Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.
Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.
Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.
Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.
Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.
Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.
Den nye versjonen av Altinn kom allerede i uke 7, og inneholder flere store endringer som skal gi både bedre oversikt og økt bevissthet rundt tilganger og rettigheter.
Målet med endringene har vært å gjøre det enklere å administrere roller og rettigheter. Det har blant annet blitt tydeligere hvem som har rettigheter for en person eller virksomhet, og hva de har rettigheter til å gjøre. Dette gir bedre oversikt og økt bevissthet rundt de tilgangene som er gitt den enkelte.
I 2014 dukket det opp en idé om å la brukerne eie sine egne data og åpne for videreformidling av disse. Nå har det blitt en realitet. Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data på en slik måte gjør samhandling mellom privatpersoner og virksomheter mer effektivt, og vil også kunne lette rapporteringsbyrden.
I den nye versjonen gjøres det derfor mulig for brukerne å samtykke til deling av data. Samtykke betyr i denne sammenhengen helt spesifikt at brukeren gir en tredjepart midlertidig innsynsrett på spesifikke opplysninger om brukeren som ligger lagret i en datakilde.
En del offentlige tjenester innebærer brukerbetaling som del av saksbehandlingen. Nå kan dette gjøres enkelt via en ny funksjon i Altinn. Det er støtte for betaling med tre av de største betalingsleverandørene på det norske markedet – og opp til tjenesteeier å lage avtale med den leverandøren de ønsker å bruke av alternativene Nets, Payex og DIBS. Altinn vil også ha funksjonalitet for å begrense hvilke betalingsalternativer som er tilgjengelig – for eksempel hvis det er uønsket at betaling skal skje med enkelte typer kort.
Innbyggere skal også kunne motta meldinger fra det offentlige i den digitale postkassen de ønsker – Digipost eller e-Boks, noe Altinn håndterer i denne nye versjonen. Men har innbyggeren verken valgt postkasse eller reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks.
Alle prater om «Det grønne skiftet». Men hva ligger egentlig i dette begrepet? Ett sentralt hovedelement i «det grønne skiftet» vil være bioøkonomi – altså en økonomi som er basert på omdannelse av biomasse til energi, mat og helse-, fiber- og industriprodukter. Helst lokalt/nasjonalt, og helst i nærheten av der råvarene finnes.
Det sies mangt og meget om «det grønne skiftet», men mest av alt sies det at «det vil komme». Som om det fortsatt skulle ligge evig langt frem i tid. Det er imidlertid tegn som tyder på at behovet for en grønn oljeuavhengig økonomi allerede er her. Oljeprisen har falt som en stein det siste året og antall arbeidsledige innenfor sektoren stiger raskt. Hardest rammet er vi selvfølgelig på vestlandet, og innenfor de deler av industrien som lever på leveranser til oljesektoren.
En nærliggende tanke er at Det grønne skiftet vil innebære vekstmuligheter for primærnæringene. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. I Norge har har vi betydelige ressurser i skogen, i havet og på land, kanskje til og med større ressurser enn de fossile vi baserer økonomien på i dag. Primærnæringene og landbrukssamvirkene forvalter og foredler store deler av de «grønne» ressursene, noe som gir dem en avgjørende rolle i den bioøkonomiske omstillingen som på ett eller annet tidspunkt må skje.
Det siste året har vi hatt flere saker i nyhetsbildet som indikerer at «det grønne skiftet» allerede er i gang. Her er et par eksempler:
Drivstoff og flybensin:
I en sak fra NRK Trøndelag i november 2014 kunne vi lese om mulighetene for å utvinne biodrivstoff fra ressurser i skogen. Det var stort oppstyr da SAS og Norwegian foretok sine første kommersielle flyvninger med biodrivstoff på tanken. Erik Lahnstein i Norsk Skogeierforbund gikk høyt ut på banen, og ønsket seg bedre rammevilkår for selskaper som kunne danne en biodrivstoffindustri i Norge. Hvis man hadde brukt trevirke tilsvarende forbruket hos de to nedlagte treforedlingsbedriftene Follum og Tofte kunne man produsert noe sånt som 600 millioner liter biodrivstoff. Hvis dette ble brukt til fly og tungtransport ville man redusert det årlige CO2-utslippet med 1,6 millioner tonn.
Dyrefôr av ressurser fra skogen:
Skogeierorganisasjonen Glommen Skog, med base i «skoghovedstaden» Elverum, kunne i april i år melde at de har forsket seg frem til en rasjonell måte for å produsere dyrefôr fra trevirke. Glommen har søkt patentbeskyttelse på produksjonsprosessen. Disponent i Glommen – Helge Urstrømmen sier dette om nyvinningen:
– Nå gjelder det å få til lønnsom produksjon. Går alt i boks, vil nyvinningen kunne få betydning for fôrproduksjon over store deler av verden. Lokalt vil det også kunne bety mange arbeidsplasser i kraft av at det vil kunne bli bygd en egen fabrikk i vårt område. Det vil kunne gi mange nye arbeidsplasser.
I første omgang vil det ikke bli bygget noen fabrikk i Elverum. Eller i Norge for den saks skyld. En fabrikk for testproduksjon vil bygget enten i England eller i Skottland i løpet av 2016, og innebære en investering på rundt 200 millioner kroner. Årsaken? Det er bedre rammebetingelser for denne type virksomhet i England enn i Norge.
Vi er nå på full fart inn i en spennende periode for norsk økonomi. Det er all grunn til å tro at norske politikere i årene som kommer vil jobbe med å legge til rette for bedre rammebetingelser for ny «grønn» virksomhet. Hvis OECD har rett, at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år, da har vi egentlig bare tida og veien for å tilpasse oss.
