Landbruk, Lover og regler, Matproduksjon

Snart forhandlinger med EU

[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”]

European_Economic_Area.svg

Dette er EØS:
EU – Blå stater, EFTA – Grønne stater
Illustrasjon: Wikipedia

Regjeringen går snart i forhandlinger med EU, skriver Bondelaget på sine nettsider. Temaet er basis landbruksvarer i EØS-avtalen, og forhandlingene vil naturlig nok bli fulgt med argusøyne av forskjellige aktører innen primærnæringer og norsk matproduksjon. Blant annet mener bondeorganisasjonene at økt import av matvarer fra EU er den største truselen mot å nå målet for økt norsk matproduksjon. Økt import siste 10 år Likevel – skal vi være med i “det gode selskap” er vi nødt til å akseptere import. Og det er ikke bare nå med landbruksminister fra FrP og en blå-blå regjering denne utfordringen gjør seg gjeldende. Importen av landbruksvarer fra EU har i løpet av de ti siste årene økt fra rundt 13 milliarder kroner til 32 milliarder kroner. Siden 2000 har osteimporten økt fra 3000 tonn til 11 000 tonn. Samtidig har norsk eksport av ost gått ned. Blå-blå dør på vidt gap? I brorparten av siste tiårsperiode har vi hatt rødgrønn regjering, sågar også landbruksminister fra Senterpartiet. Presset fra EU på norske regjeringer for å åpne opp for import er enormt. Den store forskjellen nå er at landets regjering for en stor del er positiv til å avvikle importvernet på en rekke varer. Der man tidligere har holdt døra på gløtt er det tegn som tyder på at døra nå skal opp på vidt gap. Norske landbruksvarer skal “konkurranseutsettes” som Solberg og Listhaug så treffende velger å formulere seg. Norge har liten eksportkapasitet Hva får vi så andre veien – ut av eventuell kvoteøkning på produkter vi selv ønsker å eksportere? Fint lite, mener bondeorganisasjonene. Allerede på dagens nivå har Norge problemer med å fylle eksportkvotene som ligger inne i EØS-avtalen. Norsk landbruks- og matvareproduksjon er rett og slett for liten til at vi har noe spesielt mer å komme med. Norge har i dag om lag 90.000 arbeidsplasser i primærnæring og matindustri. Dette gjør landbruksnæringa til den nest største industrien på fastlandet i Norge. NHO Mat og landbruk er derfor også skeptisk til økte importkvoter og redusert tollvern. Hvordan forhandlingene rundt den såkalte “Artikkel 19-avtalen” vil forløpe er ennå for tidlig å si. Vekstra følger saken. Kilde: Bondelaget.no

Dette sier artikkel 19

Artikkelen slår fast at Norge og EU skal gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer annethvert år. De viktigste elementene i avtalen: Avtalepartene skal ta sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. I lys av resultatet av denne gjennomgangen og innenfor de respektive partene sin landbrukspolitikk skal partene innenfor rammene for avtalen avgjøre videre reduksjoner av enhver form for handelshinder innen landbrukssektoren på gjensidig fordelaktig basis.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]