Er du i ferd med å starte næringsvirksomhet i Norge, kan det være en utfordring å finne ut av hvilken organisasjonsform som vil være mest hensiktsmessig for deg. Her kan du lese litt om organisasjonsformen Enkeltpersonforetak.
Skal du starte næringsvirksomhet, kan du velge mellom fire forskjellige organisasjonsformer; aksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og samvirkeforetak. Det er lurt å tenke nøye gjennom hvilken organisasjonsform som passer – det valget du gjør vil senere ha betydning i forhold til ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter.
Les også: Enkeltpersonforetak eller AS – slik avgjør du valget
Enkeltpersonsforetak er en organisasjonsform hvor en fysisk person, står ansvarlig for en næringsvirksomhet. Det betyr at han eller hun har fullt økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld og forpliktelser.
Noe som også betyr at foretaket ikke kan overføres til andre, siden det er knyttet til eierens person.
Hvem kan opprette et ENK?
I hovedsak er det slik at du må være myndig, altså 18 år, og foretaket må ha adresse i Norge.(Du finner unntak fra regelen her) Du trenger ikke å være bosatt i Norge. Er du ikke norsk statsborger, men er EU/EØS/EFTA-borger så kreves et D-nummer utstedt av godkjent rekvirent. I dette tilfellet vil rekvirenten være Brønnøysundregistrene.
Registrerer du enkeltpersonforetaket i Enhetsregisteret, får du et organisasjonsnummer. Registreringen er gratis.
Du kan også registrere foretaket i Foretaksregistret, registeret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv. Denne registreringen er gebyrbelagt, men ikke påkrevet. Har du flere enn fem ansatte, MÅ du registrere det i Foretaksregisteret. Da får du også en firmaattest.
Les også: Slik går du fram når du skal starte enkeltpersonforetak
Regnskap
Du har ingen revisorplikt eller plikt til å bruke regnskapsfører når du har opprettet enkeltpersonforetak, men det kan være smart å sjekke om du kan nok til å føre regnskapet selv. Føler du deg usikker, er det fornuftig å avtale et møte med en potensiell regnskapsfører, for å se hva de kan hjelpe deg med og hvor mye dette vil koste.
Husk: Du er bedre tjent med å bruke tiden din til å gjøre det du er god på, enn til å streve med noe andre er eksperter på!
Skatt
Ta kontakt med skattekontoret og få ordnet med forskuddsskatt (4 ganger/år). I forkant av dette er det viktig å ha gjort en del undersøkelser og ha en mening om hvor mye man tror man kommer til å tjene. Lag et driftsbudsjett og et likviditetsbudsjett for å få en oversikt. Får du problemer med å betale fordi du har vært for optimistisk i forhold til hvor mye du trodde du kom til å tjene, er det mulig å endre grunnlaget for forskuddsskatt, slik at du betaler mindre. Opprett en konto for drift og en for skatt og eventuelt moms, da har du full kontroll og det er enklere for en eventuell regnskapsfører å få oversikt.
Les også: Slik beregnes skatten for selvstendig næringsdrivende.
…og så kommer Selvangivelsen og Næringsoppgaven..
Tjente du mindre enn 50 000 kroner? Dette betyr at du er fritatt fra å levere Næringsoppgave 1 (RF-1175) og kun trenger å levere hovedskjemaet: Selvangivelse for næringsdrivende mv. (RF-1030). Er du fritatt fra å levere næringsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt. Du må likevel dokumentere alle dine inntekter og kostnader. Denne dokumentasjonen må du oppbevare i 10 år.
Les også: Selvangivelse: Fritak fra å levere næringsoppgave i ENK?
Har du flere spørsmål om enkeltpersonforetak eller det å starte egen bedrift? Finn Vekstrakontoret i ditt nærområde og ta kontakt!