Informasjon, NARF, Skatt

Hard beskatning for fordel ved privat bruk av firmabil

Teksten er publisert på vår blogg med tillatelse fra NARF – Hvis vi går et drøyt tiår tilbake var det i mange tilfeller lønnsomt for arbeidstaker å ha firmabil. Siden den gang har det skjedd en betydelig skatteskjerpelse på firmabilområdet, sier Harald Breivik, advokat og kursleder for NARF. I mer enn 15 år har advokat Harald Breivik holdt kurs for NARF om skatte- og avgiftsreglene på lønnsområdet. Samtidig bistår han større og mindre bedrifter når det gjelder gode rutiner for behandling av lønn og bruk av naturalytelser. Det er sjelden han anbefaler bedriftene å etablere firmabilløsninger. Fordelsbeskatning og arbeidsgiveravgift – I små firmaer hvor eier og eneste ansatt gjerne er én og samme person bør man være særlig bevisst på hva man gjør. Hvis man i et slikt firma velger en firmabilløsning vil arbeidstaker blir fordelsbeskattet for ytelsen, mens selskapet vedkommende eier vil måtte betale arbeidsgiveravgift for den samme ytelsen, sier Breivik. Riktignok vil firmabilen bli saldoavskrevet i selskapets regnskaper med 20 prosent årlig (saldogruppe d), men dette er i seg selv sjelden nok til å gjøre løsningen særlig gunstig totalt sett. – For selskapet er det et alternativ å lease firmabilen. Da vil man kunne utgiftsføre leiekostnadene, uten at dette nødvendigvis gjør det lønnsomt, sier Breivik. Han tror mange glemmer å legge inn i regnestykket at leietaker normalt også får en regning for eventuelle småskader og riper når bilen leveres tilbake til utleier etter tre år. I følge Breivik har skatteskjerpelsen på firmabilområdet skjedd på følgende måte: For 20 år tilbake ble arbeidstakere med firmabil beskattet sjablongmessig for privat bruk av bilen 8000 kilometer i året. På nittitallet ble dette først økt til 10 000 kilometer og deretter til 13 000 kilometer. I tillegg ble arbeidstakere med firmabil beskattet for kjøring mellom hjem og arbeid. Bodde man nærme jobben kunne man med andre ord komme relativt sett bedre ut av det enn andre som hadde langt vei til arbeidsplassen. – I 2005 endret man hele firmabilbeskatningen ved at man la bilens listepris til grunn og beskattet firmabilbrukerne for en prosentandel av listeprisen. Beskatningen er den samme uansett om man bruker bilen mye eller lite privat. Dermed blir dette en ordning som er særlig ugunstig for dem som bruker bilen lite privat, forteller Breivik. Kan bli kostbart å ikke innrapportere privat bruk Hvis arbeidsgivers bil kun benyttes i jobbsammenheng, dvs til yrkeskjøring, er denne bruken ikke skattepliktig for arbeidstaker. Hvis arbeidsgivers bil derimot benyttes privat og den skattepliktige privatbruken ikke innrapporteres til skattemyndighetene kan det bli en svært kostbar affære. – De siste årene, synes det å ha vært en økning i antall saker som gjelder dette forholdet. Ofte står striden om de såkalte håndverksbilene. Mange tror feilaktig at man ikke trenger å oppgi privat bruk av varebiler. Det er ikke tilfelle. Brukes varebilen privat skal dette oppgis, og man vil bli beskattet etter de vanlige sjablonreglene for dette, uavhengig av hvor langt man kjører, sier Breivik. Såkalt sporadisk bruksadgang er imidlertid unntatt. For eksempel kan en ansatt låne arbeidsgivers varebil én dag for å kjøre et flyttelass. Skattefritaket for slik sporadisk bruk er imidlertid betinget av at arbeidstaker ikke har adgang til å bruke bilen privat i større utstrekning enn helt sporadisk. Blir man kontrollert og etterlignet for privat bruk av arbeidsgivers bil kan dette få uante store konsekvenser, fordi det er bilens listepris som legges til grunn for beregning av skatter og eventuelt tilleggsskatt. – For to år siden hadde jeg en sak hvor skattepliktig privatbruk av en eldgammel Mercedes ikke var oppgitt. Den faktiske verdien var antakelig rundt 30 000 kroner, men siden listeprisen som ny hadde vært 900 000 kroner ble dette svært kostbart da skattemyndighetene valgte å skattlegge brukeren for tre års privat bruk av bilen, sier Breivik.