Your address will show here +12 34 56 78
Aktuelt, Dokumentasjon, Faktura, Informasjon, Næringsdrivende, Nyheter
Patentstyret advarer mot falske eller misvisende tilbud eller fakturaer fra inn- og utland knyttet til varemerker og patenter. Opplysninger om varemerker, patenter og design er offentlig tilgjengelig. Dermed er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Denne muligheten er det dessverre flere som benytter seg av. Svindler både små og store Noen av disse selskapene har svindlet små så vel som store selskaper. Store norske selskaper som Coop, NetCom, Haribo og Reitan Convenience skal ha blitt forsøkt villedet til å betale tusenvis av kroner for mye for varemerkene sine. Spesielt advarer Patentstyret mot «Varemerke-organisasjonen AS», som de flere ganger har anmeldt til politiet. – Mange tror at denne privatdrevne virksomheten krever inn offentlig avgift og at betaling må skje til dem for å unngå at rettigheten opphører. Vi presiserer at «Varemerkeorganisasjonen AS» ikke representerer Patentstyret og heller ikke handler på vegne av en offentlig myndighet, opplyser de på sine nettsider. Har laget oversikt over svindelselskaper Patentstyret har laget liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter. – Listen er ordnet kronologisk, det vil si i den rekkefølgen vi har mottatt informasjon om deres virksomhet, opplyser de. De deler også informasjon fra internasjonale aktører som jobber med bekjempelsen av slik svindel, samt hvilke aktører som faktisk sender ut rettmessige krav. Hva gjør du om du har mottatt en falsk faktura? Kort og greit: Dersom det avdekkes at det er falsk faktura, anmeld saken til politiet og legg ved fakturaen. Send varsel, med kopi av faktura til Varslingslisten.no Se listen som Patenstyret har laget Liste for FAKTURASJEKK
0

Aktuelt, Næringsdrivende, Nyheter, Regnskap, Vekstra
Hvitvaskingsloven trådte i kraft 15. april 2009. Loven pålegger finansnæringen å foreta kundekontroll for å forsikre seg om at deres kunder ikke misbruker det finansielle systemet til å hvitvaske penger. Det finnes mange måter å hvitvaske et utbytte på. Noen metoder er enkle; utbytte settes inn på konto til venner og slektninger for så å bli tatt ut kontant, veksles og smugles kontant til utlandet, eller benyttes til kjøp av dyre forbruksgjenstander som biler, klokker, elektronikk. Andre metoder er mer avanserte. Utbytte kan for eksempel kanaliseres inn i en næringsvirksomhet, for eksempel ved fiktive salg eller ved at kostnader holdes utenom regnskaper og dekkes av utbytte fra straffbare handlinger, for senere å tas ut av virksomheten som tilsynelatende lovlig overskudd. Høy strafferamme for hvitvasking De mest avanserte hvitvaskingsmetodene gjennomføres ofte ved hjelp av profesjonelle forvaltere, hvor finansielle transaksjoner i flere ledd gjør det vanskelig å følge pengene, samtidig som eierskap tilsløres ved bruk av typiske skatteparadisselskaper. En forholdsvis ny metode er kjøp og salg av kryptovaluta som gjør tradisjonelle, sporbare bankoverføringer unødvendige. Hvitvaskingslovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller tilknytning til terrorhandlinger. Finansnæringen må være i stand til å dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at man oppfyller lovens krav til løpende oppfølging av eksisterende kundeforhold. Kredittilsynet har hjemler til å gripe inn overfor virksomheter som ikke følger lovens krav. Hvitvasking kan i visse tilfeller straffes med fengsel opptil 15 år, uavhengig av om hvitvasker selv har tjent noe på handlingen. Kunder må være forberedt på å gi flere opplysninger Finansinstitusjoner som bank og forsikring er pålagt å stille spørsmål som avdekker privatpersoners eller bedrifters bruk av finansielle tjenester. Sentralt i dette arbeidet ligger det å kjenne kunden og opphavet for pengene som passerer gjennom systemene man administrerer. Finansinstitusjonen må blant annet kjenne til formålet med kundeforholdet. Både privatkunder, bedriftskunder, nye kunder og