Your address will show here +12 34 56 78
Aktuelt, Informasjon, Landbruk, Nyheter, Statsbudsjettet
img_20161011_150532 Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet for 2017 å øke tilskuddet til skogsveier og tømmerkaier med hele 29 millioner kroner. – Hogsten i norske skoger bør økes. Det vil gi mer næringsvirksomhet i distriktene og være et viktig bidrag i klima-arbeidet siden skog i vekst tar opp mye klimagasser, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. – Mer aktivitet i skogen er avhengig av bedre skogsveier. Spesielt kystfylkene som er rammet av arbeidsløshet, vil ha nytte av flere og bedre tømmerkaier, som vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser, sier Dale. Regjeringa har tidligere økt de totale bevillingene til skogsveier fra 69 millioner kroner i 2013 til 124 millioner kroner i 2016, en økning på 80 %. Bevillingene til tømmerkaier er mer enn doblet fra 2015, og er for 2016 på 46 millioner kroner. Kilde: Regjeringen.no
0

Aktuelt, Lover og regler, Næringsdrivende, Nyheter, Regnskap Norge, Statsbudsjettet
HusDu finner en hel del forslag til regelendringer i forhold til næringsvirksomhet i årets forslag til statsbudsjett. Regnskap Norge er skeptiske til de fleste, spesielt de virkemidler som er foreslått i forhold til å snu folks spare- og investeringsvaner. Redusert selskapsskatt: Regnskap Norge opplyser at de ikke har noen sterke synspunkter på skattesatsens størrelse, som foreslås redusert til 24 %. De skriver på sine sider at de er mer opptatt av at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatten skal være lik, og tror at det er positivt at satsen på alminnelig inntekt foreslås tilsvarende redusert. På denne måten opprettholdes «bærebjelken» i skattesystemet, ved at skattesatsen både gjøres gjeldende for selskaper og personers alminnelige inntekt, mener Regnskap Norge. Lettelser i formueskatten: Regnskap Norge har problemer med å se at tiltaket som foreslås vil bidra til ønsket effekt: Nemlig å vri nordmenns investeringslyst over fra bolig, sekundærbolig og fritidsbolig over til næringsinvesteringer. Regjeringen håper å gjøre det mer attraktivt å investere i aksjer og driftsmidler, og foreslår derfor 10 % verdsettingsrabatt på det som kan defineres som arbeidende kapital. I budsjettet foreslås å kun innlemme aksjer og driftsmidler i det som kommer inn under arbeidende kapital. Regnskap Norge mener vi kun vil sitte igjen med økte administrative byrder for næringslivet. Også forslaget om en reduksjon på 20 % på gjeld som tilordnes sekundærbolig vil by på utfordringer i forhold til regel- og skjemavelde som å på plass for en god håndtering, påpeker de. Økt skjermingsrente: Regnskap Norge vurderer det dithen at Regjeringen heller burde utredet å innføre et skattefritt bunnfradrag for aksjeutbytter og – gevinster, i stedet for å øke skjermingsrenten fra 0,3% til 0,8% – noe som i praksis innebærer i praksis at en aksjonær med 100 000 i aksjekapital vil få en skattelette på inntil kr 500. Regnskap Norge påpeker at skjermingssystemet er komplisert og utfordrende å etterleve. Det er samtidig, både for den næringsdrivende og skatteetaten, utfordrende å sjekke ut om fastsatt og eventuelt fremført skjermingsfradrag er korrekt i ettertid. Finansskatt: Finansnæringen er naturlig nok negative til innføring av finansskatt på lønn med 5%. Regnskap Norge mener at dette forslaget rent teknisk ikke synes å by på store utfordringer. Den største utfordringen ligger kanskje i å definere hvem som faller inn under finansskatten? Om det er klokt i forhold til finansnæringens rammevilkår for øvrig, får bli opp til andre å vurdere, men de er skeptiske på prinsipielt grunnlag, avslutter de. Kilde: Regnskap Norge
0

