Ønsker du å ta betaling via en mobilapplikasjon?

Ønsker du å ta betaling via en mobilapplikasjon?

MobilhandelVipps, MobilePay eller mCash – det forventes økt bruk av denne typen betalingstjenester i tiden fremover. Hva bør du som mottaker huske på?

Det er ingen egne dokumentasjons- eller bokføringsbestemmelser vedrørende betaling via mobilapplikasjoner, så det er de generelle dokumentasjons- og bokføringsbestemmelsene som gjelder, enten det handler om oppgjør av varer og tjenester eller det er ved salg av kaffe og kaker for idrettslaget. Har du gjort deg kjent med disse kravene, er det langt enklere å forholde seg til hvilken mobilapplikasjon som egner seg best.

Noen applikasjoner gjør det mulig å definere varer og priser på forhånd slik at det kan gjenspeiles i oppgjøret fra banken. Det er en løsning å foretrekke.

Når det mottas kontantbetaling via mobil, er hovedregelen at det fortløpende skal registreres som kontantsalg på et kasseapparat, terminal eller annet likeverdig system. I praksis er det nødvendig å definere en egen funksjon eller kode på kasseapparatet for å spesifisere at det betales med mobil, og videre hvilken betalingsapplikasjon som benyttes. Da er det mulig å avstemme oppgjør fra banken på lik linje med betalinger utført med bank- og kredittkort.

Det må påsees at bankene som tilbyr betalingsløsning via mobilapplikasjoner ivaretar kravene til angivelse av partene og øvrige dokumentasjonskrav, samt kontrollspor og oppbevaring.

Kilde: Sticos.no. Altinn.no, Regjeringen.no

Har du gode purre- og inkassorutiner i bedriften?

Har du gode purre- og inkassorutiner i bedriften?

InkassoOm kundene dine ikke betaler det de skylder deg innen gitte frister, kan bedriften sende purring og mulig inkassovarsel. Men hva skal til – og hvilke rettigheter har bedriften?

Det hjelper ikke å selge varer eller tjenester, være flink til å fakturere, om ikke man har gode rutiner for purring og innkreving. Å få betalt er avgjørende for bedriftens være eller ikke-være. Vi har samlet litt informasjon til deg om hva som er lover og regler rundt purring og inkasso, samt noen råd og anbefalinger:

Purring og inkasssovarsel
Når en faktura har forfalt til betaling, kan man sende purring om man ønsker det. Det må imidlertid gå 14 dager etter opprinnelig forfall før det kan beregnes purregebyr. Purring med gebyr skal sendes skriftlig. Og husk: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyrer ved purring. Sender du mange purringer, er det dessuten begrenset hvor mange purregebyr man kan beregne seg: Det kan beregnes gebyr for to purringer eller en purring og et inkassovarsel.

Inkassovarsel er påkrevet om man ønsker å sende en faktura til inkasso. Man trenger ikke å ha sendt purring før man sender inkassovarsel. Inkassovarsel kan sendes dagen etter forfall, men skal man beregne gebyr, må man vente 14 dager, som med purring. Noen velger å slå sammen purring og inkassovarsel, for å få større effekt.

Inkassovarselet skal inneholde:

  • Tydelig merking om at det er et inkassovarsel
  • Hva kravet gjelder
  • Beløpets størrelse
  • Frist på minst 14 dager

Maks gebyr på purring er pr. 01.01.2016 kr 67,-.  Det er inkassoloven som regulerer alle forhold rundt inkasso. Du finner den oppdaterte satsen for gebyrer i Forskrift til Inkassoloven.

Om kunden er næringsdrivende, kan inkassoloven fravikes på noen områder. (Inkassoloven § 3).

Er kravet omtvistet?
Foreligger det innsigelser eller tvist mellom kunde og leverandør, så kan saken ikke sendes til inkasso. Det er heller ikke anledning til å sende inkassovarsel på slike fakturaer. Innsigelser eller tvist finner sted om den som skylder penger, klager på en tjeneste eller vare. For videre inndrivelse av kravet fra kreditors side, må det foreligge en dom fra forliksrådet.