eksisterende kunder må derfor være forberedt på å avgi mer informasjon enn de er vant med, i tillegg til å kunne legitimere seg på vanlig vis. Får finansinstitusjonen ikke et tilfredsstillende svar på sine spørsmål, kan det hende at de nekter å utføre den forespurte tjenesten, med all rett. Bekjempelse av hvitvasking Det er Enheten for finansiell etterretning (EFE) i ØKOKRIM som har i oppgave å motta og analysere meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige. Dette kan være banker, pengeoverføring-foretak, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og så videre. Resultatet formidles til politidistrikter, særorganer, utenlandske politimyndigheter og norske kontrollmyndigheter, som har den utøvende oppgaven. Finansnæringen har laget et hefte som er ment å gi et lite innblikk i denne problematikken, hvilke typer kriminell aktivitet som truer, hvordan man jobber mot den og hva det krever av ressurser. Ny og strengere lov i 2018 Det er ventet at en ny lov om hvitvasking vil tre i kraft i løpet av 2018. Denne er basert på utredningsarbeid gjort i løpet av 2016 og foreslår blant annet tiltak i forhold til digitale penger. For finansnæringen er det blant annet verdt å merke seg at det foreslås innført et nytt strengt sanksjonsregime hvor kontrollmyndigheten kan ilegge øverste ledelse i rapporteringspliktige virksomheter, som for eksempel finansforetak, advokater og revisorer store bøter (overtredelsesgebyr) for grove og gjentatte brudd på regelverket. Lovdata: Forskrift om tiltak mot hvitvasking Kilder: Finansnorge.no, Økokrim, Hvitvasking.no
0

Aktuelt, Informasjon, Innovasjon, Næringsdrivende, Regnskap, Vekstra
Autorisert regnskapsfører og assisterende daglig leder hos Vekstra Elverum, Sverre Mære, melder om et svært positivt år når det gjelder løsninger for elektronisk bilagsflyt: – Vår leverandør Duett AS har tatt kvantesprang i utviklingen av regnskapssystemet vårt. Nå har vi løsninger som tilfredsstiller nesten alle behov. 
Høsten 2016 var første gang Vekstra kunne tilby totalpakka med full elektronisk bilagsflyt via regnskapssystemet Duett. En del som brukte Duett fra før, gikk da over til denne løsningen. – Vi er fornøyd med prosessen så langt, og har mange gode argumenter for at dette er den beste og enkleste måten å gjøre regnskapet på, forteller Sverre. – Nå jobber vi intenst med å få alle våre medarbeidere inn i den nye, elektroniske hverdagen. Det er viktig for både kundene våre og oss. Vi planlegger at alle våre medarbeidere skal kunne svare på spørsmål og stille opp når noen tar det digitale valget!
Elektronisk bilagsflyt – hva innebærer det? – Elektronisk bilagsflyt betyr at all informasjon og dokumentasjon i regnskapet sendes elektronisk mellom involverte aktører. Dette kan for eksempel være bankforbindelsen din, de du sender fakturaer til, de du mottar fakturaer fra og det offentlige. Avhengig av hvilken metode som benyttes vil regnskapssystemet automatisk registrere bilagene på riktig måte. Fordeler når regnskapet er ferskvare Den elektroniske automatiseringen betyr blant annet at regnskapet ditt alltid vil være ferskvare – mot slik det var når regnskapsføreren din fikk permen med bilag og måtte taste bilagene inn manuelt. – Det kan ha store konsekvenser for økonomiske valg i en bedrift, forklarer Sverre. – For eksempel det å kunne ta med et oppdatert regnskap i banken for å dokumentere likviditet om man skal søke om midler.  