Skattedirektoratet har åpnet for at man kan endre fra sjablongmetoden til individuell verdsettelse dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret.Skattedirektoratet var tydelige på at man var bundet til valgt metode for fordelsbeskatningen ved begynnelsen av inntektsåret, da de nye reglene for beskatning kom i 2016. Nå har de imidlertid endret på dette – dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret. Forutsatt at vilkårene for individuell verdsettelse ble oppfylt i løpet av fjoråret, vil denne endringen også få virkning fra og med inntektsåret 2016. Ønsker man å endre valgt metode, må opplysningene imidlertid korrigeres på a-meldingene for de aktuelle månedene.NB! Det er viktig å være klar over at denne endringen ikke fører til at man kan sjonglere mellom de to metodene gjennom året ut fra hva som er mest lønnsomt de ulike månedene.Les mer om saken på Sticos.no
Ny lov om erstatning for naturskader medfører store endringer i hvordan man søker om erstatning. Søknader skal fra 2017 sendes direkte til Landbruksdirektoratet, som har ansvaret for den statlige naturskadeerstatningen. Formålet med naturskadeerstatningsordningen er å gi erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet. Ny naturskadeerstatningslov ble vedtatt av Stortinget den 15. august 2014. Naturskadeerstatningsforskriften ble vedtatt den 7.7.2016. Den vil tre i kraft samtidig med naturskadeerstatningsloven den 1.1.2017. Forskriften inneholder blant annet krav til dokumentasjon, saksbehandling og erstatning etter naturskade. Dokumentasjon er avgjørende Landbruksdirektoratet påpeker at man ikke kan søke erstatning dersom det er mulig å forsikre seg mot skaden gjennom en alminnelig forsikring. En søknad om erstatning til Landbruksdirektoratet skal inneholde relevant informasjon og dokumentasjon:
Beskrivelser av skadeomfang
Bilder av skadene
Kart over området der skadene foreligger
Kostnaden ved reparasjon
Fra 2017 kan skadelidte/ søker sende elektronisk søknad og dokumentasjon direkte til Landbruksdirektoratet. Dette gir en raskere behandling av saker. I dag meldes naturskader til lensmannen eller politiet, som har ansvar for taksering av naturskader. Fra 1. januar 2017 beregnes egenandelen som en prosent av reparasjonskostnadene, 30 % av de første 100.000 kroner, og 15 % av den delen som overstiger 100.000 kroner. Her kan du finne mer informasjon om naturskadeerstatningsloven. Kilde: Landbruksdirektoratet
Skal du gi en ekstra påskjønnelse til dine ansatte til jul, kan det være viktig å kjenne til skattereglene rundt dette, slik at de ansatte ikke blir beskattet som følge av stor giverglede. En hovedregel for gaver eller naturalytelser er at de i utgangspunktet regnes som skattepliktig inntekt for den ansatte. Da skal verdien av gaven fastsettes ut i fra hva det ville kostet den ansatte å skaffe seg gaven på egen hånd. Til grunn for verdsettelsen legges verdien slik den er i overtakelsestidspunktet. Heldigvis for både ansatte og arbeidsgivere – ingen regel uten unntak! Heldigvis – ikke alt er skattepliktig Holdes verdien på gaven innenfor kr 1000 per ansatt i løpet av inntekstsåret, er gaven ikke skattepliktig. Men da er det en forutsetning at gaven gis etter en generell ordning i bedriften, og at gaven består av annet enn