Sykemelding, egenmelding, permisjon og omsorgspenger

Sykemelding, egenmelding, permisjon og omsorgspenger

Sykemelding, egenmelding, permisjon og omsorgspenger

Permisjon

Reglene for permisjon ble oppdater 24. mai 2021.

Varslingsfristen for permittering er i utgangspunktet 14 dager. Ved uforutsette hendelser er varslingsfristen 2 dager. Permittering som skyldes korona-epidemien kan være forventet eller uforutsett. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Fra 1 november økte maksperioden en arbeidsgiver kan fritas fra lønnsplikt fra 26 til 49 uker innenfor en 18-måneders periode.

Det innføres en ny lønnspliktperiode (arbeidsgiverperiode 2) fra 1 juni 2021. Ved innføring av arbeidsgiverperiode 2 må arbeidsgiver betale lønn til den permitterte i to perioder: Periode 1 gjelder de ti første dagene av permisjonen. Periode 2 gjelder for 5 nye dager når permitterte til sammen har vært permittert i 30 uker de siste 18 månedene. Den siste perioden gjelder for alle som er permitterte når regelen iverksettes samt for de som allerede har vært permittert i 30 uker eller mer. Det er foreslått at arbeidsgiverperiode 2 ikke skal innføres. Dette er foreløpig ikke vedtatt.

 

Utbetaling av sykepenger for fravær som skyldes korona

Vanligvis dekker arbeidsgiveren opp til de første 16 dagene av et sykefravær.  Det er imidlertid gjort unntak for sykefravær som gjelder koronaviruset slik at det kan søkes om refusjon av utbetalte sykepenger fra dag 4 og opp til maks 16 dager.

Arbeidsgiver har kun rett til refusjon etter dette unntaket dersom sykefraværet skyldes korona. Det innebærer at den ansatte enten er smittet, mistenkt smittet eller i lovpålagt karantene. Ved sykmelding gjelder taushetsplikten som vanlig og arbeidsgiver kan ikke kreve å få se sykemelding med diagnose eller få opplysninger fra NAV. Arbeidstaker oppfordres derfor til å oppgi at fraværet skyldes korona.

Arbeidsgiver kan få refusjon for denne typen fraværsdager fra og med 16. mars til og med 31. desember 2020.

Fristen for å sende inn refusjonskrav er utvidet til 9 måneder som en midlertidig ordning ut 2020.

Kilde: Nav

Bruk av egenmelding under koronapandemien:

Den utvidede retten til å bruke egenmelding opphørte 1. juni, men arbeidsgiver kan fortsatt velge å godta egenmelding i hele arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 dagene av sykefraværet. Hvis arbeidsgiver ikke godtar egenmelding for hele perioden, må den ansatte ha sykemelding fra lege fra og med dag 4 for å ha rett til sykepenger utover egenmeldingsperioden. Kilde: NAV

Omsorgspenger

Ved lokale stenginger av barnehage eller skole, kan omsorgsdager benyttes så lenge stengingen varer. Antall omsorgsdager ble nullstilt fra 1. juli slik at arbeidstaker har rett til 10 nye dager ut året. Arbeidsgiver plikter å dekke 10 dager i løpet av året før det kan søkes om refusjon. Om arbeidsgiver har dekket 3 omsorgsdager før 1 juli, må det dekkes ytterligere 7 dager før det kan søkes refusjon.  Fristen for å sende refusjonskrav er utvidet til 9 måneder for fravær i 2020. Ved fravær fra 1. januar 2021 er fristen 3 måneder. Arbeidsgiver må derfor sørge for å søke om eventuell refusjon for mars senest i desember. Kilde: NAV

Kompensasjonsordning 2 gjeldende fra og med september 2020

Ordningen er ikke vedtatt pr dd, men følgende er foreslått:

Ordningen gjelder for de samme næringene som den forrige kompensasjonsordningen, og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen, og det jobbes med å sette opp en søknadsportal som vil være åpen fra januar 2021.

