Første juli 2013 trådte de siste endringene i aksjeloven i kraft. Blant annet så ble § 3-4 utvidet ved å presisere at kravet om egenkapital og likviditet også gjelder forsvarlig likviditet: «Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.»
Det har i den senere tid vært en økning i antallet rettsaker mot styremedlemmer, der kravet har vært erstatning på grunn av dårlig kontroll og styring. Det er derfor viktigere enn noen gang å ha gode rutiner for oppfølging og rapportering av både egenkapital og likviditet, noe denne lovendringen tar sikte på å bidra til.
Lovstridig å drive uten forsvarlig egenkapital
Loven åpner for at styret kan foreslå selskapet oppløst om egenkapitalen vurderes som uforsvarlig og styret selv ikke kan komme opp med tiltak. Styrets handleplikt innebærer en løpende vurdering av den reelle egenkapitalen. Det skal innkalles til generalforsamling innen rimelig tid dersom kravene ikke oppfylles – for å komme opp med tiltak for å bringe egenkapitalen opp på et forsvarlig nivå. Det er viktig at styret dokumenterer hvert skritt i prosessen, for å sikre relevant informasjon for ettertiden.
Risiko og omfang
Loven legger vekt på risiko og virksomhetens omfang sett i forhold til reell egenkapital. Den reelle egenkapitalen omfatter også likviditetssituasjonen i selskapet. Risikoen vurderes blant annet ut i fra følgende spørsmål: Hvor stor sjanse er det for at noe kan gå galt sett i sammenheng med hva konsekvensene eventuelt vil være om det går galt?
Ved vurdering av likviditeten sett i sammenheng med omfanget av virksomheten, er det flere spørsmål bør vurderes. Hvor mye omsetter virksomheten for? Hvor stort geografisk område dekker virksomheten? Hva er den typiske ordrestørrelsen? Dette er bare noen av spørsmålene som bør vurderes og dokumenteres i prosessen.
Hva er reell egenkapital og hvordan vurdere den?
Loven legger til rette for at det er den reelle og ikke den bokførte egenkapitalen som skal vurderes, altså – selskapets virkelige egenkapital, ikke den balanseførte. Men her åpnes det for flere spørsmål enn svar, skal man tolke tilleggsuttalelser og forberedelser til loven. Det finnes nemlig flere måter å vurdere reell egenkapital på. Skal man fokusere på fremtidig inntjening – eller på balansen? Har virksomheten brukt ressurser på å sette opp et likviditetsbudsjett, så vil dette være til stor hjelp i denne prosessen. Likviditetsbudsjettet for de nærmeste tolv måneder bør vise stor nok kontantstrøm til å kunne dekke virksomhetens løpende forpliktelser.
Har du spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt med oss i Regnskapsførerne Vekstra!
(Kilde: Regjeringen.no)