Aktuelt, Informasjon, Landbruk, Næringsdrivende, Nyheter, Statsbudsjettet, Vekstra
SauI forslaget til statsbudsjett følger regjeringen opp de signaler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014 om endringer i skattereglene for landbruket.  Ytterligere endringer er varslet fra 2017. De viktigste forslagene å merke seg for landbruket i forslag til statsbudsjett er:
  • Skatt ved salg av landbrukseiendom
  • Næringsbegrep for skogbruket
  • Tomtesalgsgevinster
  • Reinvestering ved brann og ulykke
Når det gjelder forslag om skatt på salg av eiendom slutter Vekstra seg til rådene fra Landkreditt som i korte trekk er:
  • Er dere allerede i gang med eierskifte så bør prosessen gjennomføres før nyttår.
  • Har dere satt i gang med tanke på å gjennomføre eierskifte i løpet av et par år bør dere raskt få en vurdering av de økonomiske konsekvenser før endelig beslutning tas.
  • Har dere ikke satt i gang noen prosess vil det antakelig være riktig å vente.
Ta en prat med regnskapskontoret i alle fall! Forslag på skatt ved salg av landbrukseiendom kan du lese mer om på Landkreditt sine sider. Øvrige tema er omtalt av Norges Bondelag.
0

Lover og regler, Skatt, Statsbudsjettet, Vekstra
SkatteutgiftJa, du leser riktig – Finansdepartementet mener at det som du og jeg nyter skattefrie goder av som arbeidstaker, er som en utgift å regne. Til den blir skattlagt, da. Og nå er flere ordninger under lupen. I proposisjonen om Skatter, avgifter og toll 2016, skriver departementet: «I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved arbeid skattepliktig, uavhengig av om det mottas som lønn eller i form av naturalytelser m.v….Private fordeler vunnet ved arbeid som ikke beskattes, bør anses som en skatteutgift. Det skyldes at personer som mottar deler av arbeidsgodtgjørelsen i form av helt eller delvis skattefrie naturalytelser, betaler mindre i skatt på sin arbeidsgodtgjørelse enn personer som mottar all godtgjørelse i form av lønn». – Departementet jobber stadig med å få tallfestet flere av skatteutgifter, står det å lese på nettsidene. Og i prinsippet er en slik tallfesting å regne som første skritt mot en beskatning av ordningene det gjelder. Vil beregne verdien av flere frynsegoder Finansdepartementet har allerede beregnet verdien av skattefri kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil på tjenestereise, dekning av kostnader til barnehage og fradrag for fagforeningskontigent. Men nå har de flere goder i kikkerten. Både ordningen som enkelte arbeidsgivere har med korte rentefrie lån, personalrabatter, tilgang på bedriftshytte og skattefrie premier til den som kommer med gode forslag til utbedringer i bedriften, skal nå tallfestes. Kan ikke tallfeste alt Ikke alt er like lett å beregne skatteutgiften av, for eksempel er det vanskelig å tallfeste goder som den ansatte får med begrunnelsen i at det er nødvendig for at han eller hun skal gjøre jobben sin. Gratis parkering er også en hard nøtt å knekke for departementet. Kilde: E24, Finansdepartementet  
0

Aktuelt, Årsregnskap, Enkeltpersonforetak, Informasjon, Landbruk, Næringsdrivende, Skatt, Skog, Statsbudsjettet
tømmer hogstmaskinI forbindelse med statsbudsjettet 2015 ble det vedtatt endringer som gjør at det heretter bare er enkeltpersonforetak som beholder muligheten for gjennomsnittslikning på inntekter fra skog. Dette betyr at sameieselskaper og deltakerliknende selskaper (herunder ANS) mister mister denne muligheten. keep reading
0