Støtten beregnes med utgangspunkt i denne formelen:

  • Omsetningsfall (i %) x faste kostnader x justeringsfaktor

For å gjenspeile en mer utfordrende situasjon nå enn man så for seg før sommeren foreslås det en justeringsfaktor på 70% for september og oktober, 85% for november og oktober og 80% for januar og februar.

Ordningen gjelder for perioden 1. september 2020 til 28. februar 2021, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknad for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet i januar 2021. Søknad for januar og februar skal sendes i mars 2021.

 

Kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter

Lurer du på kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter kan du lese mer om den her

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Kan man klage på kjøp gjort på Facebook?

Kan man klage på kjøp gjort på Facebook?

Kan man klage på kjøp gjort på Facebook?

Klage

Ved bruktkjøp på Facebook selges varene «som den er». Hva innebærer egentlig dette? Har man rett til å klage på at varen ikke var som forventet?

La oss si du kjøper et spisebord med stoler via en kjøp og salg side på Facebook. Etter at bord og stoler er levert hos deg oppdager du at bordplaten er flisete og stoffet på stolene har flekker og skader. I annonsen står det at spisegruppen selges samlet, som det er. Har du da rett til å klage på spisegruppen og eventuelt heve kjøpet?

Når varen selges som den er går risikoen på varens tilstand over fra selger til kjøper, dette betyr at det sjeldent er mangler på ting som selges som de er.

Selges «som den er»

Ved auksjonssalg slik som det ofte er på Facebook, selges tingen «som den er». Dette betyr at det blir vanskeligere å definere hva en mangel er. Selv om det er et bruktsalg og tingen selges som den er, plikter selger å opplyse om mangler som har innvirkning på bruken av tingen. Dersom kjøperen mottar tingen og den er i vesentlig dårligere stand enn forventet, har kjøperen rett til å klage til selger.

Hvis du som kjøper ikke har blitt opplyst om flisete bordplate eller flekker på stolene, ville du kanskje ikke kjøpt denne spisegruppen. Kanskje du også finner ut at selgeren var klar over skadene, men holdt dette tilbake for å bli kvitt spisegruppen. I slike tilfeller mottar du varen i vesentlig dårligere stand enn det du forventet og du kan dermed sende klage til selgeren.

Hvordan man ordlegger seg er viktig ved sånne salg, da det er det som er «avtalt/skrevet» som gjelder, uavhengig av hva som måtte stå i kjøpsloven. Dersom det ikke er avtalt noe spesielt og det oppstår problemer, bruker man da det som står i kjøpsloven.

 

Skambud

Hva hvis du selger en vare på Facebook og mottar et skambud som er vesentlig lavere enn det varen er verdt, er du pliktig til å selge til den prisen dersom det ikke kommer flere bud?
Kjøpsloven sier ikke noe spesifikt om skambud og det er vanskelig å finne noe direkte svar på hva man kan gjøre dersom man mottar et bud som et vesentlig lavere enn varens verdi.  Avtaleloven sier likevel at en avtale kan helt eller delvis fravikes dersom det virker urimelig å gjennomføre avtalen. Dersom du da skulle motta et skambud og det er det eneste budet som står igjen til slutt, kan man avbryte salget og dermed beholde varen.

For å unngå slike hendelser kan det være lurt å legge en minstepris ved salg av brukt varer.

Prisavslag

Kjøper kan ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon, slik som på Facebook. Dersom det skulle være vesentlige mangler derimot, kan kjøper kreve prisavslag tilsvarende forholdet mellom markedspris i perfekt tilstand og markedspris med liknende mangler.

 

Forsinket levering

Når kan en vare sies å være forsinket? Når har du en god sak til å klage på leveringen? Dette avhenger av hva som er avtalt mellom kjøper og selger. La oss si du kjøper en sofa på Finn.no av en privatperson og det avtales at sofaen skal leveres med Posten senest 15. april. Først 20. april ankommer varen til deg. Når du prater med selger forklarer hen at sofaen ble levert til Posten 14. april. Har du rett til å klage på at sofaen forsinket?

For å finne ut av dette må vi se i kjøpsloven. Dette er et såkalt sendekjøp som involverer en tredjepart; Posten. Her anses sofaen som levert når selger gir varen videre til fraktselskapet. I eksempelet over er dermed ikke varen ansett som forsinket ettersom selgeren leverte varen til fraktselskapet dagen før avtalt levering.

