I statsbudsjettet 2017 fremmer Regjeringen forslag om å gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Endringsforslaget har vært «på trappene» i lengre tid, og det hele var ute på høring på vårparten i år. Debatten om AS skulle få jordbruksfradrag eller ikke ble i stor grad overskygget av hvordan inntektsgrunnlaget skulle beregnes. I høringsforslaget fra første kvartal 2016 skulle rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon.
Reaksjonene var kraftig negative fra næringsorganisasjonene på dette punktet. Man mente at tilleggsnæringer er nødvendige bidrag for å opprettholde jordbruksproduksjonen for små og mellomstore bruk. På bakgrunn av mottatte høringsuttalelser har regjeringen valgt å ikke gå videre med disse forslagene i budsjettet for 2017.
Kanskje den viktigste og mest dramatiske følgen av at Regjeringen vil gi fradrag til aksjeselskaper, er at det ikke lar seg kombinere med forutsetningen om boplikt. Altså – at driveren skal være bosatt på driftsenheten. Dermed fjernes forutsetningen om bokrav for å ha rett til jordbruksfradrag. Regjeringen mener jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. I følge høringsdokumentet fra i vår skal likevel ikke AS-er ha rett til bunnfradrag slik enkeltpersonforetak har. Dette for å hindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere selskaper, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Aksjeselskap skal kun ha rett til ETT jordbruksfradrag. Lovteksten legger opp til klare begrensninger. Ektefeller kan for eksempel ikke kreve mer enn ett fradrag med mindre de driver hvert sitt gårdsbruk og lignes atskilt. Hvis et AS har inntekt knyttet til samme driftsenhet som andre produsenter, skal samlet fradrag deles forholdsmessig mellom disse. Skattyter og aksjeselskap som direkte eller indirekte kontrolleres av samme skattyter eller dennes nærstående, kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett fradrag. Passive deltakere i deltakerlignende selskaper, som ikke har egenproduksjon av produkter omfattet av jord- bruksfradraget, skal ikke lenger ha rett til jordbruksfradrag.
Vi presiserer at Statsbudsjettet i skrivende stund ikke er vedtatt, eller ferdig forhandlet med samarbeidspartnerne. Regnskapsførerne Vekstra kommer tilbake med mer info når kabalen er lagt ferdig på Regjeringens bord.
Forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt frem, herunder også regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer. På Finansdepartementets egen webside www.statsbudsjettet.no skriver man at forslagene «er et langt skritt på veien mot å innfri enigheten i Stortinget om en skattereform». Ordningen vi kjenner som gjennomsnittsligning på inntekt fra skog er foreslått erstattet med «tømmerkonto». Det konkrete forslaget er at gjennomsnittsligningen oppheves og erstattes med en tømmerkonto etter mal av gevinst- og tapskonto; Altså at man inntektsfører saldoen med 20 % i året. Glommen Skog skrev en artikkel om dette i mars 2016 da det ble kjent at forslaget var ute på høring. På det tidspunkt kunne Glommen peke på både fordeler og ulemper med den foreslåtte endringen, men konkluderte likevel med at en tømmerkonto ville gi omtrentlig likt utslag som gjennomsnittsligning gjør i dag. Regnskap Norge (tidligere NARF) skriver den 10. oktober følgende om endringsforslaget: «Gjennomsnittsligning er et komplisert regelverk for å utjevne inntektene fra skogbruk. Det er nødvendig og fornuftig at en virksomhet som har store inntektstopper i forbindelse med hogst som for eksempel skjer hvert 10. år eller sjeldnere, kan fordele inntekten over flere år. Det nye forslaget om en tømmerkontoordning synes å være et enklere og mer oversiktlig system». Virksomheter som på det jevne har en større andel av sin inntekt fra skogsdrift vil betale mer skatt enn skogeieren som kanskje bare har en stor drift hvert 10. år. Glommen skrev i mars at det var mange usikkerheter med den foreslåtte endringen. For eksempel: Investeringer og kostnader til f.eks. veg og skogkultur skulle ikke føres på kontoen, men liknes direkte. Noe som ville føre til avgrensningsspørsmål og skape usikkerhet på om det ville bli «symmetri» i beskatningen av over- og underskudd. Det råder usikkerhet om en eventuell ny ordning vil få tilbakevirkende kraft. I 2015 ble det innført endringer som gjorde at gjennomsnittsligning kun skulle gjelde for enkeltpersonforetak. Vekstra publiserte en sak om dette på nett i september forrige år. Som følge av regelendringen ble det innført en overgangsordning: Selskaper som som ble gjennomsnittlignet i 2014 kunne videreføre dette også for kommende regnskapsår, men ikke lenger enn til 2019. Vi regner det som overveiende sannsynlig at tilsvarende overgangsordning vil bli innført hvis gjennomsnittsligning forsvinner også for ENK.