Det kan være avgjørende, påpeker han. – Dessuten er det et ypperlig styringsverktøy og gir svar på spørsmål det ikke vanligvis er så lett å finne ut av: Hvor mye MVA ligger bedriften an til å måtte betale? Hvordan ligger vi an i forhold til budsjettet, til fjorårets budsjett? Her er det mye informasjon å hente! Man kan sortere på næringer og virksomheter, ta ut prosjektregnskap og kostnadsregnskap. Mulighetene er utallige og spennende for de som ønsker å utnytte det maksimalt. Gir billigere regnskapstjenester – på sikt Man kan neppe konkludere med at det har en umiddelbar reduserende effekt på din bedrifts kostnader når det gjelder bilagsregistrering og grunnleggende regnskapstjenester, men vi forventer etter hvert at denne delen av innhenting av regnskapsdata blir rimeligere. – Det er først og fremst et spørsmål om hva man vil ha igjen for det, sier Sverre. – Først vil det være kostnader forbundet med digitaliseringen, som når det gjelder andre investeringer man håper å få noe igjen for. Men husk at regnskapet er mer enn svaret på: Hva kan jeg få fradrag for? Det er mer enn skatt og MVA, påpeker han. – Regnskapet er et planleggings- og analyseverktøy. Er det ikke like viktig å få svar på: Er det jeg driver med, lønnsomt? Er svaret på dette spørsmålet allerede nå ja, så burde bedriften definitivt investere i elektronisk bilagsflyt, smiler Sverre. Det enkleste er det beste – men krever nye rutiner Han forteller at alle de ansatte i Vekstra Elverum er svært nysgjerrige og ivrige etter å lære alt om elektronisk bilagsflyt. – Man skulle kanskje tro at de fleste regnskapsførere var litt tilbakelente og mulig motvillige til endring, men vi opplever faktisk det motsatte her hos oss. Heldigvis! Kanskje fordi vi har en kultur der det er naturlig å skulle lære nye ting og følge med på utviklingen? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er strategien hos oss er klar og tydelig: For å kunne være en del av Vekstra, skal man kunne gjøre jobben som kreves! Kunder i endring og utvikling Også kundene må sette seg inn i en ny måte å gjøre ting på: – For eksempel så bør man be om EHF-faktura fra leverandører, og tilbyr de ikke det, så kan de sende den som PdF- fil direkte i regnskapssystemet via e-post. Det er også mulig å scanne eller fotografere papirfakturaer for så å sende på samme måte, forklarer Sverre. – Alt skjer via regnskapssystemet. Man attesterer, godkjenner og betaler regningene der, og ikke direkte i banken, fortsetter han. – Det er litt å sette seg inn i, men i dagens digitale virkelighet så har kunden også helt andre forventninger til hva som skal være mulig. Automatikk og informasjonsflyt er ikke noe nytt. Det er en stor fordel å ha med både timelister og hele regnskapet i lomma, via mobiltelefonen din! Han er optimist på vegne av alle, både «gamle» og nye kunder som ønsker å ta dette i bruk: – Vi lover å gi grundig opplæring og ønsker å være gode støttespillere i denne prosessen, avslutter han. Ønsker du å vite mer om elektronisk bilagsflyt? Ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor!
0

Aktuelt, Informasjon, Næringsdrivende, Rådgivning
De færreste økonomiske kriser oppstår fra den ene dagen til den andre. Der styret ellers ville ventet med å innhente ekstern rådgivning for å se an utviklingen, kan både regnskapsfører og revisor være pådrivere for å synliggjøre nødvendigheten av å innhente rådgivning mens det fremdeles er mulig å gjøre en snuoperasjon. Det er  advokat Anne Gro Enger og advokat Henrik Schumann Sager som kommer med denne anbefalingen. – Vi vil påstå at dersom flere virksomheter fikk og søkte råd i tide, ville antallet vellykkede snuoperasjoner i vanskelige tider øke betraktelig. Jo tidligere virksomheten innser at det er nødvendig å fremforhandle et resultat med en eller flere kreditorer, jo flere alternativer er tilgjengelige og større er sjansen for at virksomheten fremdeles har forhandlingskort på hånden, skriver de i en artikkel hentet fra Regnskap Norge. Tett på styret Som regnskapsfører eller revisor er man ofte tettere på styret enn hva en advokatforbindelse er. Langt fra de fleste virksomheter har i det hele tatt egen advokatforbindelse. Det gjør at regnskapsfører eller revisor kanskje er den som oppdager at virksomheten er i ferd med å få en usunn utvikling, eller at styret opptrer i en situasjon som stiller ekstra krav til presisjon i styreprotokollene. – Kunnskap om regelverk knyttet til styreansvar og hvilke regler som gjelder i en konkurssituasjon kan være verdifulle innspill til styret under slike omstendigheter. Likeledes