdiskapning der dette er aktuelt og mulig. Kilde: Glommen Skog  
0

tommer vinterPå sin hjemmeside melder Glommen Skog om høy aktivitet i skogbruket. Rekordavvirkning i 2013 førte også til økt avsetning til skogfond, noe som tegner godt for fremtidig skogpleie og planting. De siste par årene har omløpshastigheten på skogeiernes skogfondskonti gått ned med over fire måneder – og gjennomsnittet for bruk av skogfondsmidler ligger nå på 26 måneder. Vi har tidligere skrevet om skogfond, og regler for bruk av dette. Kortere omløpstid på midlene betyr i klartekst at det er høyere aktivitet, og at investeringsviljen i skogbruket er god. En medvirkende årsak er selvfølgelig de umiddelbare skattemessige fordelene ved bruk av skogfond – men det vitner også om at det er optimisme innen skognæringen på tross av nedgang i treforedlingsindustrien i Norge. keep reading
0

sagtommer kurve slfSiste året har det vært en gjennomsnittlig prisnedgang for industrivirke. I desember 2013 endte snittprisen på 305 kr/m3  Dette er en nedgang på 20 kr fra 2012, og vi må ti år tilbake i tid (2004) for å finne lavere pris enn dette. På tross av lavere snittpris har det likevel vært en betydelig prisøkning på sagtømmer. Siste halvår økte prisen på sagtømmer gran med 45 kr, og furu med 55 kr viser statistikk fra Statens Landbruksforvaltning. Dette er en økning på henholdsvis 12% og 15% sammenliknet med 2012. Bedre pris for sagtømmer kan være noe av årsaken til at avvirkningen på lansdbasis økte også i 2013, på tross av lavere snittpris. keep reading
0

LassbærerDet er ikke alltid man ønsker å sitte med overskudd etter en skogsdrift. For eksempel kan det være slik at man etter noen års drift tar sikte på avbruddslikning/gjennomsnittslikning over fem år, noe som er skattemessig fordelaktig. Samtidig er behovet for grøfterensk, markberedning og planting stort etter foregående års sluttavvirkning. Hva gjør man når skogfondkontoen er tom og man trenger midler til skogforyngende tiltak? En god løsning er å ta en liten sluttavvirkning eller tynningsdrift, med maksimal avsetning til skogfond. Til skogfond kan man avsette inntil 40%. Det som avsettes går i sin helhet til fradrag på resultatet av driften. Entreprenørene skal også ha sitt hvis man ikke hugger selv. Dette kan man betale over driften, noe som reduserer resultatet ytterligere. Det er ikke skattefritak på MVA-delen av kostnadene til skogforyngende tiltak. Selv om det er lov å bruke skogfondsmidler til betaling av MVA vil det alltid være mest fordelaktig å betale MVA av ordinær driftskonto og resten av beløpet (eks MVA) fra skogfond. Når man så iverksetter grøfting, markberedning og planting kan man ta midler ut fra skogfondskonto for å finansiere dette. Ved uttak av skogfond blir man kun inntektsliknet for 15% av totalbeløpet, de resterende 85% er skattefrie og vil i tillegg gå inn i skogsregnskapet som en utgift. Bruk av skogavgift gir altså driftsmessig underskudd når inntektene ellers er lave. Her kan du lese mer om skogfond, og hvilke tiltak som er godkjente for uttak av skogfondsmidler: http://www.skogfond.no/om_skogfondet.php
0














Ordningen har som hovedformål å bidra til økt fornybar energiproduksjon, og er fortsatt viktig for skognæringens bioenergisatsing.


Den totale rammen for 2013 er på ca 32,5 mill kr. Det forventes at midlene vil holde ut året.

Skogfondstrekk
Leveranse av energiflis er oppgavepliktig, det betyr at man skal oppgi bl.a volum og bruttoverdi. Ved avvirkning og salg av energiflis er det også pliktig å trekke skogfond, jf skogloven. keep reading
0

Utdrag fra brosjyre – med tillatelse fra Skogbrukets Kursinstitutt Fra og med 2012 er skattereglene endret slik at skogbruksinntekt nesten alltid vil få en marginal beskatning på 39 % eller høyere. Inntekter over 490 000 kr vil få toppskatt og marginal skattesats på 48%. Skogeiere er pålagt av myndighetene å avsette til skogfond ved salg av bar- og lauvtrevirke. Dette gjelder også virke til ved og andre bioenergiformål. Pengene følger eiendommen, og utbetales til skogeier ved investeringer som er godkjente for bruk av skogfond. Skogfond kan også brukes til å dekke egen arbeidsinnsats ved slike tiltak. Skogfondsmidlene trekkes av brutto salgspris av virket, og utgiftsføres i regnskapet. Trekksats er frivillig i intervallet 4 – 40 %. Dette gir skogeieren mulighet til å tilpasse trekket til investeringsbehov og egen økonomi. Dersom ikke skogeier oppgir noe annet, blir satsen automatisk satt til 10 %. Dersom eiendommen har stort behov for opprustning og ungskogpleie vil det være økonomisk fordelaktig med et stort skogfondstrekk. Pengene settes på en egen skogfondskonto for hver eiendom. Skogfondskontoen er ikke rentebærende. Skogfondsordningen forvaltes av skogbruksmyndighetene. Den skattefrie andelen av skogfondet er 85 %. Det betyr at bruk av skogfond til tiltak som gir skattefordel, kun inntektsføres med 15 %. Noen regneeksempler på hvilke utslag dette gir skattemessig finner du ved å klikke på linken nedenfor: Les mer om skogfond, brosjyre fra Skogbrukets Kursinstitutt Tiltak som er godkjent for bruk av skogfond: Med skattefordel • Foryngelse og etablering av skog, herunder felt for juletrær og pyntegrønt • Kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak (unntatt i felt for juletrær og pyntegrønt): ungskogpleie, underskudd ved førstegangstynning, stammekvisting, gjødsling, grøfterensk • Nybygging, ombygging, opprusting og sommervedlikehold av skogsveger • Utgifter med å ta konkrete miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminner og friluftsliv • Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer • Investeringer i bioenergitiltak • Utgifter til skogforsikringspremier, kurs, grensemerking Uten skattefordel • Merverdiavgift (for skogeiere som fører momsregnskap)
0