Rekordmåneder for hogst

Rekordmåneder for hogst

Januar og februar vært rekordmåneder når det gjelder hogst. Da er det gledelig at også driftsresultatene stort sett går i pluss, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider. – Allskog har gjort en helomvending og leverer i 2016 det beste resultatet på 20 år. AT Skog ser også ut til å ha regnet bedre på utgifter og inn- tekter i 2016 enn året før. Mjøsen varsler om full fart, både for hogst, planting, ungskogpleie og gjødsling. At det skjer ting på skjøtselsiden, gir optimisme også for fremtidsskogen, skriver Norsk Skogbruk. – Glommen og Nortømmer leverer også positive resultater. Vestskog kan melde om stor aktivitet til den kanten av landet å være, med bruk av nye kaianlegg blir de også kvitt varene. Merhogst av sitka og også bedre betalt for denne er dessuten gledelige nyheter og kan kanskje være med å vise dette treslagets fortreffelighet på rette planteplasser. Unntaket er Viken som heller ikke i år klarer positivt driftsresultat. – Med optimistiske vibber i naboland og på verdensbasis, bør norsk skogindustri nå gis sjansen til å henge seg på. Vi er så vidt i gang. Et politisk puff blir ikke feil, mener Line Venn i Norsk Skogbruk. Les hele saken her!

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

I 2016 og 2017 er det gjort flere store endringer i reglene for skattlegging av inntekter fra skog. Skatteetaten har tatt høyde for at det kommer en del spørsmål som følge av endringene. En av endringene er at gjennomsnittslikningen er erstattet med tømmerkonto.

Norsk Skogbruk skriver at dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom. Den nye ordningen vil, som gjennomsnittslikningen, ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.

En overgangsordning

Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. Der beregner man slik: Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider.

Gevinst – og tapskonto

Den nye tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet, skriver Norsk Skogbruk.

Her kan du lese ofte stilte spørsmål og svar vedrørende inntekter fra skog.

Les hele saken om tømmerkonto fra Norsk Skogbruk

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Skal du tilby innkvartering til ansatte?

Skal du tilby innkvartering til ansatte?

Mange arbeidsgivere tilbyr innkvartering til sine ansatte, spesielt om det gjelder sesong – eller prosjektarbeidere. Da er det på sin plass å sette seg inn i hva som er regner som forsvarlig innkvartering. Loven stiller nemlig strenge krav om utforming, innredning og vedlikehold. Standarden skal også være på høyde med teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen. Her er det Arbeidstilsynet skriver om forsvarlig innkvartering: Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende. Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen. Som hovedregel skal arbeidstaker ha:

  • eget soverom med vindu som kan åpnes
  • oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.
  • tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.
  • vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær
  • sted for oppbevaring og tilberedelse av mat
  • garderobe eller skap til oppbevaring av tøy
  • stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler
  • ren og ryddig innkvartering

Når arbeidsgiver skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig. Soverom Soverom bør være plassert slik at brukerne blir minst mulig forstyrret og bør ikke ha gjennomgang til andre rom. Soverommet skal ha vindu som kan åpnes. Som hovedregel skal arbeidstaker innkvarteres i enkeltrom. Dette gjelder særlig dersom arbeidstakeren skal bo på stedet i lengre perioder. Muligheten for tilstrekkelig hvile er viktig for å kunne restituere seg. Dette har direkte betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Hensynet til privatliv er i tillegg viktig. Hvile og privatliv er vanskelig å oppnå dersom man ikke har et sted man kan trekke seg tilbake til. Det er vanligvis ikke nok at arbeidstakere disponerer rommet alene deler av døgnet, for eksempel der arbeidstakerne arbeider på to skift, og den ene arbeidstakeren er på jobb mens den andre sover. Dobbeltrom kan kun brukes hvis det er snakk om et kortvarig opphold. Rommet må da være stort nok og det skal være et tilstøtende oppholdsrom. Brannsikkerhet Elektriske anlegg, brannvarslere og brannslokkingsutstyr skal oppfylle gjeldende lovgivning. Det elektriske anlegget må være dimensjonert for antall beboere og bruken av elektronisk utstyr. Det må være rømningsveier og nødutganger. Når vindu ikke kan benyttes som rømningsvei, må det være to alternative rømningsveier fra hvilerom og soverom. Husordensregler Når flere arbeidstakere deler innkvartering er det hensiktsmessig å ha husordensregler. Disse skal utarbeides sammen med arbeidstakerne som er innkvartert. Husordensreglene bør inneholde regler om:

