Jordstatistikken lyver, skriver Ingrid Tenge i en kronikk som er gjengitt på nettsiden til Skog og Landskap. Paradokset er dette: De siste tiårene er stadig større arealer av matjord bygget ned som følge av veiprosjekter og regulering til bolig- og næringsbygg. Årlig bygges det ned ca. 10 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner. Likevel sier statistikken at vi fortsatt har om lag 3% landbruksjord i Norge. Til alt overmål har faktisk arealet økt de siste årene. Hvordan kan dette ha seg?
Tallene til Statistisk Sentralbyrå (SSB) bygger i stor grad på opplysninger fra søknader om arealtilskudd. Tidligere var det blant annet et krav om at beitearealer måtte gjødsles, for at det skulle bli klassifisert som jordbruksarealer og kvalifisere til arealtilskudd. På slutten av 90-tallet gikk man bort i fra dette kravet, og dermed ble store beitearealer innlemmet i statistikken for arealtilskudd.
Resultatet ble at Norge tilsynelatende fikk et større jordbruksareal, selv om stadig mer matjord ble bygget ned og asfaltert. De beiteområdene som nå er med i statistikken var sannsynligvis i bruk også FØR endringene i regler for arealtilskudd. Forskjellen ligger i at beiteområdene ikke var registrert som jordbruksareal, med de gamle reglene for gjødsling.
De beiteområdene som nå er med i det totale arealet egner seg i liten grad til dyrking av korn eller grønnsaker. Dette er den direkte årsaken til at de aldri har blitt dyrket i utgangspunktet. Vi kompenserer altså for nedbygging av matjord med å ta inn dårligere jord i statistikken. Det kan se pent ut på papiret, men er ikke egnet til annet enn å gi en falsk trygghet. Graden av Norsk selvforsyning (egenprodusert mat) har aldri vært lavere enn nå, selv om alle regjeringer de siste tiårene har påstått at Norsk selvforsyning er prioritert.
I debatten om jordvern er det viktig å vite at begrepet jordbruksareal rommer arealer av svært ulik kvalitet, fra bratte og steinete husdyrbeiter til store, flate åkrer med tykk matjord. Jordbruksstatistikken skjuler en gradvis forskyvning av jordbruksarealet fra de mest produktive områdene til mer marginale arealer.