Neste år blir det endringer i søknadsrutiner og frister for å søke om produksjonstilskudd i landbruket. Overgangen til det nye systemet skjer ikke før mai 2017, men vi i Vekstra ønsker likevel å være tidlig ute med en informasjon om dette. Bedre føre var enn etter snar – som det heter.
Det nye systemet vil ha to søknadsfrister, og én utbetaling: I overgangsåret 2017 er første søknadsfrist 15. mai, med telledato fra 1. mai. Den andre fristen er 15. oktober, med telledato fra 1. oktober. Søknadsfristene blir absolutte – det vil si at det ikke lenger er anledning til forsinket innlevering mot et trekk på kr 1.000,- pr dag. Det er likevel slik at virksomheter som leverer søknad innen fristen kan endre opplysningene i søknaden innenfor 14 dager uten å få noe trekk som følge av dette. Utbetaling skjer i februar året etter søknadsfristene. OBS – det er verdt å merke seg at fra 2018 vil første søknadsfrist være 15. mars, med telledato 1. mars.
Hvordan skal det så søkes i overgangsåret 2017?
Som tidligere skal du søke på vanlig måte med eksisterende søknadsskjema innen 20. januar 2017. Den første registreringen i det nye systemet skal du utføre mellom 1. og 15. mai. Og til slutt, selvfølgelig i henhold til den andre fristen som er 15. oktober. For kommende år vil det altså være nødvendig å registrere/sende inn opplysninger inntil tre ganger.
I det nye systemet er det enkelte unntak og frister for etterregistreringer. Disse kan legges inn ETTER 15. oktober men FØR 20. januar:
Avløserutgifter for perioden 15. oktober til 31. desember.
Dyr på beite som er tatt ned fra utmarksbeite senere enn 15. oktober.
Livdyr av gris, kylling og kalkun som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember.
Frukt, bær, veksthusgrønnsaker, samt poteter produsert i Nord-Norge, som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember, og som man søker om distriktstilskudd for.
Landbruksdirektoratet har utformet et eget informasjonsskriv for dere som skal søke om produksjonstilskudd og tilskudd til ferie og fritid i 2017. Du kan laste ned skrivet som PDF her:
Grøfting og markberedning er et tiltak hvor skogeier får dekket utgiftene fra skogfond. Foto: Geir Fjeld
Skal du søke midler fra skogfond? Da bør du være obs på at skjema LDIR 909 er oppdatert, og at det er innført et strengere «regime» for signering før søknad kan godkjennes. Det er riksrevisjonen som har innført de nye og strengere signeringsrutinene. Feltet som skal signeres finner du nå på BAKSIDEN av skjemaet. Hvis du er medlem av en skogeierorganisasjon, og kjøper deres tjenester i forbindelse med kultivering og foryngelse, så blir det nye skjemaet vedlagt fakturaen derfra. Ferdig utfylt skjema skal deretter innleveres/sendes kommunen for behandling, før utbetaling fra skogfond kan skje. Glommen skog opplyser på sin hjemme side at en stor andel skjemaer i det siste har kommet i retur på grunn av manglende signatur fra skogeier. Dette fører til forsinkelser i behandlingen, og kan i ytterste konsekvens føre til at søknadene ikke blir behandlet innenfor de frister som gjelder for tiltaket. Hvilke frister som gjelder rundt om i landet før å søke utbetaling av skogfond varierer, og du kan sjekke disse fristene for ditt område ved å kontakte landbrukskontoret i din kommune. Link til nedlasting av skjema (PDF)Ordningen med skogfond er regulert av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
I mai samlet alle partier, bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg om et skatteforlik med 17 enighetspunkter.