Aktuelt, Årsregnskap, Lover og regler, Merverdiavgift, Nyheter, Skatt, Statsbudsjettet
Cash register isolated on white background.Regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om et nytt regelverk for kassasystemer er nå trådt i kraft: Virksomhetene må ha nye kassasystemer på plass fra 1. januar 2019. Formålet med det nye regelverket er å redusere omfanget av svart økonomi i bransjer med mye kontantsalg. Lovendringen innebærer at leverandører av kassasystemer etter 1. januar 2017 bare skal kunne tilby kassasystemer som oppfyller bestemt krav, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket. Bokføringspliktige virksomheter må oppgradere eller anskaffe nye kassasystem med produkterklæring for å registrere og dokumentere kontantsalget. For å legge til rette for en naturlig utfasing av eksisterende systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer på plass fra 1. januar 2019. Ny kassasystemlov I lovendringen, med tilhørende forskrift, stilles det krav til kassasystem, herunder regler om påbudte og forbudte funksjoner, kvittering, rapporter og sikring av elektronisk journal. Kassasystemet skal være innrettet slik at det er enkelt å vurdere om det er i samsvar med forskrifter som er gitt i medhold av loven. Opplysninger om modell, type og versjon av kassasystemet, samt ID-nummer, skal være lett tilgjengelig. Det skal også følge med en systembeskrivelse av oppbyggingen av kassasystemet og alle funksjonene i systemet. Leverandører av kassasystem skal før kassasystemet blir tilbudt for salg, utleie eller utlån levere en produktbeskrivelse til skattekontoret om at systemet oppfyller lovens krav. Produktbeskrivelsen skal følge med kassasystemet ved salg, utleie eller utlån. Omfatter alle bransjer Unndragelse av skatt og avgift er et problem i alle bransjer med mye kontantsalg. Det vises i den forbindelse til at det er avdekket omfattende unndragelser i flere bransjer, noe som blant annet har medført at det allerede er et generelt krav til bruk av kassaapparat for å dokumentere kontantsalg. Reglene vil likevel ikke gjelde for taxinæringen da denne næringen har plikt til å benytte taksameter. Konsekvensen er at mange bokføringspliktige må oppgradere eller kjøpe nye kassasystem som tilfredsstiller kravene i regelverket. Det er anslått at ca. 80 prosent av eksisterende kassasystem kan oppgraderes, mens de resterende må skiftes ut med nye system. Prisen for en oppgradering av et system er anslått til ca. 5 000 kroner. Prisen for nyanskaffelse av et ROM-basert kassasystem (standardisert programvare installert fra fabrikk) er anslått til ca. 20 000 kroner og for et PC-basert kassasystem (fungerer som en ordinær PC hvor brukeren kan legge inn ulike typer «kassaprogramvare») ca. 30 000 kroner. Den bokføringspliktige pålegges ikke å melde fra til skattekontoret om hvilke kassasystemer som benyttes i virksomheten. Det legges i stedet opp til at kundelister fra systemleverandørene kan brukes til å innhente informasjon om hvilke bokføringspliktige som benytter de ulike kassasystemene. Unntak for de minste virksomhetene De minste næringsdrivende vil ikke vil få kostnader knyttet til utskifting eller oppgradering av kassasystem. Blant annet gjøres det unntak for næringsdrivende med spesielt lav omsetning (kontantsalg i løpet av et regnskapsår som ikke overstiger 50 000 kroner eksklusive merverdiavgift). I tillegg videreføres unntaket for ambulerende og sporadisk kontantsalg som ikke overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden. Strenge sanksjoner Skattekontoret skal kunne pålegge leverandør av kassasystem overtredelsesgebyr når kassasystemet ikke oppfyller kravene i kassasystemloven. Gebyret er foreslått å utgjøre 30 rettsgebyr (25 800 kroner) ved første lovbrudd og 60 rettsgebyr (51 600 kroner) ved ytterligere feil i samme kassasystem innen 12 måneder. Tilsvarende kan bokføringspliktige som ikke har oppfylt pliktene sine til å registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem, bli pålagt overtredelsesgebyr. Gebyret er foreslått å utgjøre 15 rettsgebyr (12 900 kroner) ved første gangs lovbrudd og 40 rettsgebyr (34 400 kroner) ved gjentatte lovbrudd innen 12 måneder. Det er et vilkår for å pålegge overtredelsesgebyr at lovbruddet har skjedd forsettlig eller uaktsomt, f.eks. at det er benyttet et kassasystem uten produktbeskrivelse. Bokføringspliktige vil normalt ikke bli ilagt gebyr dersom kassasystemet med produkterklæring senere viser seg å ha feil eller mangler. Ansvaret for slike feil og mangler påhviler systemleverandøren som har utstedt produkterklæringen.   Kilde: Sticos
0