De aller fleste av oss er på vei inn i feriemodus. Men det kan være lurt å begynne å gjøre seg noen tanker om sensommer og høst allerede nå. Fra august er det både praktisk og fornuftig å begynne å tenke på årsoppgjøret. Andre halvår er den tida på året da vi regnskapsførere har bedre tid, og kan være noe mer fleksible enn den hektiske tida fra nyttår til mai.
For å gi årsoppgjøret en «kick-start» kan du begynne å levere bilag og dokumentasjon til oss når du kommer hjem fra ferie. Da kan vi gjøre unna mye av rutinearbeidet med bilagshåndtering etc, slik at jobben ikke blir så stor når du kommer med resten ved årsskiftet.
Det er nå flere alternative måter å levere bilag på som sikrer løpende levering og ajourføring.
Alle monner drar – og en tidlig start kan gi mindre stress, redusert feilmargin og en mer effektiv leveranse når årsoppgjøret skal ferdigstilles. En tidlig start kan også bidra til at man avdekker noen forhold som man ør se nærmere på. Kan det være fornuftig å omdisponere noen midler eller investere siste halvår, og hvilke skattemessige fordeler eller konsekvenser kan dette gi for deg og din virksomhet?
Jo bedre tid vi har, og jo grundigere kan vi går til verks, og jo bedre rådgivere kan vi være for deg.
Høres dette fornuftig ut?
Ta kontakt med din regnskapsfører allerede i august for en samtale og et planleggingsmøte.
Omstilling var et av gjennomgangstemaene under årets store lederdag, i regi av Infotjenester og NHOs Næringslivets skole. Blant dem som snakket om norsk næringslivs evne til omstilling, var NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
– Vi går inn i det som gjerne omtales som industri 4.0. Det er en ny fase hvor teknologien blir stadig mer intelligent og kan erstatte nye områder av det vi mennesker har gjort tidligere. Det vil by på mange positive muligheter, men det gir også utfordringer. Vi må unngå et todelt arbeidsliv hvor noen henger med og noen faller ut, sier Skogen Lund.
Robotene kommer
Forfatter og astrofysiker Eirik Newth sa i sitt foredrag at vi må være forberedt på at maskinene i stor grad vil forandre måten vi jobber på i årene som kommer. Han la særlig vekt på at næringslivsledere må følge med på den utviklingen som skjer.
– Den teknologiske revolusjonen vi har opplevd de siste 30-50 årene er på ingen måte over. Det er mange forskere som mener at den neste store bølgen kommer til å transformere måten vi jobber på. Det er viktig å ha med seg, sier Newth.
Han peker på det som nå skjer i tranportsektoren med utvikling av selvkjørende biler, som veldig interessant. Det handler om avansert teknologi og avanserte systemer som kan komme til å erstatte en type arbeidskraft som ingen trodde var mulig å erstatte for bare noen år siden.
– Vi ser at maskinene kommer, og det må begynne å forberede oss på, sier Newth.
Grunn til optimisme
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre mener Norge er svært godt rustet for å håndtere omstillingen som vil være nødvendig i årene som kommer.
– Hvis det er noe land som kan peke på en 100-årshistorie med utrolig omstilling, så er det Norge, sa Støre i sitt foredrag.
Støre mener næringslivet og myndighetene sammen har gode forutsetninger for å legge grunnlaget for morgendagens bedrifter.
– Det er en oppskrift som har fungert før, som jeg tror kan virke igjen. Vi vet ikke hvilke bedrifter som kommer, men vi har gode forutsetninger for å skape dem. De neste 15 årene blir utrolig spennende for Norge, sier Støre.
Også positive utsikter
Det har den siste tiden vært mange negative nyheter knyttet til kutt i oljeindustrien. NHO-direktør Kristin Skogen Lund har stor tro på at vi kan håndtere også denne omstillingen.
– I dag fikk vi noen positive tall som viser at norsk økonomi ikke flater så mye ut som man trodde. Det skyldes at vi har en vekst på andre områder, som vi ikke har hatt på lenge. Det er kanskje et tegn på at omstillingen fungerer. Norsk næringsliv er virkelig kjent for at vi har klart å omstille oss mange ganger før. Vi har hatt det godt en stund nå, så vi er kanskje litt mer uvant med omstilling enn vi har vært tidligere, men jeg er helt sikker på at vi skal klare det igjen, sier Skogen Lund.
På nettstedet forskning.no er det nylig publisert en artikkel som viser at bondens gode humør smitter over på kua. Og ser man på konsekvensene av dette så er ringvirkningene målbare og betydelige. En fornøyd bonde gir mindre stress, bedre dyrevelferd, bedre kvalitet og mer lønnsom drift.
– Et godt forhold mellom dyr og mennesker er viktig for god dyrevelferd, og gir dyr som gjennomgående er tryggere og lettere å håndtere, sier Kristian Ellingsen, forsker ved Veterinærinstituttet.
Stressede kuer skiller ut stresshormoner, noe som i sin tur gir mindre melk og dårligere fruktbarhet. Slik sett har dyr det på samme måte som oss mennesker: For å yte maksimalt må vi ha det godt og trives i hverdagen. (mer…)
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
De aller fleste av oss er på vei inn i feriemodus. Men det kan være lurt å begynne å gjøre seg noen tanker om sensommer og høst allerede nå. Fra august er det både praktisk og fornuftig å begynne å tenke på årsoppgjøret. Andre halvår er den tida på året da vi regnskapsførere har bedre tid, og kan være noe mer fleksible enn den hektiske tida fra nyttår til mai.
