Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Det florerer av grupper hvor folk kjøper og selger ting på Facebook. Det kan oppstå uenighet og diskusjoner i disse gruppene. Vi har sett på noen av de vanligste problemstillingene.

 

  1. Man er uenig om hvem som hadde siste bud innenfor en tidsfrist.
  2. Er selger forpliktet til å selge selv om det er et skambud?
  3. Er et bud bindende – kan man for eksempel angre seg og trekke budet?
  4. Kan en selger velge å selge til en annen enn den som har høyeste bud?

Lurer du på om du kan klage på kjøp du har gjort på Facebook, eller om du må godta et skambud, kan du lese mer om det her

Bindende avtale?

Et skriftlig bud i et kommentarfelt er i utgangspunktet bindende. Men saken er muligens ikke alltid like enkel. Det ligger formuleringer i både kjøpsloven og avtaleloven som virker inn på hva som er bindende og ikke bindende.

Advokat Per Martin Borg hos Advokatfirmaet Rustad i Elverum har sett litt på problemstillingen for oss.
– I prinsippet er dette så enkelt som at en avtale er bindende både for kjøper og selger, og at en avtale skal holdes, sier han. Men – et tilbud om salg er ikke bindende for selger før tilbudet «er kommet til kunnskap» for den eventuelle kjøper.
Den andre veien arter det seg slik at et bud, eller et uttrykt ønske om å kjøpe noe for en gitt pris, ikke er gyldig eller forpliktende for kjøper før «det er kommet til kunnskap» for selger.
– Dette kalles «løfteprinsippet», at selger og kjøper er bundet fra det tidspunkt motparten er blitt kjent med tilbudet.

 

Ordlyden bestemmer

Videre er ordlyden i tilbudet som legges ut avgjørende. Advokat Borg bruker følgende eksempel:
– Hvis du skriver «Jeg vurderer å selge denne bilen – gi bud». Da har du IKKE lovet at du vil selge bilen, og du er dermed heller ikke forpliktet til å akseptere noe bud. Men de som eventuelt gir bud er forpliktet til å stå ved budet så snart det har kommet til selgers kunnskap.

Hvis du derimot skriver «Jeg selger denne bilen til høystbydende over kr 15.000 innen kl 22:00 i kveld», da er du strengt tatt forpliktet til å selge bilen til høystbydende, hvis noen byr mer enn 15.000 innen fristen. Og budgiver er forpliktet til å stå ved sitt bud.

Når det gjelder rene skambud, så er det slik at avtaleloven har en sikkerhetsventil som sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Men det skal noe til for at disse vilkårene anses å være oppfylt.

 

Kjøp og salg på Facebook og Finn

Facebook når ut til kjøpere som ikke søker etter varen, men som kan finne den interessant. Om du legger ut en vare for salg, vil den vises i feeden til folk som ikke nødvendigvis ser etter en slik vare. Legges varen ut for salg på Finn, vil varen kun vises for folk som søker etter produktet. Facebook Marketplace tar ikke ansvar for betaling og levering av varer som kjøpes eller selges, så det er viktig at du er oppmerksom i denne prosessen av salget. Det kan være lurt å levere varen til kjøper eller hente varen hos selger.

 

Lovverket er ikke oppdatert

– Lovverket som regulerer disse tingene er dels skrevet lenge før internett var påtenkt. For eksempel er Avtaleloven fra 1918 og er slik sett lite egnet til å si noe om situasjoner som oppstår som følge av eksempelvis forsinkelse på webservere, sier Borg.
– Det nærmeste vi kommer er noen paragrafer i Kjøpsloven, som sier noe om hvem som skal bære risikoen for at f.eks. et bud kommer frem innen en gitt tidsfrist. Du skal nemlig som kjøper velge en metode for å gi ditt bud eller melde din interesse som er «forsvarlig etter forholdene». Altså – du skal velge en forsvarlig og stabil metode.

Kjøp og salg på Facebook foregår ofte ved bud i et kommentarfelt på innlegg i kjøp- og salgsgrupper eller på Facebook Marketplace. Det er rimelig å mene at budgiver selv må ta «risikoen» for at bud muligens ikke blir synlige for selger innenfor en gitt tidsramme. Samtidig er det jo selger som har lagt ut varen for salg på Facebook. Det kan da være rimelig at det er selger som må bære risikoen for at meldinger på Facebook kommer frem. Selger bør altså ta hensyn til mulige forsinkelser i kommentarfeltene før en avtale bekreftes.

