Skattekort er ikke arbeidstillatelse

Skattekort er ikke arbeidstillatelse

jun 10, 2016

Vekstra skattekortSkal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge.

Borgere fra Norden og EØS/EU
Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis.

Borgere fra land utenfor EU/EØS
Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges.

Her sjekker du:

  • For å sjekke arbeids- eller oppholdstillatelse, kontakt UDI på telefon: 23 35 16 00. Eller klikk på linken: udi.no
  • Oversikt over skattekontorer som har ID-kontroll finnes på: www.skatteetaten.no.
  • Du kan også ringe Skatteetaten på telefon: 800 80 000.

 

Kilde: Skatteetaten.no

Vært syk eller hatt permisjon i ferien?

Vært syk eller hatt permisjon i ferien?

des 8, 2015

FerieEtter sykdom og foreldrepermisjon vil ferie som ikke er avviklet automatisk bli overført til neste år. Men det gjelder ikke hvis det er tid til å avvikle ferie før nyttår.

Det er en regelendring fra 2014 som gjør at arbeidsgiveres mulighet til å betale ut ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon ble fjernet. Ferie som ikke er avviklet må derfor overføres til neste år sammen med pengene.

Utbetales ikke
Infotjenesters arbeidsrettsjurist Camilla Schie-Veslum sier at feriedagene altså ikke skal betales ut og strykes, men overføres til neste år. – De forsvinner ikke, påpeker hun. – Arbeidstakere som kommer tilbake på slutten av året etter å ha vært 100 % sykmeldt eller i foreldrepermisjon, må imidlertid ta ut så mye ferie de rekker før nyttår, sier Schie-Veslum til Infotjenester. – Det er imidlertid mulig å avtale overføring av 2 uker lovfestet ferie pluss eventuelt de 4 avtalefestede feriedagene de fleste arbeidstakere har.

Hun opplyser også at gradert sykmeldte skal avvikle ferie som vanlig gjennom året: – Den ansatte kan ikke bare ta feriedager på de dagene vedkommende skulle ha vært på jobb; det blir altså ikke et «gradert» ferieuttak, sier Schie-Veslum

Arbeidstakeren må gi beskjed til NAV, slik at sykepengene stoppes. Dette gjøres ved å føre opp feriedagene under del D på sykmeldingsblanketten.

Ferielover regulerer kun lovfestet ferie
I Norge har alle arbeidstakere 4 uker og 1 dag lovfestet ferie, pluss en ekstra ferieuke fra og med det året de fyller 60 år. I tillegg har de fleste arbeidstakere 4 dager ekstra avtalefestet ferie.

– Det innebærer at dersom det står igjen avtalefestede feriedager på slutten av året, og partene ikke blir enige om hva som skal skje med disse dagene, så vil det være arbeidsgiver som bestemmer hvorvidt dagene skal overføres eller utbetales. I staten er det lagt til grunn at de avtalefestede feriedagene skal behandles likt med de lovfestede feriedagene med hensyn til overføring, sier Schie-Veslum.

Kilde: Infotjenester

Kilde: Ferieloven § 5

 

NAV-innstramming kan koste arbeidsgivere dyrt

NAV-innstramming kan koste arbeidsgivere dyrt

sep 28, 2015

NAV

Arbeidsgivere som forskutterer eller betaler full lønn bør være ekstra på vakt når det har gått 8 uker.

Kravet om at sykemeldte skal forsøke seg i jobb innen åtte uker for å beholde sykepengene, har vært der lenge. Men det er først nå at praksisen blir betydelig skjerpet – i fylke etter fylke.

Tjenestedirektør Bjørn Guldbjørgsrud i NAV opplyser til Infotjenester at regelverket nå skal følges over hele landet.

– Alle skal følge opp aktivitetskravet, men hvordan kravet følges opp kan variere litt. I tre fylker følger de Hedmark sin modell og måten de innfører det på blir evaluert av PROBA Samfunnsanalyse. Evalueringsrapporten vil foreligge i løpet av 2016, opplyser Guldbjørgsrud i et intervju til Infotjenester.

NAV opplyser i en pressemelding at det skal foreligge tungtveiende medisinske forhold som hindrer arbeid og aktivitet dersom de skal godta 100 prosent sykmelding utover åtte uker.

I tilfeller der det tidlig er klart at arbeidstaker ikke vil være i stand til å forsøke seg i jobb innen åtte uker, oppfordrer Infotjenesters trygderettsrådgiver Berit Stokstad arbeidsgivere til å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig.

– I slike tilfeller vil det være fornuftig at arbeidsgiver minner arbeidstaker på å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig. På den måten kan man få avklart om NAV godkjenner denne, slik at det ikke får alvorlige økonomiske konsekvenser for noen av partene, sier Stokstad.

Kilde: Infotjenester