Men hva hvis selgeren velger å frakte sofaen til deg på egen hånd uten å involvere et fraktselskap? Er da varen forsinket? Her er sofaen hos selger hele tiden, helt frem til sofaen er innenfor døren. Varen er dermed ansett som levert når sofaen er hos deg. I dette tilfellet er sofaen forsinket ettersom avtalt levering var 15. april og sofaen ankom 20. april.

Andre regler om kjøp og salg på Facebook kan du lese om her

Kontakt Vekstra om du har spørsmål

11 + 11 =

Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Det florerer av grupper hvor folk kjøper og selger ting på Facebook. Det kan oppstå uenighet og diskusjoner i disse gruppene. Vi har sett på noen av de vanligste problemstillingene.

 

  1. Man er uenig om hvem som hadde siste bud innenfor en tidsfrist.
  2. Er selger forpliktet til å selge selv om det er et skambud?
  3. Er et bud bindende – kan man for eksempel angre seg og trekke budet?
  4. Kan en selger velge å selge til en annen enn den som har høyeste bud?

Lurer du på om du kan klage på kjøp du har gjort på Facebook, eller om du må godta et skambud, kan du lese mer om det her

Bindende avtale?

Et skriftlig bud i et kommentarfelt er i utgangspunktet bindende. Men saken er muligens ikke alltid like enkel. Det ligger formuleringer i både kjøpsloven og avtaleloven som virker inn på hva som er bindende og ikke bindende.

Advokat Per Martin Borg hos Advokatfirmaet Rustad i Elverum har sett litt på problemstillingen for oss.
– I prinsippet er dette så enkelt som at en avtale er bindende både for kjøper og selger, og at en avtale skal holdes, sier han. Men – et tilbud om salg er ikke bindende for selger før tilbudet «er kommet til kunnskap» for den eventuelle kjøper.
Den andre veien arter det seg slik at et bud, eller et uttrykt ønske om å kjøpe noe for en gitt pris, ikke er gyldig eller forpliktende for kjøper før «det er kommet til kunnskap» for selger.
– Dette kalles «løfteprinsippet», at selger og kjøper er bundet fra det tidspunkt motparten er blitt kjent med tilbudet.

 

Ordlyden bestemmer

Videre er ordlyden i tilbudet som legges ut avgjørende. Advokat Borg bruker følgende eksempel:
– Hvis du skriver «Jeg vurderer å selge denne bilen – gi bud». Da har du IKKE lovet at du vil selge bilen, og du er dermed heller ikke forpliktet til å akseptere noe bud. Men de som eventuelt gir bud er forpliktet til å stå ved budet så snart det har kommet til selgers kunnskap.

Hvis du derimot skriver «Jeg selger denne bilen til høystbydende over kr 15.000 innen kl 22:00 i kveld», da er du strengt tatt forpliktet til å selge bilen til høystbydende, hvis noen byr mer enn 15.000 innen fristen. Og budgiver er forpliktet til å stå ved sitt bud.

Når det gjelder rene skambud, så er det slik at avtaleloven har en sikkerhetsventil som sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Men det skal noe til for at disse vilkårene anses å være oppfylt.

 

Kjøp og salg på Facebook og Finn

Facebook når ut til kjøpere som ikke søker etter varen, men som kan finne den interessant. Om du legger ut en vare for salg, vil den vises i feeden til folk som ikke nødvendigvis ser etter en slik vare. Legges varen ut for salg på Finn, vil varen kun vises for folk som søker etter produktet. Facebook Marketplace tar ikke ansvar for betaling og levering av varer som kjøpes eller selges, så det er viktig at du er oppmerksom i denne prosessen av salget. Det kan være lurt å levere varen til kjøper eller hente varen hos selger.