  • Renhold og ryddighet
  • Tider for når det skal være ro
  • Røyking
  • Vasketider for klær
  • Fordeling av oppgaver
  • Adgang til å ha gjester
  • Alkohol

Listen er ikke fullstendig og må tilpasses behovene i den enkelte innkvarteringen. Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering gi pålegg om at det skal utarbeides husordensregler. Husleie Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn med størrelse på husleie. Unntaket er når dette følger av allmenngjøringsforskrifter. Trekk i lønn for husleie kan ikke gjøres uten at det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når arbeidsgiver ikke eier boligen Arbeidsgiver som leier en bolig og stiller denne til rådighet eller tilbyr eller organiserer innkvartering, må også oppfylle kravene til innkvartering over. Dersom arbeidsgiver bistår arbeidstaker med å skaffe innkvartering og leieforholdet er mellom utleier og arbeidstaker, må det vurderes konkret om innkvarteringen kan sies å bli stilt til rådighet av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ha en viss tilknytning til innkvarteringen eller utleier av denne. Reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiver kun formidler kontakt med én eller flere utleiere. Kravene gjelder uavhengig av om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som betaler for innkvarteringen. Arbeidstilsynets rett til å kontrollere innkvartering Arbeidstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. Dette inkluderer innkvartering når denne stilles til rådighet av arbeidsgiver. For arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale vil det kunne gjelde tilleggskrav til innkvarteringen ut over lovens krav. Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn etter tariffavtalene. Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet til at innkvarteringen som tilbys arbeidstakerne er fullt forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. I slike tilsyn samarbeider Arbeidstilsynet ofte med andre aktuelle etater, som brannvesenet og andre kommunale myndigheter. Tilsyn kan være både varslet på forhånd eller uanmeldt. Dersom inspeksjonen ikke er varslet på forhånd, vil Arbeidstilsynet forsøke å kontakte arbeidsgiver per telefon fra innkvarteringsplassen. Tilsynet gjennomføres ved en befaring av innkvarteringen. Under tilsynet vil Arbeidstilsynet ha samtaler med arbeidstakerne og arbeidsgiver, dersom arbeidsgiver har mulighet til å være til stede. Kontrollen gjennomføres uavhengig av om arbeidsgiver kan være til stede. Arbeidstilsynet vil alltid sende en tilsynsrapport til arbeidsgiveren etter tilsynet. Dersom det avdekkes ulovlige boforhold, vil Arbeidstilsynet normalt fatte vedtak som pålegger arbeidsgiver å rette opp de ulovlige boforholdene innen en oppgitt frist. Dersom virksomheten ikke oppfyller pålegg om retting innen fristen, kan Arbeidstilsynet:

  1. Ilegge tvangsmulkt
  2. Vedta å stanse bruken av innkvarteringen

Det kan også være aktuelt å kontakte huseier og informere om eventuelle mangler ved innkvarteringen etter tilsynet. Dersom det er avdekket grove brudd på bestemmelsen om innkvartering, kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde arbeidsgiver til politiet. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen.

Er du klar over dine plikter som styremedlem?

Er du klar over dine plikter som styremedlem?

Mange som påtar seg rollen som styremedlem, er ikke klar over sine plikter som styremedlem eller hva konsekvensene vil bli dersom disse ikke overholdes. I verste fall kan man bli erstatningsansvarlig. Styremedlemmer er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Men når oppstår erstatningsansvar og hvor kostbart kan det bli?

  • Noen må ha blitt påført økonomisk tap, enten ansatte, kreditorer eller aksjonærer. Dette skjer for eksempel selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Handlingen fra styremedlemmets side må ha vært forsettlig eller uaktsom.
  • I utgangspunktet kan styremedlemmer bli pliktig til å erstatte ethvert tap de som styremedlemmer har påført andre.

Typiske forhold som kan utløse objektivt ansvar (uaktsomhet)

  • Unnlatelse av å sette opp planer og budsjetter (dersom en viss virksomhet, slik at dette er nødvendig, jf. Aksjeloven § 6-12)
  • Uaktsomhet i forbindelse med fastsettelse av planer og budsjetter
  • Ikke holdt seg orientert om økonomisk stilling
  • Ikke holdt seg orientert om virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
  • Ikke handlet, eller handlet for sent, når selskapet ikke har forsvarlig egenkapital eller likviditet og handleplikt inntrer etter Aksjeloven § 3-5, jf. Aksjeloven § 3-4.

Hva er egentlig styrets plikter? Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal

  • Sørge for forsvarlig organisering
  • Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
  • Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Kort sagt: Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Les hele saken på Sticos.no