kan det være verdifullt å ha kjennskap til rammene for kreditorforhandlinger, og hvilke hensyn ved siden av virksomhetens egne som må ivaretas når et samlet kreditorfellesskap står i fare for å lide tap.Enig i anbefalinger Trond Brenden er revisor og nytilsatt leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra. Han er enig i anbefalingene fra advokat Enger og Schumann Sager: – Det er viktig å ha en god og åpen dialog med regnskapsføreren sin underveis i forretningsdriften. Er man usikker på situasjonen, eller ser at man begynner å komme i en skikkelig knipe, så er det viktig å ta kontakt! Det handler om å ha tillit til vår troverdighet og kompetanse på området. I de aller fleste tilfeller klarer vi å ordne opp og få til en levelig situasjon, påpeker han. – Men da trenger vi å komme inn med løsningsforslag på et tidlig tidspunkt. Les hele artikkelen her
0

Aktuelt, Dokumentasjon, Informasjon, Næringsdrivende
Her finner du høstens frister for å sende inn meldinger om vedtak til Foretaksregisteret. Merk deg at det finnes forskjellige frister for innsending elektronisk og for innsending på papir. Melding om vedtak om fisjon, fusjon, kapitalnedsettelse eller avvikling må være sendt Foretaksregisteret innen 20. oktober. Denne fristen gjelder når meldingen sendes elektronisk via Altinn. Gjennomføringsmelding og andre meldinger innsendt elektronisk til Foretaksregisteret etter 12. desember, kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av året. Dersom du må sende inn melding på papir, bør Foretaksregisteret ha mottatt vedtak om fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller avvikling innen 1. oktober. Gjennomføringsmelding og andre meldinger på papirskjema som mottas av Foretaksregisteret etter 30. november risikerer å ikke bli registrert innen utgangen av 2017. Kilde: Registerenheten Brønnøysund
0

Aktuelt, Altinn, Dokumentasjon, Lover og regler, Næringsdrivende
Skatteetaten har fått ansvaret for innmelding av skatte- og avgiftsfordeler til nytt nasjonalt register. Registeret skal holde rede på all tildeling av offentlig støtte over 500 000 euro. Det er gjennom EØS-avtalen at Norge har forpliktet seg til å opprette et slikt nasjonalt register. Mottar du ingen offentlig støtte skal du ikke rapportere. Registeret skal sørge for at opplysningene om offentlig støtte er allment tilgjengelig og dermed bidra til et konkurransedyktig indre marked. Ikke alle fordeler skal rapporteres Enkelte avgiftfritak og reduksjoner omfattes ikke av registreringsplikten. Blant annet Skattefunn, regional differensiert arbeidsgiveravgift og fritak for NOX-avgift. Du kan lese mer om fritakene her. Disse må rapportere Rapporteringsplikten vil blant annet gjelde for produsenter og forhandlere av elbiler og batterier til elbiler og for virksomheter som leaser ut elbiler. Det må også rapporteres ved fritak for merverdiavgift ved omsetning av elektroniske nyhetstjenester. Du kan lese mer om rapporteringsplikten her. Frist for rapportering for inntekståret 2016: 1. desember 2017. Rapporteringsskjema kommer på altinn.no/skatteetaten.noog det vil være mulig å innrapportere fra 1. oktober 2017. Kilde: Altinn.no/Skatteetaten.no
0

Aktuelt, ansatte, Informasjon, Lover og regler, Næringsdrivende
Mange arbeidsgivere tilbyr innkvartering til sine ansatte, spesielt om det gjelder sesong – eller prosjektarbeidere. Da er det på sin plass å sette seg inn i hva som er regner som forsvarlig innkvartering. Loven stiller nemlig strenge krav om utforming, innredning og vedlikehold. Standarden skal også være på høyde med teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen. Her er det Arbeidstilsynet skriver om forsvarlig innkvartering: Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende. Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen. Som hovedregel skal arbeidstaker ha:
  • eget soverom med vindu som kan åpnes
  • oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.
  • tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.
  • vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær
  • sted for oppbevaring og tilberedelse av mat
  • garderobe eller skap til oppbevaring av tøy
  • stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler
  • ren og ryddig innkvartering
Når arbeidsgiver skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig. Soverom Soverom bør være plassert slik at brukerne blir minst mulig forstyrret og bør ikke ha gjennomgang til andre rom. Soverommet skal ha vindu som kan åpnes. Som hovedregel skal arbeidstaker innkvarteres i enkeltrom. Dette gjelder særlig dersom arbeidstakeren skal bo på stedet i lengre perioder. Muligheten for tilstrekkelig hvile er viktig for å kunne restituere seg. Dette har direkte betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Hensynet til privatliv er i tillegg viktig. Hvile og privatliv er vanskelig å oppnå dersom man ikke har et sted man kan trekke seg tilbake til. Det er vanligvis ikke nok at arbeidstakere disponerer rommet alene deler av døgnet, for eksempel der arbeidstakerne arbeider på to skift, og den ene arbeidstakeren er på jobb mens den andre sover. Dobbeltrom kan kun brukes hvis det er snakk om et kortvarig opphold. Rommet må da være stort nok og det skal være et tilstøtende oppholdsrom. Brannsikkerhet Elektriske anlegg, brannvarslere og brannslokkingsutstyr skal oppfylle gjeldende lovgivning. Det elektriske anlegget må være dimensjonert for antall beboere og bruken av elektronisk utstyr. Det må være rømningsveier og nødutganger. Når vindu ikke kan benyttes som rømningsvei, må det være to alternative rømningsveier fra hvilerom og soverom. Husordensregler Når flere arbeidstakere deler innkvartering er det hensiktsmessig å ha husordensregler. Disse skal utarbeides sammen med arbeidstakerne som er innkvartert. Husordensreglene bør inneholde regler om:
  • Renhold og ryddighet
  • Tider for når det skal være ro
  • Røyking
  • Vasketider for klær
  • Fordeling av oppgaver
  • Adgang til å ha gjester
  • Alkohol
Listen er ikke fullstendig og må tilpasses behovene i den enkelte innkvarteringen. Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering gi pålegg om at det skal utarbeides husordensregler. Husleie Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn med størrelse på husleie. Unntaket er når dette følger av allmenngjøringsforskrifter. Trekk i lønn for husleie kan ikke gjøres uten at det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når arbeidsgiver ikke eier boligen Arbeidsgiver som leier en bolig og stiller denne til rådighet eller tilbyr eller organiserer innkvartering, må også oppfylle kravene til innkvartering over. Dersom arbeidsgiver bistår arbeidstaker med å skaffe innkvartering og leieforholdet er mellom utleier og arbeidstaker, må det vurderes konkret om innkvarteringen kan sies å bli stilt til rådighet av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ha en viss tilknytning til innkvarteringen eller utleier av denne. Reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiver kun formidler kontakt med én eller flere utleiere. Kravene gjelder uavhengig av om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som betaler for innkvarteringen. Arbeidstilsynets rett til å kontrollere innkvartering Arbeidstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. Dette inkluderer innkvartering når denne stilles til rådighet av arbeidsgiver. For arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale vil det kunne gjelde tilleggskrav til innkvarteringen ut over lovens krav. Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn etter tariffavtalene. Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet til at innkvarteringen som tilbys arbeidstakerne er fullt forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. I slike tilsyn samarbeider Arbeidstilsynet ofte med andre aktuelle etater, som brannvesenet og andre kommunale myndigheter. Tilsyn kan være både varslet på forhånd eller uanmeldt. Dersom inspeksjonen ikke er varslet på forhånd, vil Arbeidstilsynet forsøke å kontakte arbeidsgiver per telefon fra innkvarteringsplassen. Tilsynet gjennomføres ved en befaring av innkvarteringen. Under tilsynet vil Arbeidstilsynet ha samtaler med arbeidstakerne og arbeidsgiver, dersom arbeidsgiver har mulighet til å være til stede. Kontrollen gjennomføres uavhengig av om arbeidsgiver kan være til stede. Arbeidstilsynet vil alltid sende en tilsynsrapport til arbeidsgiveren etter tilsynet. Dersom det avdekkes ulovlige boforhold, vil Arbeidstilsynet normalt fatte vedtak som pålegger arbeidsgiver å rette opp de ulovlige boforholdene innen en oppgitt frist. Dersom virksomheten ikke oppfyller pålegg om retting innen fristen, kan Arbeidstilsynet:
  1. Ilegge tvangsmulkt
  2. Vedta å stanse bruken av innkvarteringen
Det kan også være aktuelt å kontakte huseier og informere om eventuelle mangler ved innkvarteringen etter tilsynet. Dersom det er avdekket grove brudd på bestemmelsen om innkvartering, kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde arbeidsgiver til politiet. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen.