 

Lovverket er ikke oppdatert

– Lovverket som regulerer disse tingene er dels skrevet lenge før internett var påtenkt. For eksempel er Avtaleloven fra 1918 og er slik sett lite egnet til å si noe om situasjoner som oppstår som følge av eksempelvis forsinkelse på webservere, sier Borg.
– Det nærmeste vi kommer er noen paragrafer i Kjøpsloven, som sier noe om hvem som skal bære risikoen for at f.eks. et bud kommer frem innen en gitt tidsfrist. Du skal nemlig som kjøper velge en metode for å gi ditt bud eller melde din interesse som er «forsvarlig etter forholdene». Altså – du skal velge en forsvarlig og stabil metode.

Kjøp og salg på Facebook foregår ofte ved bud i et kommentarfelt på innlegg i kjøp- og salgsgrupper eller på Facebook Marketplace. Det er rimelig å mene at budgiver selv må ta «risikoen» for at bud muligens ikke blir synlige for selger innenfor en gitt tidsramme. Samtidig er det jo selger som har lagt ut varen for salg på Facebook. Det kan da være rimelig at det er selger som må bære risikoen for at meldinger på Facebook kommer frem. Selger bør altså ta hensyn til mulige forsinkelser i kommentarfeltene før en avtale bekreftes.

– Om Facebook i seg selv er stabilt nok som plattform reiser igjen en hel del mulige problemstillinger om risiko og ansvar, men dette er ikke noe jeg vil konkludere på. Jeg kjenner ikke til at dette har blitt prøvd for retten sier Borg.

 

Gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett

Advokat Borg mener det er mulig å gi noen gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett:

  • Bruk en etablert nettauksjonsløsning hvor det er viktig å sette en budfrist.
  • Benytt en etablert annonsetjeneste på nett om du ønsker bedre sikkerhet i prosessen.
  • Legg inn god tidsmargin for å bekrefte salg eller gi «tilslaget» i en budrunde på Facebook. Noen timer anbefales.
  • Tilføy en enkel formulering i gruppereglene på Facebooks kjøp- og salgsgrupper, for eksempel: «De som legger ut noe for salg på denne gruppa forbeholder seg retten til å akseptere eller forkaste ethvert bud som måtte komme».

– Det siste punktet vil rydde av veien de fleste mulige problemstillinger, og kanskje bidra til at det blir litt færre diskusjoner rundt kjøp og salg i disse gruppene i fremtiden, konkluderer Borg.

Kontakt Vekstra om du har spørsmål

12 + 11 =

Skatteregler for gaver til ansatt og forretningsforbindelser

Skatteregler for gaver til ansatt og forretningsforbindelser

Skatteregler for gaver til ansatt og forretningsforbindelser

Skatt og fradra på gaver

Skattefrie beløpsgrense på gaver økes fra 2021

Fra og med inntektsåret 2021 er den generelle beløpsgrensen for skattefrie gaver i arbeidsforhold kr 5000 per år. Gaven må være en naturalytelse, og kan ikke gis som penger. 

Tidligere var det et vilkår for skattefrihet at gaven ble gitt som en generell ordning i bedriften. Dette vilkåret er nå fjernet. 

Fordi telefoni kan gis som en naturalytelse kan man nå velge å gi dette som gave. Den skattepliktige delen for ansatte når de har fri telefoni på jobben, er kr. 366 per måned. Om arbeidsgiver velger å gi ansatte denne som gave, vil arbeidsgiver og få en besparelse i form av at arbeidsgiveravgiften forsvinner fra kr 4 392 per ansatt per år.

Skattefrie gaver som ikke er fradragsberettiget

Skal du gi en gave til en forretningsforbindelser er denne som hovedregel ikke fradragsberettiget. Dette gjelder både skatt og merverdiavgift. Men, om gaven overstiger en verdi på 270 kroner vil den være skattemessig fradragsberettiget for selskapet. 

Gaver til forretningsforbindelser anses som representasjon med mindre de kan defineres som reklame eller som en del av vederlaget i en forretningstransaksjon. Skal gaven godtas som reklame må verdien ikke overstige 275 kroner inkludert mva, være utformet som en reklaerekvisitt hvor firmanavn eller logo er knyttet til gavegjenstanden. 