Arbeidsgiveravgift, Informasjon, Lønn, Lover og regler, Merverdiavgift, MVA, Personal, Selvangivelse, Skatt, Statsbudsjett, Statsbudsjettet
[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”] Etter forslaget skal det bli enklere å foreta en individuell verdsettelse av privat bruk av yrkesbiler. Det foreslås også at det ikke lenger skal være redusert fordelsbeskatning når arbeidsgivers bil brukes mer enn 40 000 km i yrket. Det legges også opp til å gjøre det lettere å praktisere bestemmelsen om sporadisk privat bruk av firmabil. Forslagene er sendt på høring. Modell med bunnfradrag Forslaget innebærer tilpasninger i særregelen for beskatning av slike yrkesbiler ved at det åpnes for privat bruk utover reisen mellom hjem og arbeidssted, uten at det utløser bruk av hovedregel om firmabilbeskatning etter skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår en sjablongmodell som baserer seg på listepris med et bunnfradrag på 100 000 kroner. Det foreslås ingen reduksjon av beregningsgrunnlaget for el-biler, mens reduksjon i beregningsgrunnlaget for biler som er eldre enn 3 år foreslås videreført som i dag. Eksempel: Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015. På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende: Listepris kr 500 000 – bunnfradrag kr. 100 000 = Nytt beregningsgrunnlag kr 400 000. Listepris som ny inntil kr 286 000 x 30 % = kr 85 800 Beregningsgrunnlaget over kr 286 000: 114 000 x 20 % = kr 22 800 Skattepliktig fordel = kr 108 600 Alternativ modell med individuell fastsetting Skattedirektoratet foreslår at skattyter i stedet for modell med bunnfradrag, kan velge en alternativ modell for individuell verdsettelse. Modellen baseres på at all privat bruk av kjøretøy verdsettes ved å benytte én sats som gjelder all privatkjøring. Forslaget innebærer forenkling ved at man slipper å dokumentere privat bruk på kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser). Ved individuell verdsettelse omfatter forslaget krav om pålitelig dokumentasjon ved hjelp av en løsning som registrerer kilometer og dokumenterer kjøring, det vil si elektronisk kjørebok. Eksempel: Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015. På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende: Totalt utkjørt distanse for bilen 50 000 km Dokumentert yrkeskjøring 25 000 km Resterende distanse = total privatkjøring 25 000 km Skattepliktig fordel 25 000 km x kr 3,40 = 85 000 kr De nye reglene får også betydning for eier av enkeltpersonforetak som får tilbakeført kostnader for privat bruk av tilsvarende yrkesbil. Det foreslås at «taket» på tilbakeføring på 75 % av samlede beregnede kostnader videreføres.

Andre foreslåtte endringer

Yrkeskjøring over 40 000 km Skatteetatens erfaringer fra informasjons-, veilednings- og kontrollarbeid viser at det i mange sammenhenger er uklart hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for en påstand om at yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer. Konsekvensene er av betydning for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift, spesielt om det viser seg at reduksjonen ikke er berettiget fordi yrkeskjøringen er under 40 000 kilometer. Skattedirektoratet foreslår derfor å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som bruker bilen mer enn 40 000 kilometer i yrket. Sporadisk bruk Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning. Får den private bruken et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder hovedregelen om firmabilbeskatning i skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår nå at det innføres en kvantitativ størrelse som vilkår for lett å kunne ta stilling til sporadisk bruk. Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager med faktisk bruk per år, og en sammenlagt privat kjørelengde på høyst 1 000 kilometer anses som sporadisk. Begge vilkår må være oppfylt for at bruken anses som sporadisk.

