Rekordmåneder for hogst

Rekordmåneder for hogst

Januar og februar vært rekordmåneder når det gjelder hogst. Da er det gledelig at også driftsresultatene stort sett går i pluss, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider. – Allskog har gjort en helomvending og leverer i 2016 det beste resultatet på 20 år. AT Skog ser også ut til å ha regnet bedre på utgifter og inn- tekter i 2016 enn året før. Mjøsen varsler om full fart, både for hogst, planting, ungskogpleie og gjødsling. At det skjer ting på skjøtselsiden, gir optimisme også for fremtidsskogen, skriver Norsk Skogbruk. – Glommen og Nortømmer leverer også positive resultater. Vestskog kan melde om stor aktivitet til den kanten av landet å være, med bruk av nye kaianlegg blir de også kvitt varene. Merhogst av sitka og også bedre betalt for denne er dessuten gledelige nyheter og kan kanskje være med å vise dette treslagets fortreffelighet på rette planteplasser. Unntaket er Viken som heller ikke i år klarer positivt driftsresultat. – Med optimistiske vibber i naboland og på verdensbasis, bør norsk skogindustri nå gis sjansen til å henge seg på. Vi er så vidt i gang. Et politisk puff blir ikke feil, mener Line Venn i Norsk Skogbruk. Les hele saken her!

Bønder er gode på teknologi

Bønder er gode på teknologi

Farmer on fieldAt bønder er flinke til å se mulighetene i teknologien, og hvor teknologien gir gevinster, har vært viktig for næringas eventyrlige produktivitetsutvikling. Og Vekstra? Vi er flinke med bønder! I følge Produktivitetskommisjonen (2015) har produktivitetsutviklinga i gjennomsnitt økt med 4,6 % de siste ti åra, noe som er høyere enn gjennomsnittet for fastlandsnæringene. Også innen tjenesteyting, f.eks. innen regnskap og økonomi, har det åpnet seg muligheter for mer effektive løsninger enn tidligere. Kompetanse på digitaliserte verktøy Dataflyt i landbruket, digitalisering av data og webbaserte verktøy er viktige stikkord i denne sammenhengen. Visste du at Vekstra som kjede er landets største samarbeidspartner for landbruket innen regnskap og regnskapsrelatert rådgivning?  Vi har valgt et tett samarbeid med Daldata som også har lang erfaring og høy kompetanse på løsninger til landbruket. Dette kommer blant annet til syne i regnskapsløsningen Duett.noMinSide. Noe som betyr at vi kan tilby effektive og framtidsrettede tjenester til våre kunder. Enkel levering og håndtering av alle typer bilag, og effektive attestasjons- og betalingsløsninger sikrer oppdaterte regnskap gjennom året. Oppdaterte regnskapsrapporter er tilgjengelige for kundene via internett. En vinn-vinn situasjon Forenkling, ferskvare og tilgjengelighet gir også muligheter for løpende, effektiv og god dialog mellom kunde og regnskapsfører om regnskapet som styringsverktøy, en positiv effekt av digitaliseringen. Er du bonde og har behov for god rådgivning og gode verktøy for å øke produktiviteten, kan vi sammen finne gode løsninger for deg. Bruk av teknologi gir gode gevinster, ikke minst sammen med en rådgiver som har lang erfaring innen landbruksrelaterte problemstillinger! Vil du vite mer? Ta kontakt med din regnskapsfører dersom du vil vite mer. Her finner du en oversikt over våre kontorer.

Bioøkonomi er gull

Bioøkonomi er gull

plant in hands - grass backgroundNorsk økonomi må utnytte de muligheter som ligger i de grønne næringene, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, som mener det ligger an til millionindustri. I et intervju med Landbruk.no sier Hedstein at norsk landbruk har noen unike fortrinn som gjør oss helt unike i verdenssammenheng: -Blant annet vår høye standard på plante- og dyrehelse. Vi bruker minst sprøytemidler på frukt og grønt i Europa. I tillegg er vi det mest restriktive landet på bruk av antibiotika til husdyr. Dette gjør oss i stand til å levere tryggere og mer bærekraftig mat slik som forbrukerne etterspør. Fra avfall til millionindustri Det er flere eksempler på at det kan være svært lønnsomt å tenke nytt og utnytte landbrukets ressurser bedre. Hedstein mener at Norge bør utnytte fornybare ressurser til fulle, slik som andre land gjør, blant annen innenfor farmasi: – Råstoff som i dag har liten eller ingen verdi må få høy verdi i fremtiden. Fordi plante- og dyrehelsen i norsk landbruk er så god, så gir det mange unike muligheter. Norske dyr og planter er råstoff i verdensklasse. Mange land satser hardt på å bruke fornybare ressurser til å lage produkter innen medisin, kosmetikk og næringsmiddelindustri, forklarer han. Eggeskall, kyllingbein og grisegener I et prosjekt sammen med Felleskjøpet Agri og Nortura, har Norilia investert i en testfabrikk som skal proteinhydrolysat fra kyllingbein. Testfabrikken ligger vegg i vegg med Norturas slakteri der det slaktes tolv tusen tonn kylling i året. Administrerende direktør i Nortura, Arne Kristian Kolberg, sier til Landbruk.no at det er et viktig steg i å skape verdier fra bioøkonomien i Norge. – Det handler om å ta et råstoff som det er lav verdi på og skape det om til produkter med høy verdi. Han ser ikke bort i fra at produktet på sikt kan brukes som ernæringstilskudd i menneskemat. På Hamar skjer det spennende ting hos de norske avlsselskapene Norsvin, Geno og Tyr. De eksporterer husdyrgener for mange milliarder kroner i året.  – Mer offensiv, nytenkende og endringsvillig kan man vel ikke bli, sier Hedstein. Innovasjon og forskning er fremtiden I likhet med utviklingen for vannkraft og olje, bør myndigheter og næringsliv nå legge seg i selen for å utnytte mulighetene, mener Hedstein. – Alt ligger til rette for at norsk velstand fortsatt kan tuftes på bioøkonomien. Vi har tilgang på naturressurser, kompetanse og kapital som gir unike muligheter. Det er den biologiske råvaren som er kjernen i den nye bioøkonomien, og landbruket besitter både råvaren og kompetansen i den den fastlandsbaserte delen av norsk bioøkonomi, avslutter han. Regjeringen vil satse I en helt ny bioøkonomistrategi som ble presentert 29. november viser regjeringen at de ønsker å legge til rette for både forskning og nytekning. Flere departementer står bak regjeringens strategi. Helt konkret vil regjeringen fra neste år bruke 50 millioner kroner på forskning og sette i gang to testsentre. Det skal også etableres et investeringsselskap for støtte til klimavennlig teknologi, og låneordningen i Innovasjon Norge skal styrkes med 300 millioner kroner. – Rike naturressurser og høy kompetanse gir oss konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen legger til rette både for omstilling av tradisjonell industri og utvikling av helt nye næringer, sier næringsminister Monica Mæland (H) til NTB. Les om regjeringens nye strategi for bioøkonomi. Kilde: Landbruk.no, NTB