Gaver er sett på som naturalytelser

Det er hyggelig å gi ansatte og forretningsforbindelser gaver, men det er en del ting du må vite. Gaver er sett på som naturalytelser; et goder som arbeidstakeren mottar i annet enn penger fra sin arbeidsgiver. Hovedregelen er at alle fordeler en arbeidstaker får er skattepliktig. Arbeidsgiver skal derfor ta med verdien av skattepliktige naturalytelser i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk når de melder inn lønn til den ansatte (Altinn).

I utgangspunktet skal alle gaver og naturalytelser som en arbeidstaker mottar i et arbeidsforhold, regnes som skattepliktig inntekt. Reglene gjelder både for gaver fra arbeidsgiver, og fra tredjeparter. Det finnes imidlertid enkelte unntak som det kan være verdt å vite om. Det kanskje mest praktiske er alminnelige gaver uten noen spesiell anledning, som for eksempel julegaver. 

Så lenge verdien av gaven ikke overstiger kr 5000 per ansatt, per år, utløses ikke skatteplikt. Gaven må gis som en generell ordning for å omfattes av skattefritaket. Det betyr at for eksempel julegave må gis til alle ansatte. Merk at skattefrie gaver ikke kan være kontanter. Gavekort kan gis så lenge de ikke kan veksles inn i penger (NHO).

Alternativt kan man gi en gaver til en frivillig organisasjon

Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019 (Regnskap Norge).

Kontakt Vekstra om du har spørsmål

2 + 2 =

Informasjon om krisepakker og andre endringer

Informasjon om krisepakker og andre endringer

Brev fra a-ordningen datert 30 mai 2020

Skatteetaten har sendt ut brev angående feil i a-meldingen vedrørende permitterte arbeidstakere. Brevet er ved en feil også sendt til selskap som ikke har permitterte, eller som allerede har innrapportert korrekt i a-meldingen. Har du mottatt brev fra Skatteetaten, bør det sjekkes opp, men det krever ingen handling med mindre opplysningene i Aa-registeret er feil.

Ny tjeneste fra NAV ang. Aa-registeret

Arbeidsgivere kan nå enkelt sjekke hva som er registrert i Aa-registeret. Tjenesten ligger på https://arbeidsgiver.nav.no/min-side-arbeidsgiver/. Informasjonen ligger under «Arbeidsforhold». Daglig leder og styreleder skal ha tilgang til denne informasjonen. Med tanke på mulig feilsendt brev fra Skatteetaten, bør informasjon som ligger i Aa-registeret sjekkes opp slik at det som ligger der er oppdatert og korrekt.

Statens satser for diett for 2020 er omsider klare

De nye satsene finner du her for innenlands, og her for utenlands.

Det er ingen endring i de skattefrie satsene for 2020. Det er heller ingen endring i statens satser for kilometergodtgjørelse som også i 2020 er på kr 4,03 (hvorav kr 3,50 er skattefritt).

Lønnskompensasjon for permitterte arbeidstakere

Ordningen som skal kompensere for dag 3 – 20 i permitteringsordningen er forventet å være klar i løpet av første halvdel i juni, men det kan bli forsinkelser. Ansvaret for søknaden om lønnskompensasjon er lagt til arbeidsgiver. Det er pr. i dag ikke klarlagt hvilke opplysninger som må oppgis. Vi avventer ytterligere informasjon.

Utsettelser og øvrige endringer

Det ser ikke ut til at det vil bli gitt en generell utsettelse av betalingsfristen for 2. termin mva. Det kan imidlertid søkes om betalingsutsettelse. Som sikkert flere har fått med seg, forfaller både 1 og 2 termin mva den 10 juni. I og med at dette er en måned hvor flere også utbetaler feriepenger, kan dette bli en krevende måned likviditetsmessig. Ta kontakt med oss og/ eller banken om dette skulle være tilfelle for din bedrift.

Arbeidsgiveravgiften reduseres med 4% i tredje termin. Ordinært forfall vil være 15 juli og det er pr nå ikke gitt en generell utsettelse av denne fristen. Vi avventer dog en avklaring. Om 2. termin ikke allerede er innbetalt, forfaller den 17 august. Det blir ikke gitt utsettelse på innbetaling av forskuddstrekk for noen av terminene.