Forliket har et sterkt fokus på en endring i skattesystemet slik at det i større grad bidrar til å fremme økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette for nye arbeidsplasser, står det å lese på Bondelagets nettsider. Forliket tar også et viktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital, og slår blant annet fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret.
– Forslaget var opprinnelig å senke satsen fra 6 til 4 prosent, noe som ville ha rammet de som har bygd nye fjøs hardt, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge til Bondelaget.no. Han er lettet og glad for at satsen forblir uendret.
Men Skorge er skuffet over at forslaget om å fjerne skattefritaket for BU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ikke er omtalt i innstillingen. – Vi kommer til å forfølge denne saken videre frem mot statsbudsjettet for 2017, lover han.
Redusert formueskatt på kuer og fjøs
Forliket innebærer en enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal reduseres fra dagens 25 prosent til 23 prosent innen 2018. Og så var det dette med formueskatten som jo har preget hele debatten om ny skattereform. Alliansen for norsk privat eierskap, som Norges Bondelag er en del av, har lenge jobbet for å fjerne formueskatt på arbeidende kapital. De mener at formueskatten er en skatt som har en rekke uheldige effekter for norsk næringsliv og at den forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere. Årlig betaler landbruket om lag 300 millioner kroner i formueskatt. Når forliket er enige om en reduksjon på 20 prosent på verdien av landbrukseiendommen, traktoren og husdyra, samt en verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler, mener Skorge det monner lite:
– Vi forventer nå at regjeringa og støttepartiene følger opp mulighetene forliket åpner for, med sikte på full avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital, sier han.
Bondelagets nettsider skriver også at regjeringen i utgangspunktet ønsket å doble formuesverdien på skog. Forliket tilbakeviser også dette forslaget, istedenfor vil det også for skog bli gitt en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.
Bonden må selv huske å forsikre dyrene sine. Det finnes ingen ordninger lenger der slike forsikringer er dekket av medlemskap eller andre avtaler.
Du får 10% rabatt på husdyrforsikring i Gjensidige som TINE medlem. Medlemmer i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppnår ytterligere rabatt på denne forsikringen.
Husdyrforsikringen bør dekke:
Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr dør
Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr totalkasseres ved den offentlige kjøttkontrollen
Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr avlives av dyrevernmessige hensyn jfr. dyrevernloven
Tyveri og bortkomst fra driftsbygning
Driftstap som følge av:
sykdom eller ulykke
tyveri og bortkomst fra driftsbygning
plutselig og uforutsett skade på husdyrgruppens produksjonslokaler/-utstyr
at veterinærmyndighetene ved påvist sykdomssmitte i besetningen pålegger besetningen restriksjoner, karantene, spesiell veterinærbehandling eller nedslakting.
Er du usikker på hva forsikringene dine dekker, eller på hvilket forsikringsselskap du bør velge? Ta kontakt med din regnskapsfører og få veiledning og råd om dette.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
I statsbudsjettet 2017 fremmer Regjeringen forslag om å gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Endringsforslaget har vært «på trappene» i lengre tid, og det hele var ute på høring på vårparten i år. Debatten om AS skulle få jordbruksfradrag eller ikke ble i stor grad overskygget av hvordan inntektsgrunnlaget skulle beregnes. I høringsforslaget fra første kvartal 2016 skulle rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon.
Forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt frem, herunder også regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer. På Finansdepartementets egen webside 
Neste år blir det endringer i søknadsrutiner og frister for å søke om produksjonstilskudd i landbruket. Overgangen til det nye systemet skjer ikke før mai 2017, men vi i Vekstra ønsker likevel å være tidlig ute med en informasjon om dette. Bedre føre var enn etter snar – som det heter.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
