Endringer i bilavgiftene

Endringer i bilavgiftene

jun 22, 2015

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

New Japanese car waitng for import at Kawasaki sea port , Japan

New Japanese car waitng for import at Kawasaki sea port , Japan

Etter forslaget skal det bli enklere å foreta en individuell verdsettelse av privat bruk av yrkesbiler. Det foreslås også at det ikke lenger skal være redusert fordelsbeskatning når arbeidsgivers bil brukes mer enn 40 000 km i yrket. Det legges også opp til å gjøre det lettere å praktisere bestemmelsen om sporadisk privat bruk av firmabil. Forslagene er sendt på høring.

Modell med bunnfradrag
Forslaget innebærer tilpasninger i særregelen for beskatning av slike yrkesbiler ved at det åpnes for privat bruk utover reisen mellom hjem og arbeidssted, uten at det utløser bruk av hovedregel om firmabilbeskatning etter skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår en sjablongmodell som baserer seg på listepris med et bunnfradrag på 100 000 kroner. Det foreslås ingen reduksjon av beregningsgrunnlaget for el-biler, mens reduksjon i beregningsgrunnlaget for biler som er eldre enn 3 år foreslås videreført som i dag.

Eksempel:

Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.

På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Listepris kr 500 000 – bunnfradrag kr. 100 000 = Nytt beregningsgrunnlag kr 400 000.

Listepris som ny inntil kr 286 000 x 30 % = kr 85 800
Beregningsgrunnlaget over kr 286 000: 114 000 x 20 % = kr 22 800
Skattepliktig fordel = kr 108 600

Alternativ modell med individuell fastsetting
Skattedirektoratet foreslår at skattyter i stedet for modell med bunnfradrag, kan velge en alternativ modell for individuell verdsettelse. Modellen baseres på at all privat bruk av kjøretøy verdsettes ved å benytte én sats som gjelder all privatkjøring. Forslaget innebærer forenkling ved at man slipper å dokumentere privat bruk på kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).
Ved individuell verdsettelse omfatter forslaget krav om pålitelig dokumentasjon ved hjelp av en løsning som registrerer kilometer og dokumenterer kjøring, det vil si elektronisk kjørebok.

Eksempel:

Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Totalt utkjørt distanse for bilen 50 000 km
Dokumentert yrkeskjøring 25 000 km
Resterende distanse = total privatkjøring 25 000 km

Skattepliktig fordel 25 000 km x kr 3,40 = 85 000 kr
De nye reglene får også betydning for eier av enkeltpersonforetak som får tilbakeført kostnader for privat bruk av tilsvarende yrkesbil. Det foreslås at «taket» på tilbakeføring på 75 % av samlede beregnede kostnader videreføres.

Andre foreslåtte endringer

Yrkeskjøring over 40 000 km
Skatteetatens erfaringer fra informasjons-, veilednings- og kontrollarbeid viser at det i mange sammenhenger er uklart hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for en påstand om at yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer. Konsekvensene er av betydning for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift, spesielt om det viser seg at reduksjonen ikke er berettiget fordi yrkeskjøringen er under 40 000 kilometer.

Skattedirektoratet foreslår derfor å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som bruker bilen mer enn 40 000 kilometer i yrket.

Sporadisk bruk
Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning. Får den private bruken et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder hovedregelen om firmabilbeskatning i skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår nå at det innføres en kvantitativ størrelse som vilkår for lett å kunne ta stilling til sporadisk bruk. Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager med faktisk bruk per år, og en sammenlagt privat kjørelengde på høyst 1 000 kilometer anses som sporadisk. Begge vilkår må være oppfylt for at bruken anses som sporadisk.

Høringsfrist

Forslagene skal ut på høring med høringsfrist 3. august 2015. Det vil ta noe tid før det konkrete forslaget kommer til Stortinget og før de eventuelle nye reglene kommer til anvendelse.

 

Kilde: Sticos

 

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Robotene inntar arbeidslivet

Robotene inntar arbeidslivet

jun 22, 2015

Robo girls witj outstretched handOmstilling var et av gjennomgangstemaene under årets store lederdag, i regi av Infotjenester og NHOs Næringslivets skole.
Blant dem som snakket om norsk næringslivs evne til omstilling, var NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
– Vi går inn i det som gjerne omtales som industri 4.0. Det er en ny fase hvor teknologien blir stadig mer intelligent og kan erstatte nye områder av det vi mennesker har gjort tidligere. Det vil by på mange positive muligheter, men det gir også utfordringer. Vi må unngå et todelt arbeidsliv hvor noen henger med og noen faller ut, sier Skogen Lund.

