Informasjon, Landbruk, Matproduksjon, Vekstra

Økte konsesjonsgrenser kan gi utfordringer for landbruket

Høner– Grensene for kylling og kalkun skal økes i løpet av våren, fortalte landbruksminister Sylvi Listhaug til Norsk Landbruks journalister på et møte for Fatland-leverandører på Oslo Plaza i midten av mars i år. Det skaper både glede og usikkerhet hos flere kyllingbønder. Eivind Imislund er økonomisk veileder hos Hedemarken Regnskap i Regnskapsførerkjeden Vekstra på Blæstad. Han er også kyllingbonde. Han tror de økte konsesjonsgrensene vil kunne føre til både muligheter og utfordringer – avhengig av hvilket perspektiv man velger å se det fra. Forutsigbarhet viktig for mange – Sannsynligvis vil økningen nå være betydelig, og ikke “bare” nye 20.000 dyr, forklarer han. – Og for nye produsenter som har investert, er det forutsigbarheten som er dilemmaet. I henhold til årsverksberegninger og andre inntektsvurderinger, vil dette ofte knytte seg til konsesjonsgrensene. Dette gjør at de som ligger under grensa da kommer dårligere ut. Kan gå ut over dyrehelsa Imislund er bekymret for at investeringsbehovet vil ta knekken på mange: – I dagens situasjon er det kapitalkostnaden som drar mest. Mot normalt skal det bli mer til arbeid etter hvert som kapitalen blir nedbetalt. Men hva kan vi forvente å se? Stor økning nå, bortfall på sikt? Aktørene vil antakelig måtte “blø” over lang tid for å kunne utnytte investeringen. Det meste vil da ha gått til å betale kapitalen! Er ingen villig til, eller har muligheten til å investere 15-20 millioner kroner i et nytt hus, så kan dette føre til at andre aktører med kapital kommer inn, sier Imislund. Han er også opptatt av konsekvensene for dyrehelsa: – Med dagens struktur klarer vi å ivareta en god dyrehelse. Skulle det oppstå problemer med sykdom, er spredning og smitte lettere å begrense når kyllingproduksjonen er spredt over flere mindre anlegg, enn om man eksempelvis bare har to store, som konsekvensen like gjerne kan bli.

FAKTA Konsesjonsregelverket har gjennom mange år vært et viktig politisk verktøy for å styre utviklingen i de kraftfôrkrevende produksjonene. Norge er et av få land som for enkelte landbruksproduksjoner benytter konsesjonsgrenser som virkemiddel for å spre husdyrholdet på flere produsenter. Dagens konsesjonsgrenser er utformet litt ulikt avhengig av produksjon- og produksjons-former. Det er enten et fast antall (definerte) dyr pr år eller maks antall til ethvert tidspunkt. Arbeidsomfanget for å oppnå konsesjonsgrensene tilsvarer mellom 0,5 og 2 årsverk avhengig av forutsetninger og produksjon. Konsesjonsgrenser som virkemiddel legger ikke begrensinger på norsk totalproduksjon, men bidrar til at den enkelte produsent får redusert mulighet til å ta ut skalafordeler. Produsentenes valg av hvordan en ønsker å drive produksjonen for å nå konsesjonsgrensen, påvirker i stor grad investeringsnivået og risikoen i bransjen. Totalkostnaden for samlet produksjonsvolum blir høyere som følge av mer krevende logistikk av fôr og dyr enn ved færre produksjonssteder. Konsesjonsgrenser kan være en medvirkende årsak til prisforskjellen mellom Norge og våre naboland. Derfor kan utformingen av konsesjonsregelverket ha betydning for hvor stor prisforskjellen blir. (Kilde: KLF, Kjøtt- og fjørfebransjens fagforbund)