Statistisk Sentralbyrå melder om at antallet etablerte enkeltpersonforetak stadig er økende. Trenden fra de siste årene ser dermed ut til å holde stand. Vi har både gode råd og tips til de som tenker på å starte for seg selv.
I alt ble det registrert 14.380 nye foretak i 2. kvartal 2015. Det er en økning på 2,4 prosent fra samme kvartal i 2014. For enkeltpersonforetakenes del var økningen på hele 8,4 prosent fra 2. kvartal 2014 til samme kvartal 2015.
Flest nye foretak ble registrert innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. 15 prosent av foretakene er registrert innenfor denne bransjekoden. 14 prosent er registrert innenfor bransjekoden faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. 11,5 prosent var innen varehandel.
Uansett hvilken bransje man ønsker å satse i kan disse rådene være gode å ha med på veien:
ENK eller AS? Ikke velg enkeltpersonforetak om du driver med stor risiko. Tenk deg nøye om før du etablerer ANS ellerDA – husk at det er et gjensidig tillitsforhold.
Hovedfokuset ditt børalltid være å øke inntektene og redusere kostnadene.
Sett av nok penger til skatt og moms fra første dag.
Sette bort regnskapet? Bestem deg helt fra begynnelsen av om du har kapasitet og kunnskap til å gjøre det selv.
Tips: Lær deg debet og kredit en gang for alle.
Hold firma- og privatøkonomien strengt adskilt.
Bruk profesjonelle rådgivere. Venner og familie er der for å støtte deg i dine valg, ikke gi avgjørende råd innen forretningsvirksomhet.
Ha gode faktureringsrutiner og bruk inkasso på de som ikke betaler.
Se på hva andre i samme bransje gjør som gir suksess
Tenk langsiktig.
Husk: Du trenger startkapital til firmadriften, men det er like viktig å ha penger i bakhånd til å betale dine private forpliktelser
Sjekk om du har rett på å få tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp som ble uført før du selv ble registrert i merverdiavgiftsregisteret.
Sett deg inn i reglene for skattefradrag ved pensjonssparing for næringsdrivende.
Å drive på egen hånd kan være en utfordring – ta kontakt med en regnskapsfører før ting vokser deg over hodet
De aller fleste av oss er på vei inn i feriemodus. Men det kan være lurt å begynne å gjøre seg noen tanker om sensommer og høst allerede nå. Fra august er det både praktisk og fornuftig å begynne å tenke på årsoppgjøret. Andre halvår er den tida på året da vi regnskapsførere har bedre tid, og kan være noe mer fleksible enn den hektiske tida fra nyttår til mai.
For å gi årsoppgjøret en «kick-start» kan du begynne å levere bilag og dokumentasjon til oss når du kommer hjem fra ferie. Da kan vi gjøre unna mye av rutinearbeidet med bilagshåndtering etc, slik at jobben ikke blir så stor når du kommer med resten ved årsskiftet.
Det er nå flere alternative måter å levere bilag på som sikrer løpende levering og ajourføring.
Alle monner drar – og en tidlig start kan gi mindre stress, redusert feilmargin og en mer effektiv leveranse når årsoppgjøret skal ferdigstilles. En tidlig start kan også bidra til at man avdekker noen forhold som man ør se nærmere på. Kan det være fornuftig å omdisponere noen midler eller investere siste halvår, og hvilke skattemessige fordeler eller konsekvenser kan dette gi for deg og din virksomhet?
Jo bedre tid vi har, og jo grundigere kan vi går til verks, og jo bedre rådgivere kan vi være for deg.
Høres dette fornuftig ut?
Ta kontakt med din regnskapsfører allerede i august for en samtale og et planleggingsmøte.
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.
For jordbruk og gartneri gjelder følgende:
Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.
Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.
Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.
Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.
Dataflyt i landbruket er et fellesprosjekt satt i gang, styrt og eid av en samlet norsk landbruksnæring. Hensikten er å ta ut effektiviseringsgevinster og øke lønnsomheten for både det enkelte landbruksforetak og alle involverte aktører. Systemet utvikles og drives av Landbrukets Dataflyt SA, et selskap eid av sentrale aktører innen norsk landbruk.
Enkelt forklart fungerer «Dataflyt» slik at det enkelte landbruksforetaket melder seg som bruker av løsningen, signerer brukeravtale med Landbrukets Dataflyt SA og gir nødvendige samtykker til deling av data. Det samme gjør en rekke samarbeidspartnere for landbruksforetakene, f.eks. regnskapsførere. Ved årsskifte var mer enn 7 000 landbruksforetak registrert som brukere i løsningen. Landbrukskunder i Vekstra har helt siden oppstarten utgjort en betydelig andel av brukerne.
