[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Eggprodusenter er blant årets tapere
Årets landbruksoppgjør kom i havn relativt smertefritt. Både regjeringen og bondeorganisasjonene sier seg fornøyde med resultatet, og det hele ble løst ved forhandlingsbordet før fristens utløp. Likevel er det både vinnere og tapere i årets oppgjør.
Avtalen innebærer en gjennomsnittlig økning pr årsverk i landbruket på 31.000 kr, men hvordan dette slår ut rent praktisk er avhengig av hva du produserer. Forskjellen mellom de ulike sektorene er relativt store.
De klare vinnerne er bønder som produserer korn og poteter. Her viser beregninger at man kan forvente en gjennomsnittlig økning på rundt 53.800 kr. Beregningen er gjort ut i fra et snitt på 336 mål kornproduksjon. Det var en forutsetning under årets forhandlinger at kornbøndene skulle komme best ut, noe de også har gjort.
Storfe kommer også godt ut i årets oppgjør. Beregninger med utgangspunkt i et bruk med 28 ammekyr gir en inntektsøkning på godt og vel 30.000 pr år. Det blir blant annet innført et nytt kvalitetstilskudd på kr 3,70 pr kilo for slakt som har kvalitetsklasse O eller bedre.
Taperne i årets oppgjør er i hovedsak produksjoner der drifta i stor grad er basert på kraftfôr. I årets oppgjør er det lagt til grunn en prisøkning på 7 øre pr kg kraftfôr. Det er blant annet her man henter inn økningen i kornprisene.
Dårligst ut kommer de som driver med produksjon av svin og egg. Disse brukene må faktisk regne med en reell nedgang i inntektene. Gårdsbruk med en kombinasjonsdrift på egg/svin og korn vil få en redusert inntekt på mellom 6.000 og 7.000 kr.
Departementet sier at det likevel ligger til rette for økte inntekter for disse produksjonene ved bedre markedsbalanse og mer effektiv produksjon.
Les mer dyptgående artikkel fra norsklandbruk.no[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]