Sammenliknet med for 20 år siden har den årlige hogsten vært 30 prosent større de siste årene. Det er de små eiendommene som står for mye av økningen i hogsten. 
Det kan være flere grunner til den store veksten, men økt konkurranse blant tømmerkjøpere de seinere årene har nokså sikkert virket inn, skriver Statistisk sentralbyrå. Høyere bonitet på små skogeiendommer Opplysninger fra digitalt markslagskart viser at det er en mye større del høy bonitet på de små skogeiendommene enn på de store. En viktig årsak til denne forskjellen er at de minste skogeiendommene gjerne ligger nede i bygda rundt gårdene, mens de større skogeiendommene oftere strekker seg opp mot skoggrensa. Når det gjeld de aller største skogeiendommene, hadde bare 17 prosent av skogarealet høy bonitet. Mekanisering har gitt økt volum Når hogstmaskinene, som går på omgang mellom gårdene først er bestilt, er det rasjonelt å hogge en større slump. På de litt større eiendommene betyr skoginntektene mer, og her er det fremdeles vanligere å hogge med nokså jevne mellomrom. På de mindre eiendommene går det lengre tid mellom hver hogst enn før. Østlandet størst på tømmerhogst I skogstrøkene på Østlandet har det vært hogst for salg på minst 90 prosent av eiendommene med over 500 dekar produktivt skogareal i løpet av de siste 20 åra. Trøndelag, Telemark og Agder følger like bak. Faktisk så har det vært hogst for salg på cirka halvparten av de aller minste skogeiendommene. Les hele rapporten fra Statistisk Sentralbyrå