Mindre papirarbeid
Rent praktisk er status at avregninger, delvis også fakturaer, fra de fleste store varemottakere og leverandører i landbruket kan overføres direkte til regnskapet uten å måtte gå veien om bonden for innlevering til regnskapsfører og manuell registrering i etterkant. Dette reduserer papirarbeidet for bonden og effektiviserer bilagsføring på regnskapskontorene betydelig. Ytterligere rasjonalisering av dataflyten og utnyttelse av regnskapsopplysningene for bonden er under utvikling.
Vellykket pilotperiode over i ordinær drift.
I og med overgangen fra pilotperiode til ordinær drift må alle landbruksforetak, både de som har vært med på piloten og nye deltagere, registrere seg i den etablerte driftsløsningen. For de som ikke allerede har gjort det må dette skje så snart som råd. De som ikke har registrert seg i den nye løsningen, og godkjent avtalene innen 1. juli 2015 mister ifølge Landbrukets Dataflyt SA, retten til å bruke Dataflyt som transportkanal for sine avregninger.
Er du i tvil om din status i Landbrukets Dataflyt, eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med din regnskapsfører.
Skatteetaten forsterker innsatsen mot svart arbeid med over 5 000 nye kontroller av personallister – etatens nye verktøy i kampen mot svart arbeid. I år blir kontrollene enda mer effektive. Siden i fjor må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere, samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre lister over alt personell som er på jobb til enhver tid. Når personallistene ikke er riktig ført kan det være en indikasjon på svart arbeid.
De bransjene som må føre personallister har erfaringsmessig utfordringer med mange useriøse aktører. De seriøse aktørene har ønsket at Skatteetaten skal komme med slike effektive tiltak for å bedre konkurransevilkårene i bransjene.
– Det er viktig å komme svart arbeid til livs fordi samfunnet går glipp av inntekter til fellesskapet. De seriøse aktørene blir også skadelidende og taper i konkurransen om kundene, og arbeidstakerne hos de useriøse bedriftene står uten rettigheter og velferdsgoder som de ellers har krav på, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Mer effektive kontroller De nye kontrollene blir mer effektive og rettet mot de useriøse aktørene. Kontrollene skjer i hele landet.
I 2014 fikk 30 prosent av de kontrollerte virksomhetene gebyr for mangler eller feil ved listene. Prosentandelen var høyere i begynnelsen av året og gikk ned etter som virksomhetene fikk på plass de nødvendige rutinene. Feilene varierte og mange av dem skyldes at virksomhetene ikke hadde satt seg godt nok inn i regelverket, men det var også flere eksempler på svart arbeid.
– Personallister er ett av verktøyene i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Erfaringene fra det første året med personallistekontroller viser at disse bransjene har behov for et slikt verktøy.
I år blir kontrollene mer effektive siden vi har bedre data og lærte mye fra fjorårets innsats. Vi skal bruke mye ressurser på dette og tror kontrollene bidrar til mindre svart arbeid i disse bransjene, sier Holte.
Virksomhetene som kontrolleres skal i større grad velges ut fra en risikovurdering med økt satsning på de med høyest risiko. Kontrollene som avdekker en klar mistanke om svart arbeid skal oftere utvides til å sjekke hele virksomheten gjennom blant annet bokettersyn.
Har du orden på personallistene?
Be din regnskapsfører om bistand slik at du kan føle deg trygg på at du tåler en kontroll.
Definisjonen har stor betydning for oppstart av gjennomsnittsligning i skogbruket.
Ved gjennomsnittslikning i skogbruk fastsettes inntekten til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. Videre framgår av skatteloven at inntekten i overdragelsesåret skal holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye eieren. I lys av dette ble det fra flere stilt spørsmål ved om overdragelse 31.desember medførte at det året som da var gått skulle holdes utenfor gjennomsnittsligning for begge parter. Dette har blitt håndtert litt ulikt av skattemyndighetene.
Skattedirektoratet ga en uttalelse om dette i april i 2014. Der ble det fastslått at overdragelse 31.desember medførte at det året som var gått var å regne som overdragelsesåret. Denne praksisen skulle gjelde likt for alle fra og med inntektsåret 2014.
Gjelder fra og med inntektsåret 2015
I og med at uttalelsen ble avgitt i april 2014, og at enkelte da allerede hadde innrettet seg på at 2014 var første hele driftsår når de overtok 31.desember 2013, har skattedirektoratet avgitt ny uttalelse (24.03.2015) der rettsforståelsen skal gjelde fra og med inntektsåret 2015.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
De aller fleste av oss er på vei inn i feriemodus. Men det kan være lurt å begynne å gjøre seg noen tanker om sensommer og høst allerede nå. Fra august er det både praktisk og fornuftig å begynne å tenke på årsoppgjøret. Andre halvår er den tida på året da vi regnskapsførere har bedre tid, og kan være noe mer fleksible enn den hektiske tida fra nyttår til mai.