pengebeløp. Gavekort som ikke kan veksles inn i penger er godtatt. Merk: Arbeidsgiver kan ikke kreve skattemessig fradrag for kostnaden!Fradrag for blomster, vin og andre bagateller Ved gaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, rimelig vinflaske og lignende. vil normalt ikke anses som skattepliktig for mottaker, selv om det også gis andre skattefrie gaver innen for beløpsgrensen på kr 1000. I slike tilfeller kan arbeidsgiver kreve fradrag. Kreves ingen rapportering Så lenge vilkårene for skattefrie gaver oppfylles, kreves ingen innrapportering. Men overstiger verdien beløpsgrensen, skattlegges det overskytende fullt ut som lønn. Dersom vilkårene for skattefritak ikke oppfylles, for eksempel fordi gaven gis som pengebeløp, skattlegges hele gaven som lønn. Kilde: Sticos
Leverer du ikke pliktige opplysninger som gjelder skatt og merverdiavgift, innføres det tvangsmulkt fra 1 januar 2017. Tvangsmulkten er et langt strengere reaksjon enn de nåværende reaksjonsformene på manglende eller sen levering som er forsinkelsesavgift og forhøyet utgående mva. Målet er å skape press på virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold. Hva er tvangsmulkt?Tvangsmulkten er en bot som ilegges den som ikke leverer pliktige opplysninger innen fristen, eller leverer med åpenbare feil i opplysningene. Det er en løpende daglig mulkt som øker med et fast beløp for hver kalenderdag levering uteblir, noe som kan bli relativt kostbart i forhold til dagens reaksjoner på slike overtredelser. Skatteetaten vil sende ut et varsel/vedtak der det opplyses om tvangsmulkten, med en ny frist for innlevering av korrekte opplysninger. Mulkten vil da løpe til Skatteetaten har:
Mottatt pliktige opplysninger
Skatt/MVA blir fastsatt ved skjønn
Maks beløpsgrense er nådd (se oversikt over foreslåtte satser)
Fastsettes etter rettsgebyr I 2017 er et rettsgebyr (R) 1049 kroner. Her er en oversikt over foreslåtte satser:
Manglende levering av skattemeldinger (selvangivelse mv.) betyr 1/2 R pr. dag, maks 50 R
Manglende levering av tredjepartsopplysninger (ligningsoppgaver mv.) betyr 2 R pr. dag, maks 50 R
Manglende etterlevelse av bokføringspålegg betyr 1 R pr. dag (maks 1 million kroner)
I særlige tilfeller kan skattemyndighetene vurdere å legge mulkten lavere eller høyere. Tvangsmulkt for manglende levering av pliktige opplysninger skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering. Adgangen til å ilegge tvangsmulkt for manglende etterlevelse av bokføringspålegg videreføres. Unntak: Skattepliktige som leverer skattemelding for lønnstakere og pensjonister vil ikke bli ilagt tvangsmulkt. Skatteforvaltningsloven trer i kraft 1. januar 2017. Satsene blir fastsatt i forskrift. Kilde: Sticos
Er du næringsdrivende må du da innrapportere utbetalingen til skattemyndighetene på eget skjema. Men hva betyr «uten fast forretningssted» egentlig? Plikt til å innrapportere inntrer dersom det er utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art. Rapporteringsfristen for inntektsåret 2016 er 15. februar 2017. Opplysningsplikten gjelder for utbetalinger til selvstendig næringsdrivende som ikke driver fra fast forretningssted i Norge. Plikten gjelder ikke for utbetalinger til aksjeselskap eller ansvarlig selskap.
Hva er fast forretningssted?
