En ny rapport fra Bygdeforskning om trender i landbruket 2014 viser at så mange som 22% av norske bønder regner det som sannsynlig at de vil legge ned driften. Økningen fra 2012 har vært på hele 5%, og representerer den største økningen i noen toårsperiode siden tusenårsskiftet. Det er også første gang tallet totalt sett er er over 20%. Videre viser trendrapporten at hele 37% av norske bønder ønsker å øke produksjonen. Dette er det høyeste tallet siden 2008, som var det året med størst optimisme knyttet til utviklingen for norsk landbruk.
Trendrapporten viser flere resultater som kan være en årsak til at utviklingen går denne veien. Hele 59% av bøndene sier at de «ofte» eller «veldig ofte» er bekymret for næringens fremtid. Kun 4% sier at de «aldri» har bekymret seg for utviklingen de siste seks månedene. Bare to av ti spurte er optimistiske med tanke på økonomien i gårdsdriften for de kommende fem år. Sett i dette perspektivet er det kanskje ikke så rart at mange vurderer å legge ned. Landbruket er altså preget av en gjennomgående pessimisme.
Når det gjelder holdningen til landbrukspolitikk er det de som planlegger produksjonsnedgang eller avvikling som er mest FOR en liberalisering av landbrukspolitikken. Bønder med høyere alder, høyere utdanningsnivå og de som bruker mest arbeidstid på gården er mer positive til statlig styring. Generelt har norske bønder et klart ønske om å prioritere grovfôr i egen produksjon, og er klart skeptiske til avhengigheten av importert kraftfôr.
Som en kuriositet i trendrapporten viser det seg at norske bønder føler seg mindre ensomme enn ved tusenårsskiftet. I 2002 var det 38 prosent som svarte at de var enige i påstanden «jeg føler meg ofte ensom som gårdbruker». I 2014 var andelen 29 prosent, og den har ligget stabilt på dette nivået siden 2010.