Høringsfrist

Forslagene skal ut på høring med høringsfrist 3. august 2015. Det vil ta noe tid før det konkrete forslaget kommer til Stortinget og før de eventuelle nye reglene kommer til anvendelse.   Kilde: Sticos    [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
0

A-ordningen, Aksjeloven, Aktuelt, Arbeidsgiveravgift, Årsregnskap, Arv, AS, Eierskifte, Folketrygden, Formue, Informasjon, Lønn, Lover og regler, Merverdiavgift, Miljø, MVA, Næringsdrivende, Nyheter, Personal, Regnskap, Samvirkeforetak, Selvangivelse, Statsbudsjett, Statsbudsjettet, Takst
Oslo architecture Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring.

Skatter

A-ordningen En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB innføres fra 1. januar 2015. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater. Formuesskatt Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i 2015. Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar). Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 prosent til 70 prosent av anslått markedsverdi. Toppskatt Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra 527 400 kroner til 550 550 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra 857 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 prosent (7 prosent i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 prosent i trinn 2. Trygdeavgift Nedre grense i trygdeavgiften økes fra fra 39 900 kroner til 49 650 kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner. Minstefradrag Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra 84 150 kroner til 89 050 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra 70 400 kroner til 72 200 kroner. Satsen økes fra 27 til 29 prosent. Reisefradrag Fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr 16 000 for 2015 (for 2014: 15 000). Gaver til frivillige organisasjoner Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 16 800 kroner til 20 000 kroner. Skattefunn Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner. Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 prosent fra 20 prosent til 22 prosent. Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves. Normrenten Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015. Differensiert arbeidsgiveravgift Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er 500 000 kroner i 2015 (450 000 kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er 250 000 kroner (225 000 kroner i 2014). Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 korner til 500 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 45 000 kroner til 50 000 for lønnsutbetalinger per ansatt. Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 6 000 kroner til 8 000 kroner. Skattlegging av uføre Uførereformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn. Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og 2017. Mottakere av supplerende stønad Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister. Særfradrag for store sykdomsutgifter Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet. Skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn. Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 15 000 kroner til 15 500 kroner. Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Nye skatteavtaler Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar 2015. Andre avtaler Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016). Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august 2014. Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar 2015

Regnskap og bokføring

Oppbevaringstid for regnskapsmateriale Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.

Merverdiavgift

Avgiftsfri innførsel av varer Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn. Leasing og utleie av kjøretøy Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i 2015. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy. Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 pst. merverdiavgift. Tilbakegående avgiftsoppgjør Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør.

Særavgifter

Engangsavgift – refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om engangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2015. Engangsavgift Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider. Årsavgift Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere. Sluttbehandling av avfall Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar 2015. Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende. Dokumentavgift Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendoms- eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov.
Kilde: Finansdepartementet
0

[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”] Regjeringspartiene forhandler i disse dager med samarbeidspartnerne om statsbudsjettet for 2015. Ett av forslagene som diskuteres er økt momsgrense. Fra dagens nivå på 50.000, opp til hele 150.000. Hvis dette blir en realitet, hvilken effekt vil det ha for næringsdrivende i landbruket? I et brev til Stortingets finanskomite og Stortingets næringskomite, ber Akademikerne, Norges Fiskarlag, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag om at beløpsgrensen for mva-registrering opprettholdes på dagens nivå. Dette i følge en artikkel fra Landbruksavisen, publisert 22. oktober. keep reading
0

PREVIOUS POSTSPage 1 of 2NO NEW POSTS