0

Aktuelt, Erstatning, Lover og regler, Næringsdrivende, Vekstra
Mange som påtar seg rollen som styremedlem, er ikke klar over sine plikter som styremedlem eller hva konsekvensene vil bli dersom disse ikke overholdes. I verste fall kan man bli erstatningsansvarlig. Styremedlemmer er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Men når oppstår erstatningsansvar og hvor kostbart kan det bli?
  • Noen må ha blitt påført økonomisk tap, enten ansatte, kreditorer eller aksjonærer. Dette skjer for eksempel selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Handlingen fra styremedlemmets side må ha vært forsettlig eller uaktsom.
  • I utgangspunktet kan styremedlemmer bli pliktig til å erstatte ethvert tap de som styremedlemmer har påført andre.
Typiske forhold som kan utløse objektivt ansvar (uaktsomhet)
  • Unnlatelse av å sette opp planer og budsjetter (dersom en viss virksomhet, slik at dette er nødvendig, jf. Aksjeloven § 6-12)
  • Uaktsomhet i forbindelse med fastsettelse av planer og budsjetter
  • Ikke holdt seg orientert om økonomisk stilling
  • Ikke holdt seg orientert om virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
  • Ikke handlet, eller handlet for sent, når selskapet ikke har forsvarlig egenkapital eller likviditet og handleplikt inntrer etter Aksjeloven § 3-5, jf. Aksjeloven § 3-4.
Hva er egentlig styrets plikter? Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal
  • Sørge for forsvarlig organisering
  • Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
  • Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Kort sagt: Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Les hele saken på Sticos.no
0

Aktuelt, ansatte, Informasjon, Lover og regler, Næringsdrivende
Den siste tiden har det vært flere medieoppslag om hvordan nyutdannede tilsettes i særlig uavhengig stilling – og der bestemmelsen misbrukes. Så hva betyr det, egentlig? Helt konkret betyr det at disse er unntatt fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det betyr rett og slett at en særlig uavhengig stilling ikke har begrensninger i hvor mange timer som kan arbeides, og det gis heller ikke overtidsgodtgjøring. En stilling som krever fleksibilitet Lovgivers intensjon er at flest mulig arbeidstakere skal omfattes av Arbeidsmiljølovens bestemmelser, men har åpnet for arbeidsgivers behov for at visse stillinger krever mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om stillingen kan omfattes av bestemmelsen om særlig uavhengig stilling, eller ikke. I hovedsak snakker vi om stillinger som ikke har lederfunksjoner, men som likevel er overordnet og ansvarsfull, der arbeidstaker selv prioriterer sine arbeidsoppgaver – hvor, hvordan og når arbeidet skal utføres. Arbeidstakeren har en viss delegeringsmyndighet for arbeidsoppgavene og måles på resultat. Bestemmelsen gjelder ikke dersom man i realiteten styres av sine omgivelser, for eksempel i prosjektstillinger. Stillinger som omfattes av unntaket, vil være økonomiske, strategiske og juridiske rådgivere som arbeider sammen med den øverste ledelsen. Revisorer og advokatfullmektiger vil ifølge Arbeidstilsynet normalt ikke anses for å ha en særlig uavhengig stilling. I tvilstilfeller vil stillingens tittel og lønn kunne være utslagsgivende. Les mer på Arbeidstilsynets sine nettsider. Kilde: Sticos.no
0

Aktuelt, Informasjon, Lønn, Lover og regler, Næringsdrivende, Rådgivning, Vekstra
Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting. Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?
  • Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
  • Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke
Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring. Se hele saken og eksempler på Sticos.no
0

PREVIOUS POSTSPage 1 of 8NO NEW POSTS