Your address will show here +12 34 56 78
Aktuelt, Informasjon, Innovasjon, Regnskap, Regnskap Norge, Vekstra
Patentstyret, Norid og Brønnøysundregistrene har gått sammen om å lage tjenesten Navnesøk (navnesok.no). Nå blir det enklere å finne ut om et firmanavn er ledig, og i så fall om også domenenavn og varemerke også er tilgjengelig. Ved å ta i bruk tjenesten navnesok.no,  finner du ut om noen har tatt i bruk både foretaksnavnet dere vurderer, og om samme navn er tilgjengelig som domenenavn. I samme søket fremgår det også om noen har varemerkebeskyttet navnet. I sin pressemelding skriver Brønnøysundregistrene at rekkefølgen du registrerer navn i har betydning. Navnesøk-tjenesten vil hjelpe deg i å gjøre dette i riktig rekkefølge og begrense navnekonflikter og navnesnapping. Målet med løsningen er å effektivisere navnesøk-prosessen og samtidig vise de ulike relevante registreringsmulighetene ved oppstart. SJEKK OM FORETAKSNAVN, DOMENE OG VAREMERKE ER LEDIG I ETT SØK! Kilde: Regnskap Norge
0

Aktuelt, Lover og regler, Næringsdrivende, Nyheter, Regnskap Norge, Statsbudsjettet
HusDu finner en hel del forslag til regelendringer i forhold til næringsvirksomhet i årets forslag til statsbudsjett. Regnskap Norge er skeptiske til de fleste, spesielt de virkemidler som er foreslått i forhold til å snu folks spare- og investeringsvaner. Redusert selskapsskatt: Regnskap Norge opplyser at de ikke har noen sterke synspunkter på skattesatsens størrelse, som foreslås redusert til 24 %. De skriver på sine sider at de er mer opptatt av at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatten skal være lik, og tror at det er positivt at satsen på alminnelig inntekt foreslås tilsvarende redusert. På denne måten opprettholdes «bærebjelken» i skattesystemet, ved at skattesatsen både gjøres gjeldende for selskaper og personers alminnelige inntekt, mener Regnskap Norge. Lettelser i formueskatten: Regnskap Norge har problemer med å se at tiltaket som foreslås vil bidra til ønsket effekt: Nemlig å vri nordmenns investeringslyst over fra bolig, sekundærbolig og fritidsbolig over til næringsinvesteringer. Regjeringen håper å gjøre det mer attraktivt å investere i aksjer og driftsmidler, og foreslår derfor 10 % verdsettingsrabatt på det som kan defineres som arbeidende kapital. I budsjettet foreslås å kun innlemme aksjer og driftsmidler i det som kommer inn under arbeidende kapital. Regnskap Norge mener vi kun vil sitte igjen med økte administrative byrder for næringslivet. Også forslaget om en reduksjon på 20 % på gjeld som tilordnes sekundærbolig vil by på utfordringer i forhold til regel- og skjemavelde som å på plass for en god håndtering, påpeker de. Økt skjermingsrente: Regnskap Norge vurderer det dithen at Regjeringen heller burde utredet å innføre et skattefritt bunnfradrag for aksjeutbytter og – gevinster, i stedet for å øke skjermingsrenten fra 0,3% til 0,8% – noe som i praksis innebærer i praksis at en aksjonær med 100 000 i aksjekapital vil få en skattelette på inntil kr 500. Regnskap Norge påpeker at skjermingssystemet er komplisert og utfordrende å etterleve. Det er samtidig, både for den næringsdrivende og skatteetaten, utfordrende å sjekke ut om fastsatt og eventuelt fremført skjermingsfradrag er korrekt i ettertid. Finansskatt: Finansnæringen er naturlig nok negative til innføring av finansskatt på lønn med 5%. Regnskap Norge mener at dette forslaget rent teknisk ikke synes å by på store utfordringer. Den største utfordringen ligger kanskje i å definere hvem som faller inn under finansskatten? Om det er klokt i forhold til finansnæringens rammevilkår for øvrig, får bli opp til andre å vurdere, men de er skeptiske på prinsipielt grunnlag, avslutter de. Kilde: Regnskap Norge
0

A-ordningen, Aktuelt, Informasjon, Næringsdrivende, Nyheter, Regnskap Norge
Forsinket innleveringDet er Regnskap Norge som har anmodet om forlenget frist for levering av a-meldinger for desember 2015. Skattedirektoratet har med bakgrunn i dette, ikke sanksjonere for sent innkomne meldinger, så fremst de blir levert i løpet av januar 2016. I brevet påpekte Regnskap Norge at desemberrapporteringen med frist 5. januar i teorien skal være den siste innrapporteringen som skjer for inntekståret 2015. Det er derfor svært viktig at alle relevante lønnsopplysninger blir tatt med. Regnskap Norge erfarer at det ofte skjer en rekke korreksjoner ved årets slutt – ikke minst på grunn av forsikringsselskapenes årsoppgaver, som ikke kommer før langt utpå nyåret. Desember er også mer krevende enn øvrige måneder, og er derfor en utfordring i fohold til at det samtidig skal gjøres varetellinger og kontrollhandlinger knyttet til kontantbeholdninger. Les hele saken hos Regnskap Norge Les brevet som Regnskap Norge sendte, i sin helhet
0