Robotene kommer
Forfatter og astrofysiker Eirik Newth sa i sitt foredrag at vi må være forberedt på at maskinene i stor grad vil forandre måten vi jobber på i årene som kommer. Han la særlig vekt på at næringslivsledere må følge med på den utviklingen som skjer.
– Den teknologiske revolusjonen vi har opplevd de siste 30-50 årene er på ingen måte over. Det er mange forskere som mener at den neste store bølgen kommer til å transformere måten vi jobber på. Det er viktig å ha med seg, sier Newth.
Han peker på det som nå skjer i tranportsektoren med utvikling av selvkjørende biler, som veldig interessant. Det handler om avansert teknologi og avanserte systemer som kan komme til å erstatte en type arbeidskraft som ingen trodde var mulig å erstatte for bare noen år siden.
– Vi ser at maskinene kommer, og det må begynne å forberede oss på, sier Newth.

Grunn til optimisme
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre mener Norge er svært godt rustet for å håndtere omstillingen som vil være nødvendig i årene som kommer.
– Hvis det er noe land som kan peke på en 100-årshistorie med utrolig omstilling, så er det Norge, sa Støre i sitt foredrag.
Støre mener næringslivet og myndighetene sammen har gode forutsetninger for å legge grunnlaget for morgendagens bedrifter.
– Det er en oppskrift som har fungert før, som jeg tror kan virke igjen. Vi vet ikke hvilke bedrifter som kommer, men vi har gode forutsetninger for å skape dem. De neste 15 årene blir utrolig spennende for Norge, sier Støre.

Også positive utsikter
Det har den siste tiden vært mange negative nyheter knyttet til kutt i oljeindustrien. NHO-direktør Kristin Skogen Lund har stor tro på at vi kan håndtere også denne omstillingen.
– I dag fikk vi noen positive tall som viser at norsk økonomi ikke flater så mye ut som man trodde. Det skyldes at vi har en vekst på andre områder, som vi ikke har hatt på lenge. Det er kanskje et tegn på at omstillingen fungerer. Norsk næringsliv er virkelig kjent for at vi har klart å omstille oss mange ganger før. Vi har hatt det godt en stund nå, så vi er kanskje litt mer uvant med omstilling enn vi har vært tidligere, men jeg er helt sikker på at vi skal klare det igjen, sier Skogen Lund.

Kilde:Infotjenester

Regnskapsførerne med tilfredse kunder

Regnskapsførerne med tilfredse kunder

jun 22, 2015

Happy young businessman reading paperwork at desk in office
EPSI Norge har publisert resultater fra en ny studie av revisjons- og regnskapsbyråene i Norge. Resultatene viser at begge bransjene har både godt tilfredse og lojale kunder.

I sin pressemelding uttaler daglig leder Fredrik Høst i EPSI Rating Norge at to av tre norske bedrifter er meget godt tilfreds med sine revisorer og regnskapsførere, og fremstår som et godt eksempel på hva som er mulig i bedriftsmarkedet. – Tilfredsheten med regnskapsførere er et stjerneeksempel på hva som er mulig, sier han.

Innfrir forventninger
EPSI Norge dokumenterer at forventningene norske bedrifter har til både revisjons- og regnskapsbyråene er meget høye. Samtidig er det tydelig at leverandørene yter høy kvalitet både i sitt arbeid og i den servicen de yter overfor sine kunder og på den måten langt på vei innfrir kundenes forventninger. – Kundene forteller om at det er enkelt å være kunde, sier Høst.

Daglig leder hos Regnskapsførerne Vekstra, Endre Jørgensen, synes naturlig nok at dette er hyggelig lesning. – Det viser at man gjør mye godt kundearbeid. Men det er viktig å ikke bli selvhøytidelig av slike målinger. Det skal alltid være noe å strekke seg etter, påpeker han.

Regnskapsførere med fremgang på kundetilfredsheten
Regnskapsførere kan også i år notere seg en fremgang. De oppnår en kundetilfredshet på 76,4 i denne målingen. – Regnskapsførerbransjen er én av få bransjer som har en kundetilfredshet på over 75 noe som betyr at kundene i snitt er meget tilfreds med sine leverandører, forteller Høst.

Tilfredsheten med regnskapsførerbransjen har blitt målt siden 2012, og denne målingen ga det beste resultatet som er målt disse fire årene.

Tilbakegang blant revisjonsbyråene
– Tallene fra denne studien viser at den gjennomsnittlige kundetilfredsheten blant revisjonsbyråene også i år går noe tilbake, dog så er en indeksverdi på 74,1 fortsatt et godt resultat, avslutter Høst. Studien viser at tilbakegangen både gjelder for de større revisjonsselskapene og for de mellomstore/mindre revisjonsselskapene.

Sammenlignet med øvrige målinger i bedriftssegmentet så ligger bransjesnittene for både regnskap og revisjon høyt.

Kilde: EPSI Norge