Vår anbefaling: Ta kontakt med skyldner!
Det er mye å spare på å ta en henvendelse til skyldner før man bestemmer seg for videre skritt for å drive inn et utestående beløp. Om ikke annet så får man informasjon om hva ståa er. Kanskje har fakturaen ikke kommet frem, den er betalt, men litt forsinket eller skyldner bare trenger et par dager ekstra for å greie å betale. Mange kvier seg for å ta kontakt og be om utsettelse, så har du tid til å ta en telefon eller sende en e-post. Så kan det spare både deg og skyldner for unødvendige utgifter. Dessuten kan det av mange bli oppfattet som en ekstraservice, og terskelen for å ta kontakt blir lavere om det oppstår en liknende situasjon.
Hva med INKASSO?
Når fristen på inkassovarselet er ute, kan saken overføres til inkasso. En bedrift kan fint gjøre dette selv, eller benytte seg av en ekstern leverandør, for eksempel en advokat eller et inkassobyrå.  Skal du drive inn kravet selv, må du forholde deg til inkassoloven. I denne loven finnes egne bestemmelser for kommersiell inkassovirksomhet, det vil si inkassobyråer som kjøper pengekrav eller driver dem inn for andre. Det enkleste er å benytte seg av en ekstern leverandør, så slipper man å bruke tid og dermed penger for å drive inn kravet.

Når inkassovarselets betalingsfrist er passert (14 dager), kan kravet sendes videre til inkasso, noe som i første instans betyr å sende en betalingsoppfordring. Her er kravene til hva en betalingsoppfordring skal inneholde av informasjon:

  • Kreditors(fordringshavers) navn
  • Kravets innhold – hva det gjelder
  • Spesifikasjon av kravet, inkludert renter, gebyrer og lignende
  • Informasjon om forsinkelsesrente og tidspunkt for beregning av denne
  • Informasjon om konsekvenser ved å ikke betale innen fristen
  • Minimum 14 dagers betalingsfrist
  • Informasjon om retten til å kreve nemdsbehandling

Hva kan man kreve i form av ekstra gebyrer og renter?
Driver du inn kravet selv, kan du ta maksimalt tre gebyrer, inkludert det for betalingsoppfordringen. Neste steg vil være tvangsfullbyrdelse ved å be namsmannen om bistand til å drive inn kravet. Renter bør begynne å løpe fra forfallsdato, såfremt denne er oppgitt. Hvis ikke, så er det ifølge loven rett til å kreve at renter begynner å løpe en måned etter at skyldner har fått skriftlig krav om betaling. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår.

Ved inndrivelse via inkassovirksomhet, reguleres dette av bestemmelsene i inkassoforskriften.

Er du i tvil om hva du bør gjøre, ta kontakt med din faste regnskapsfører. Erfaringsmessig er det mye å hente på å få hjelp til å drive inn utestående krav. Regnskapsførerne Vekstra tilbyr ulike løsninger for fakturering og inndriving ut fra behov og har kompetanse på gode rutiner for purring og inkasso.

Kilder: Finansdepartementet, Altinn.no, Finansportalen.no

Svikt i honningproduksjon?

Svikt i honningproduksjon?

HonningproduksjonSkal du søke erstatning om svikt i honningproduksjonen må du gjøre det med det samme du blir klar over at det kan bli svikt.

Foretak med vesentlig svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning for dette. Men svikten må være som følge av klimatiske forhold, altså forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. En av forutsetningene for å få erstatning er at du har meldt fra om en mulig produksjonssvikt til kommunen. Dette betyr i praksis at du må gi beskjed med det samme du blir klar over at det kan bli svikt i produksjonen på grunn av klimatiske forhold, og ikke venter til slynging for fastslå skadeomfanget.

Beregning av erstatning
Produksjonen må være mindre enn 70 % av gjennomsnittsproduksjonen per bikube for å utløse grunnlag for erstatning. Søker må selv dekke en egenrisiko på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjonen blir beregnet ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon siste tre år før skadeåret. Fra gjennomsnittsproduksjonen trekkes 30 % egenrisiko, antall kilo honning produsert i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Summen multipliseres med erstatningssatsen for honning. Du finner satsen i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen

Hvordan går du frem for å søke?
Du kan søke elektronisk via Altinn, og logge deg inn med MinID eller BankID. Når du søker elektronisk er en del av opplysningene dine fylt inn på forhånd, og du får veiledning underveis i høyre marg i det elektroniske søknadsskjemaet. Etter du har fylt ut søknaden klikker du på «Send inn» og søknaden blir automatisk sendt til kommunen.  Du får mulighet til å få tilsendt kvittering til e‑postadressen din. Kvitteringen gir deg trygghet for at du kan dokumentere at søknaden er sendt innen fristen. Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen. Foretaket må på skadetidspunktet ha rett til produksjonstilskudd.

