Er du klar over dine plikter som styremedlem?

Er du klar over dine plikter som styremedlem?

Mange som påtar seg rollen som styremedlem, er ikke klar over sine plikter som styremedlem eller hva konsekvensene vil bli dersom disse ikke overholdes. I verste fall kan man bli erstatningsansvarlig. Styremedlemmer er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Men når oppstår erstatningsansvar og hvor kostbart kan det bli?

  • Noen må ha blitt påført økonomisk tap, enten ansatte, kreditorer eller aksjonærer. Dette skjer for eksempel selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Handlingen fra styremedlemmets side må ha vært forsettlig eller uaktsom.
  • I utgangspunktet kan styremedlemmer bli pliktig til å erstatte ethvert tap de som styremedlemmer har påført andre.

Typiske forhold som kan utløse objektivt ansvar (uaktsomhet)

  • Unnlatelse av å sette opp planer og budsjetter (dersom en viss virksomhet, slik at dette er nødvendig, jf. Aksjeloven § 6-12)
  • Uaktsomhet i forbindelse med fastsettelse av planer og budsjetter
  • Ikke holdt seg orientert om økonomisk stilling
  • Ikke holdt seg orientert om virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
  • Ikke handlet, eller handlet for sent, når selskapet ikke har forsvarlig egenkapital eller likviditet og handleplikt inntrer etter Aksjeloven § 3-5, jf. Aksjeloven § 3-4.

Hva er egentlig styrets plikter? Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal

  • Sørge for forsvarlig organisering
  • Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
  • Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Kort sagt: Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Les hele saken på Sticos.no

Ny skadeerstatningslov fra 1. januar 2017

Ny skadeerstatningslov fra 1. januar 2017

vann regn regnværNy lov om erstatning for naturskader medfører store endringer i hvordan man søker om erstatning. Søknader skal fra 2017 sendes direkte til Landbruksdirektoratet, som har ansvaret for den statlige naturskadeerstatningen. Formålet med naturskadeerstatningsordningen er å gi erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet. Ny naturskadeerstatningslov ble vedtatt av Stortinget den 15. august 2014. Naturskadeerstatningsforskriften ble vedtatt den 7.7.2016. Den vil tre i kraft samtidig med naturskadeerstatningsloven den 1.1.2017. Forskriften inneholder blant annet krav til dokumentasjon, saksbehandling og erstatning etter naturskade. Dokumentasjon er avgjørende Landbruksdirektoratet påpeker at man ikke kan søke erstatning dersom det er mulig å forsikre seg mot skaden gjennom en alminnelig forsikring. En søknad om erstatning til Landbruksdirektoratet skal inneholde relevant informasjon og dokumentasjon:

  • Beskrivelser av skadeomfang
  • Bilder av skadene
  • Kart over området der skadene foreligger
  • Kostnaden ved reparasjon

Fra 2017 kan skadelidte/ søker sende elektronisk søknad og dokumentasjon direkte til Landbruksdirektoratet. Dette gir en raskere behandling av saker. I dag meldes naturskader til lensmannen eller politiet, som har ansvar for taksering av naturskader. Fra 1. januar 2017 beregnes egenandelen som en prosent av reparasjonskostnadene, 30 % av de første 100.000 kroner, og 15 % av den delen som overstiger 100.000 kroner. Her kan du finne mer informasjon om naturskadeerstatningsloven.  Kilde: Landbruksdirektoratet