Ny skadeerstatningslov fra 1. januar 2017

Ny skadeerstatningslov fra 1. januar 2017

vann regn regnværNy lov om erstatning for naturskader medfører store endringer i hvordan man søker om erstatning. Søknader skal fra 2017 sendes direkte til Landbruksdirektoratet, som har ansvaret for den statlige naturskadeerstatningen. Formålet med naturskadeerstatningsordningen er å gi erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet. Ny naturskadeerstatningslov ble vedtatt av Stortinget den 15. august 2014. Naturskadeerstatningsforskriften ble vedtatt den 7.7.2016. Den vil tre i kraft samtidig med naturskadeerstatningsloven den 1.1.2017. Forskriften inneholder blant annet krav til dokumentasjon, saksbehandling og erstatning etter naturskade. Dokumentasjon er avgjørende Landbruksdirektoratet påpeker at man ikke kan søke erstatning dersom det er mulig å forsikre seg mot skaden gjennom en alminnelig forsikring. En søknad om erstatning til Landbruksdirektoratet skal inneholde relevant informasjon og dokumentasjon:

  • Beskrivelser av skadeomfang
  • Bilder av skadene
  • Kart over området der skadene foreligger
  • Kostnaden ved reparasjon

Fra 2017 kan skadelidte/ søker sende elektronisk søknad og dokumentasjon direkte til Landbruksdirektoratet. Dette gir en raskere behandling av saker. I dag meldes naturskader til lensmannen eller politiet, som har ansvar for taksering av naturskader. Fra 1. januar 2017 beregnes egenandelen som en prosent av reparasjonskostnadene, 30 % av de første 100.000 kroner, og 15 % av den delen som overstiger 100.000 kroner. Her kan du finne mer informasjon om naturskadeerstatningsloven.  Kilde: Landbruksdirektoratet

God inntekstvekst men større forskjeller

God inntekstvekst men større forskjeller

pigsSelv om ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst for norsk jordbruk, har inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk økt.  Leder i Norges Bondelag mener at det er en effekt av regjeringens nedprioriteringer. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener tallene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte forrige uke viser konsekvensen av en politikk som i 2014 prioriterte de store gårdsbrukene på bekostning av de mindre og mellomstore. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier han i et intervju til Bondelaget.no.  Resultatene fra inntektsutviklingen fra 2014 til 2015 viser at de mindre brukene står omtrent i ro inntektsmessig. – Skal vi produsere mer mat i Norge, må vi bruke jorda der den ligger. Da må vi ha et landbruk med et mangfold av gårder. Landbruksminister Jon Georg Dale må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, sier Bartnes. Høye kornavlinger og svinekjøtt er årsaken – Forholdene bak inntektsveksten i 2015 er i liten grad styrt av landbrukspolitikk, sier Bartnes til Bondelaget.no. Han mener inntekstveksten reflekterer verdien av et svært godt kornår på Østlandet, gode priser i markedet og god drift i Tine, og det er positivt. – Men i forhold til andre grupper ligger inntektsnivået i landbruket fremdeles et stykke under. Han mener Landbruksminister Jon Georg Dale må ta grep: – Han må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, der alle brukene i Norge inkluderes. Kilde: Bondelaget.no

Økt tilskudd til skogsveier og tømmerkaier

Økt tilskudd til skogsveier og tømmerkaier

img_20161011_150532 Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet for 2017 å øke tilskuddet til skogsveier og tømmerkaier med hele 29 millioner kroner. – Hogsten i norske skoger bør økes. Det vil gi mer næringsvirksomhet i distriktene og være et viktig bidrag i klima-arbeidet siden skog i vekst tar opp mye klimagasser, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. – Mer aktivitet i skogen er avhengig av bedre skogsveier. Spesielt kystfylkene som er rammet av arbeidsløshet, vil ha nytte av flere og bedre tømmerkaier, som vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser, sier Dale. Regjeringa har tidligere økt de totale bevillingene til skogsveier fra 69 millioner kroner i 2013 til 124 millioner kroner i 2016, en økning på 80 %. Bevillingene til tømmerkaier er mer enn doblet fra 2015, og er for 2016 på 46 millioner kroner. Kilde: Regjeringen.no