Informasjon, Landbruk, MVA, Norges Bondelag, Skog, Statsbudsjettet

Økt momsgrense – fordel eller ulempe?

[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”]

Yngve-Holth-Glommen

Næringspolitisk rådgiver i Glommen Skog
Yngve Holth

Regjeringspartiene forhandler i disse dager med samarbeidspartnerne om statsbudsjettet for 2015. Ett av forslagene som diskuteres er økt momsgrense. Fra dagens nivå på 50.000, opp til hele 150.000. Hvis dette blir en realitet, hvilken effekt vil det ha for næringsdrivende i landbruket? I et brev til Stortingets finanskomite og Stortingets næringskomite, ber Akademikerne, Norges Fiskarlag, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag om at beløpsgrensen for mva-registrering opprettholdes på dagens nivå. Dette i følge en artikkel fra Landbruksavisen, publisert 22. oktober. Forskjell på jord og skog? Bondelaget og en rekke andre interesseorganisasjoner er skeptiske til forslaget om økt momsgrense. – Nok en gang nedprioriterer regjeringen de minste produsentene. Dette er synd, fordi disse bøndene er svært viktige i arbeidet med å produsere kvalitetsmat til norske forbrukere, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, i en kommentar til Nationen. Bartnes mener forslaget vil ramme mange i landbruket, og særlig unge i etableringsfasen. Det vil gjøre det dyrere for småbønder å investere hvis momsgrensa økes til 150.000 kroner, sier han. Men er dette en sannhet som gjelder for hele landbruket? Næringspolitisk rådgiver i Glommen Skog, Yngve Holth, er av en annen oppfatning. Han skriver på Glommens webside: – Innledningsvis må man nevne at dersom virksomheten går med overskudd, vil det lønne seg å ikke være registrert for moms. Når man går med overskudd, vil man få lov til å beholde momsen på overskuddet. Så for å slå det helt fast: Går virksomheten med overskudd, er det en fordel å ikke være momsregistrert. Overskudd eller omsetning? Han mener også det kan se ut til at kritikerne og debattantene blander sammen begrepene “overskudd” og “omsetning” når de peker på ulemper for små aktører under etablering. Holth spør: Hvor mange er det egentlig som gjør betydelige investeringer i en startfase og som ikke etter investering oppnår en bruttoomsetning på minst kr 150.000? Jokeren kan selvfølgelig være aktører hvor avgiftsfrie inntekter utgjør en betydelig del av omsetningen, men slike tilfeller har vi ikke i skogbruket, påpeker Holth. De som eventuelt taper på en slik økt momsgrense vil være små skogeiere som ikke vil få avgiftsmessig fradrag for utgifter til vegvedlikehold. Men her viser Holth igjen til hovedpoenget: Dersom virksomheten totalt sett går med overskudd, er det en fordel å ikke være momsregistrert. – Rent praktisk vil økt momsgrense være en betydelig fordel for mindre skogeiere. Dersom avgiftsplikten ikke inntrer før ved kr 150.000, kan man altså avvirke kanskje oppimot 400 m3 uten å måtte tilbakebetale momsen på tømmeroppgjøret. Dette vil virke avvirkningsfremmende. I tillegg vil det opplagt være forenklende, sier Holth[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]