Det ligger inne en del forslag til nye kompensasjonsordninger og andre tiltak når samfunnet etter hvert åpnes opp igjen. Vi venter med å sende ytterligere informasjon til de ulike ordningene er vedtatt.

Hamar Regnskapsforum

Org.nr. 946 533 130

Grønnegata 11, 2317 Hamar
Telefon: 62 54 36 20

Epost: hrforum@vekstra.no
Kontaktperson: Marit Hagen

Oppdatering krisepakker og erfaringer

Dette nyhetsbrevet omhandler

  • Erfaringer fra søknadsprosessen for kompensasjonsordningen for mars
  • Endringer i kompensasjonsordningen for april
  • Kompensasjon for tap av inntekt for frilansere og selvstendig næringsdrivende
  • Utsatt frist for levering av skattemelding
  • Koronarelatert fravær (omsorgspenger/ sykepenger)

 

Erfaringer fra søknadsprosessen for kompensasjonsordningen for mars

Det er kun faste uunngåelige kostnader som kan kompenseres i denne ordningen. I og med at ordningen kom på plass såpass kjapt (som er en god ting), dukket det opp en del uavklarte problemstillinger da vi satte oss ned med konkrete søknader. Disse er nå avklart med Skatteetaten gjennom våre samarbeidspartnere. Med bakgrunn i denne erfaringen, ser vi at ordningen på mange måter er mer komplisert enn det som fremstilles i media. I tillegg skal søknader attesteres av regnskapsfører eller revisor ved avleggelse av skattemelding/ årsregnskap for 2020. Hvordan eventuelle feil i søknaden skal korrigeres på et senere tidspunkt, er ikke avklart pr nå. Vi ser imidlertid at det er en del fallgruver her, så vi oppfordrer derfor våre kunder til å benytte seg av fagkyndig bistand i søknadsprosessen. Dette også for å lette arbeidet vedrørende attestering.

Endring i kompensasjonsordningen for april

For selskaper som ikke er pålagt nedstengning, vil egenandelen reduseres fra kr 10.000,- til kr 5.000,- for april. Dette gjør at flere trolig vil falle inn under ordningen. Inntektstapet i april må være 30% eller mer for å kunne søke. Søknadsportalen for april åpner 15 mai.

Gjør oppmerksom på at ordningen kun gjelder for inntektsbortfall grunnet korona-situasjonen. Om inntektsbortfallet skyldes andre forhold, skal ikke denne ordningen brukes. I og med at det er offentlig hvor mye hvert enkelt selskap får i kompensasjon, er vi gjort oppmerksom på tilfeller hvor noen selskaper har fått tilsendt fakturaer for gebyr for «behandling» av søknaden. Det offentlige fakturerer ikke gebyr for å behandle søknaden. Vær derfor spesielt oppmerksom på ekstraordinære fakturaer/ krav i disse dager. Som ekstern tjenesteyter, vil vi imidlertid sende faktura på vanlig måte for de søknadene vi har bistått med.

Inntektstap for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Ordningen for å søke om kompensasjon for tap av inntekt for selvstendig næringsdrivende, åpnet 4 mai. Ordningen gir mulighet for å søke om kompensasjon fom dag 17 etter inntektsbortfallet regnet fra tidligst 14 mars. Ordningen gir en dekning på 80% for inntekt under 6G (ca 600.000,- kroner).

Du kan lese mer om ordningen her.

Utsatt frist for levering av skattemelding

Grunnet den spesielle situasjonen vi er i, er fristen for levering av skattemelding utsatt til 31 august i år.  I samråd med Regnskap Norges advokat er det ingen grunn til å endre på opprinnelig avtaledato i våre oppdragsavtaler og vi ønsker derfor å forholde oss til 31 mai som ordinær innsendingsfrist. Grunnet årets unntaksregel, vil det ikke være nødvendig å søke om fristutsettelse for de som har behov for det.

Koronarelatert fravær

Om du trenger bistand til å søke om refusjon av omsorgspenger eller sykepenger i forbindelse med koronarelatert fravær, ta kontakt med oss.