Aktuelt, Eierskifte, Landbruk, Regnskap Norge, Skatt
StabburRegnskap Norge mener at Nordskogs anbefalinger vil føre til at bønder risikerer straffeskatt. Det er anbefalinger i forhold til eiendomsoverdragelser som bekymrer Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge.  De mener at en motytelse i form av en gave etter en eiendomsoverdragelse, lett vil bli sett på som et forsøk på å unndra skatt. Det kan ikke bare gi en kraftig skattesmell i form av tilleggsskatt, men er også ulovlig, opplyser han. Hegdahl sier til Nationen: – Om det blir avtalt at kjøpar skal gi seljar ei gåve i etterkant av overdraginga, for at seljar skal unngå gevinstskatt, så vil det vere ei ulovleg skattetilpassing. Skatteetaten vil kunne sjå transaksjonane i samanheng og klassifisere det som skatteunndraging. I grove tilfelle kan det gi 60 prosent tilleggsskatt, såkalla straffeskatt, og aktørane kan bli melde til politiet. Ingen seriøse aktørar bør oppfordre til slike lovbrot. Administrerende direktør i Norskog, Arne Rørå, avviser at Norskog oppfordrer til skatteunndragelse. Vil likevel gi økt skatt Til Nationen sier Hegdahl at forslaget om å innføre gevinstskatt ved familieoverdragelser uansett vil gi økt skatt for familien samlet sett. – Uansett korleis ein snur og vrir på det, så blir det ei vesentleg skatteskjerping samla for familien. Senior kan isolert sett unngå gevinstskatt ved å gi bort eigedommen til junior, men junior får då meir skatt. I sum for familien blir skatteskjerpinga lett like stor uansett kva måte ein gjer det på, seier Hegdahl. Kilde: Nationen
0

Aktuelt, Informasjon, Regnskap Norge, Skatt, Statsbudsjett, Vekstra
[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”] I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet den 7.oktober, er det knyttet stor spenning til foreslåtte lovendringer: Blir det en reduksjon i selskapsskattesatsen? Vil utbytteskatten øke betraktelig? I så fall, bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå? Spenningen i forhold til statsbudsjettet knytter seg blant annet til Scheel-utvalgtes forslag om å øke utbytteskatten fra dagens nivå på 27 % til et tenkt nivå på 41 %. Samtidig foreslår de at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20 %, noe som kan gjøre at effekten av eventuelle endringer blir mindre enn forskjellene skulle tilsi. Mens økt utbytteskatt alene selvsagt tilsier at det vil være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, bør rådgivere likevel la det være opp til kunden å ta den endelige avgjørelsen – det viktigste er å informere om endringer som kan komme, sier Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. Han sier også at det vil være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering vil gå inn for å øke utbytteskatten, til tross for forlaget som utvalget har fremmet. Redusere skatt på alminnelig inntekt? Det store spørsmålet er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Advokat Hegdahl skriver: «Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.» Beskytte opparbeidet egenkapital Scheel-utvalget har foreslått at det innføres overgangsregler, som har som mål å beskytte opparbeidet egenkapital i en periode – fra en økning i utbytteskatten. Advokat Per-Ole Hegdahl gir likevel klart uttrykk for at Regnskap Norge vil si tydelig i fra dersom endringer i regelverket ikke gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende.  [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
0

Lover og regler, Merverdiavgift, NARF, Rådgivning, Regnskap, Regnskap Norge
Regnskap Norge Regnskap Norge (NARF) mener at samspillet mellom selskapsretten og annen relevant lovgivning er et hinder for at mulige gründere tør å satse. Det er konklusjonen etter at Næringsministeren hadde utfordret dem på hvordan selskapsretten kan bli bedre tilrettelagt næringslivets behov og verdiskapning. Sentralt i beslutningene som den næringsdrivende står overfor er økonomiske konsekvenser, men også administrative byrder påvirker motivasjonen for virksomhetsutøvere til å starte egen virksomhet. Unødvendig komplisert Det er fra myndighetenes side lagt opp til en relativt administrativt krevende prosess for å bli registrert i merverdiavgiftsregisteret, og enda mer krevende å få innvilget forhåndsregistrering. Etter Regnskap Norges syn er det enklere for alle parter om det innføres merverdiavgift fra første krone, i det minste på valgfri basis. En annen ting er hvordan de som driver enkeltpersonforetak kommer stadig mindre gunstig ut skattemessig, målt opp mot lønnstakere og de som velger aksjeselskapsformen. En tredje problemstilling er hvordan like begrep kan ha ulike definisjoner i lovverket. Grensene for hva som er virksomhet er for eksempel forskjellig for både skatte-, selskaps- og avgiftsretten. Tilsvarende har ikke utbyttebegrepet lik betydning innen aksjelovgivningen og skatteretten. Nærstående parter og konsernselskap er andre eksempler på begreper som har ulikt innhold i de forskjellige regelverkene. Regelverk er ikke samkjørt En annen sentral utfordring ligger i regelverk som ikke er samkjørt. Det er for eksempel ikke enkelt å forholde seg til at vi innen regnskap, skatt og merverdiavgift forholder oss til tre forskjellige grunnprinsipper for periodisering, henholdsvis opptjenings-, realisasjons- og fakturaprinsippet. Selskapslovgivningen er på sin side mest opptatt av “økonomisk stilling”, som innbefatter likviditetsstatusen. I andre tilfeller har ikke regelverket blitt tilpasset ny virkelighet. Reglene i bokføringsregelverket om oppbevaringssted er et eksempel på dette, hvor data som lagres i “skyen” ikke nødvendigvis er å finne på en server i Norge. Bør satses på god veiledning Regnskap Norge mener ryddig i regelverk og god veiledning for gründere og foretaksutøvere bør få større langt større oppmerksomhet enn i dag. Regelverket er både omfattende og vanskelig å finne frem i, noe som kan virke svært demotiverende. Kilde: NARF Les hele saken
0