Arv, Eierskifte, Skatt

Det årlige fribeløpet – ingen arveavgift

Kilde: Skatteetaten pr 9. august 2012. Artikkelen er noe forkortet Hvert år kan du overføre verdier til barn og barnebarn uten at du trenger å betale arveavgift av dette. Det årlige fribeløpet tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp. I 2012 er dette på 39 608 kroner (37 820 kroner i 2011). Du kan gi dette beløpet til hvert av dine barn og barnebarn helt avgiftsfritt, og du trenger heller ikke å opplyse skattekontoret om at disse gavene har blitt gitt. Det finnes likevel unntak det er viktig at man husker på. Unntak for fast eiendom Et viktig unntak i arveavgiftsloven gjelder for fast eiendom. Du kan altså ikke bruke det årlige fribeløpet til å gi bort en andel av eiendommen din. En velkjent ”metode” for mange har vært å gi skattemyndighetene melding om at foreldrenes eiendom, for eksempel en hytte, er overført til barna. Halvparten av eiendommens verdi gis som gave, mens resten skal være gjeld til foreldrene. Denne gjelden krever så mottakeren fradrag for, slik at det bare er halvparten av hyttas verdi som er arveavgiftspliktig. Deretter blir gjelden i tråd med inngått avtale mellom partene ettergitt av foreldrene innenfor fribeløpet hvert år. På denne måten blir fribeløpet brukt til å overføre resten av eiendommen til barna. Slike opplegg er ikke i tråd med regelverket og vil følgelig ikke bli godkjent av skattekontoret. Det gis bare fradrag for gjeld som skal tilbakebetales Gjelden mellom giver og mottaker må være reell for at man skal få fradrag. Dersom giveren og mottaker inngår en avtale som sier at gjelden skal nedskrives hvert år, så er det ikke meningen at gjelden skal tilbakebetales. Dette vil være i strid med reglene om fradrag, og konsekvensen blir at hele eiendommen ansees å være gitt som gave. For at gjelden skal redusere arveavgiftsgrunnlaget må det altså være en reell betalingsforpliktelse som ligger til grunn, og det kan derfor ikke være avtalt på forhånd at gjelden skal ettergis med det årlige fribeløpet. Forutsatt at forpliktelsen er reell er det i utgangspunktet ingenting i veien for å nedskrive gjelden innenfor fribeløpsgrensen. Men dette kan altså ikke avtales på forhånd. Når eiendommen overføres må derfor giver og mottaker avtale at gjelden skal tilbakebetales på ordinær måte. Dersom det viser seg at giver og mottaker ikke har fulgt avtalen, og gjelden er ettergitt kort tid etter at nedbetalingsavtalen har begynt å løpe, kan skattekontoret vurdere saken på nytt og nekte fradraget. Dette med utgangspunkt i at gjelden ikke var reell da den ble stiftet. Andre fribeløp Hver giver kan gi ett fribeløp. Det årlige fribeløpet kommer i tillegg til bunnfradraget på kroner 470 000.

  • Er du gift, kan dere dermed avgiftsfritt dele ut kr 940 000 + Folketrygdens grunnbeløp(G) til hvert barn.
  • Sitter du i uskiftet bo kan du dele ut det samme beløp, men bare halvparten av folketrygdens grunnbeløp.
Bunnfradraget kan du likevel bare bruke èn gang. Dessuten kommer også i tillegg gaver som skal gå til utdannelse og oppfostring. Forskjellen fra det årlige fribeløpet er at disse må brukes opp underveis. For den som mottar arv eller gave kan en også merke seg at slik formuesøkning ikke er skattpliktig inntekt. Verdier over kroner 100 000 (inntektsåret 2011) skal likevel oppgis til skattekontoret med innlevering av selvangivelsen.