kontor med lønnet personale
kontorfellesskap med andre
hjemmekontor, særskilt innredet rom med utstyr til bruk i virksomheten
kontor med vanlig åpningstid eller til regelmessige tider bekjentgjort på forhånd
et bestemt sted gjort kjent for offentligheten som fast forretningssted
Har den selvstendig næringsdrivende kun en telefonadresse, privat telefon betjent av familiemedlemmer eller automatisk telefonsvarer, kan det tilsi at virksomheten ikke har fast forretningssted. Virksomhet undergitt stedbunden beskatning, for eksempel et gårdsbruk, vil i alminnelighet bli ansett som drevet fra fast forretningssted. Hvis det fortsatt er tvil om det er fast forretningssted, skal opplysningene innrapporteres. Nedenfor finner du et eksempel på ordlyd i et innrapporteringsskjema. Det kan være lurt å la regnskapskontoret vurdere eller bistå deg med en slik innrapportering: —— Jeg / vi ønsker at regnskapskontoret forestår innrapportering på våre vegne for kjøp av tjenester fra selvstendige næringsdrivende uten fast forretningssted (sett kryss):Ja NeiHvis ja, skal innbetalinger til følgende leverandører være med på vår innrapportering:
Navn/Eksempel leverandør 1
Navn/Eksempel leverandør 2 osv
Ikke glem å signere på vedlegget!Kilde: Vekstraregnskap.no
Neste år blir det endringer i søknadsrutiner og frister for å søke om produksjonstilskudd i landbruket. Overgangen til det nye systemet skjer ikke før mai 2017, men vi i Vekstra ønsker likevel å være tidlig ute med en informasjon om dette. Bedre føre var enn etter snar – som det heter.
Det nye systemet vil ha to søknadsfrister, og én utbetaling: I overgangsåret 2017 er første søknadsfrist 15. mai, med telledato fra 1. mai. Den andre fristen er 15. oktober, med telledato fra 1. oktober. Søknadsfristene blir absolutte – det vil si at det ikke lenger er anledning til forsinket innlevering mot et trekk på kr 1.000,- pr dag. Det er likevel slik at virksomheter som leverer søknad innen fristen kan endre opplysningene i søknaden innenfor 14 dager uten å få noe trekk som følge av dette. Utbetaling skjer i februar året etter søknadsfristene. OBS – det er verdt å merke seg at fra 2018 vil første søknadsfrist være 15. mars, med telledato 1. mars.
Hvordan skal det så søkes i overgangsåret 2017?
Som tidligere skal du søke på vanlig måte med eksisterende søknadsskjema innen 20. januar 2017. Den første registreringen i det nye systemet skal du utføre mellom 1. og 15. mai. Og til slutt, selvfølgelig i henhold til den andre fristen som er 15. oktober. For kommende år vil det altså være nødvendig å registrere/sende inn opplysninger inntil tre ganger.
I det nye systemet er det enkelte unntak og frister for etterregistreringer. Disse kan legges inn ETTER 15. oktober men FØR 20. januar:
Avløserutgifter for perioden 15. oktober til 31. desember.
Dyr på beite som er tatt ned fra utmarksbeite senere enn 15. oktober.
Livdyr av gris, kylling og kalkun som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember.
Frukt, bær, veksthusgrønnsaker, samt poteter produsert i Nord-Norge, som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember, og som man søker om distriktstilskudd for.
Landbruksdirektoratet har utformet et eget informasjonsskriv for dere som skal søke om produksjonstilskudd og tilskudd til ferie og fritid i 2017. Du kan laste ned skrivet som PDF her:
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Skattedirektoratet har åpnet for at man kan endre fra sjablongmetoden til individuell verdsettelse dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret. Skattedirektoratet var tydelige på at man var bundet til valgt metode for fordelsbeskatningen ved begynnelsen av inntektsåret, da de nye reglene for beskatning kom i 2016. Nå har de imidlertid endret på dette – dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret. Forutsatt at vilkårene for individuell verdsettelse ble oppfylt i løpet av fjoråret, vil denne endringen også få virkning fra og med inntektsåret 2016. Ønsker man å endre valgt metode, må opplysningene imidlertid korrigeres på a-meldingene for de aktuelle månedene. NB! Det er viktig å være klar over at denne endringen ikke fører til at man kan sjonglere mellom de to metodene gjennom året ut fra hva som er mest lønnsomt de ulike månedene. Les mer om saken på Sticos.no
Neste år blir det endringer i søknadsrutiner og frister for å søke om produksjonstilskudd i landbruket. Overgangen til det nye systemet skjer ikke før mai 2017, men vi i Vekstra ønsker likevel å være tidlig ute med en informasjon om dette. Bedre føre var enn etter snar – som det heter.