Her finner du noen praktiske opplysninger:

  • Frist for å melde fra til kommunen er 15. september
  • Fristen for å søke erstatning for svikt i honningproduksjon er 31. oktober det året produksjonssvikten oppsto
  • Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen i Altinn under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen.

Maksimal utbetaling er kr. 750 000, beregnet erstatning under kr 5000utbetales ikke.

Du finner mer informasjon hos Landbruksdirektoratet (følg lenke)

 

Skattekort er ikke arbeidstillatelse

Skattekort er ikke arbeidstillatelse

Vekstra skattekortSkal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge.

Borgere fra Norden og EØS/EU
Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis.

Borgere fra land utenfor EU/EØS
Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges.

Her sjekker du:

  • For å sjekke arbeids- eller oppholdstillatelse, kontakt UDI på telefon: 23 35 16 00. Eller klikk på linken: udi.no
  • Oversikt over skattekontorer som har ID-kontroll finnes på: www.skatteetaten.no.
  • Du kan også ringe Skatteetaten på telefon: 800 80 000.

 

Kilde: Skatteetaten.no

Må levere årsregnskap innen 31. juli

Må levere årsregnskap innen 31. juli

Myndighetene mener det er uheldig at årsregnskap offentliggjøres sent og går tilbake til gammel ordning, etter flere år med overgangsordning.

Med overgangsordningen, som har vært virksom i over 10 år, har Finansdepartementet og Regnskapsregisteret benyttet utsatt frist med å ilegge forsinkelsesavgift som virkemiddel for å stimulere til levering av årsregnskap gjennom Altinn. Nå er det slutt på dette, noe som innebærer at forsinkelsesgebyr begynner å påløpe dersom årsregnskapet ikke er levert innen 31. juli.

Dersom offentliggjøring av årsregnskap skal ha verdi, er det også viktig at årsregnskapene som leveres har reell verdi for brukerne av årsregnskapene. Innstrammingen i fristen medfører at når regnskapsfører skal sende inn årsregnskapet for kunden, må fremdriften knyttet til gjennomføring av generalforsamling, bekreftelse fra kunden på at årsregnskapet er godkjent og tidspunktet for innsendelse av årsregnskapet planlegges. Dette krever planlegging, noe som kan være en utfordring der mye dokumentasjon skal innhentes.

Det er ikke mulig å søke utsettelse med å levere årsregnskapet.

Les hele saken hos Regnskap Norge

Landbruk: Årsoppgjøret

Landbruk: Årsoppgjøret

Opplysninger til ÅrsoppgaveRegnskapsåret 2015 nærmer seg slutten. For å kunne levere et riktig regnskap per 31.12.2015 må det ved årets slutt foretas en del vurderinger og dokumentasjon av regnskapspostene.

Vi sender hvert år ut skjemaet «Opplysninger til årsoppgjøret». Dette et samleskjema som omfatter alle typer drift i landbruket, dermed er ikke alle punkter relevante for alle. Konsentrer deg om de punktene som du mener angår deg, det er du som sitter på kunnskap om de faktiske forholdene. Kontakt regnskapsfører dersom du er i tvil om noe. Alle punkter er relevante for oss med tanke på å ferdigstille næringsoppgave og selvangivelse. I tillegg til opplysningene om varelager, biler og øvrige punkter på opplysningsskjemaet bør du være spesielt oppmerksom på:

  • Årsoppgaver fra banker/finansinstitusjoner over innskudd og gjeld
  • Eventuelle årsoppgaver fra slakteri/meieri/skogeierforeninger etc.
  • Bilag på kjøp og salg med fakturadato t.o.m. 31.12.15 (NB! disse skal bokføres på 2015 sjøl om de ikke betales før i 2016).
  • Eventuell årsoppgave fra aksjonærregisteret
  • Kvitteringer for eventuelle bidrag til veldedige organisasjoner
  • Eventuelle oppgaver over utgifter til barnepass

Ta kontakt med oss hvis du lurer på noe, og send gjerne opplysninger fortløpende til oss på e-post. Husk å levere opplysninger før 15.januar.

Vedlegg: Skjemaet Opplysninger til årsoppgjør landbruk