– Om Facebook i seg selv er stabilt nok som plattform reiser igjen en hel del mulige problemstillinger om risiko og ansvar, men dette er ikke noe jeg vil konkludere på. Jeg kjenner ikke til at dette har blitt prøvd for retten sier Borg.

 

Gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett

Advokat Borg mener det er mulig å gi noen gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett:

  • Bruk en etablert nettauksjonsløsning hvor det er viktig å sette en budfrist.
  • Benytt en etablert annonsetjeneste på nett om du ønsker bedre sikkerhet i prosessen.
  • Legg inn god tidsmargin for å bekrefte salg eller gi «tilslaget» i en budrunde på Facebook. Noen timer anbefales.
  • Tilføy en enkel formulering i gruppereglene på Facebooks kjøp- og salgsgrupper, for eksempel: «De som legger ut noe for salg på denne gruppa forbeholder seg retten til å akseptere eller forkaste ethvert bud som måtte komme».

– Det siste punktet vil rydde av veien de fleste mulige problemstillinger, og kanskje bidra til at det blir litt færre diskusjoner rundt kjøp og salg i disse gruppene i fremtiden, konkluderer Borg.

Kontakt Vekstra om du har spørsmål

4 + 10 =

Endringer i landbrukslovgivningen

Endringer i landbrukslovgivningen

Endringene vil blant annet forenkle driveplikten, samt at færre eiendommer enn i dag vil omfattes av konsesjonsplikt, boplikt og odel. Landbruks- og matministar Jon Georg Dale forteller at endringene fører til at færre overtagelser av landbrukseiendom vil være omfattet av konsesjonsplikt, boplikt og priskontroll. – De legger dessuten til rette for et større tilbud av skogareal, noe som kan føre til økt aktivitet i skognæringa, sier han. –  Nye rundskriv om driveplikt og konsesjon, og forskrift om at kjøpesum under en viss grense er unntatt fra priskontroll, fører også til ei enklere regelverk. Vi har med dette styrket den private eiendomsretten, sier Dale. Endringene trådte i kraft 1.september 2017. Les mer om endringene på Regjeringen.no 

Skal stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer

Skal stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer

Per 21 juni 2017 har endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven trådt i kraft. Endringene skal blant annet stimulere til økt omsetning av skog. – Endringene legger til rette for et mer aktivt skogbruk. Økt omsetning kan dermed føre til økning i avvirkinga og i investeringer i planting og ungskogpleie. Det kan over tid også føre til en mer tjenlig eiendomsstruktur med større skogeiendommer enn i dag, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Loven innebærer en rekke endringer i lovgivningen, bl.a. heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer, endringer i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og endring i reglene om driveplikt. Les hele saken fra Regjeringen her

Blir enklere å spare i fond

Blir enklere å spare i fond

Fra 1.september kan du enkelt etablere egen aksjesparekonto for aksjer og aksjefond, noe som gjør det mer attraktivt å spare i fond for mange. Det er banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som fra 1. september kan tilby denne formen for sparing. Fordelen med aksjesparekonto er at du slipper å betale skatt på gevinst når du bytter mellom aksjer og fond innad i kontoen, eller selger aksjer og fond med gevinst innad kontoen. Fleksibelt og enkelt for småsparere Innskudd på aksjesparekontoen kan også benyttes til å investere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond, og gevinst ved salg av verdipapirer på kontoen skattlegges først når midlene tas ut av kontoen. Gevinsten blir da altså ikke skattepliktig i forbindelse med selve salget, slik det er i dag. – Dette gjør det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond. Vi legger dermed til rette for at flere vil kunne benytte seg av denne formen for sparing og investering, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en melding. Les mer om saken her

Nytt register for offentlig støtte

Nytt register for offentlig støtte

Skatteetaten har fått ansvaret for innmelding av skatte- og avgiftsfordeler til nytt nasjonalt register. Registeret skal holde rede på all tildeling av offentlig støtte over 500 000 euro. Det er gjennom EØS-avtalen at Norge har forpliktet seg til å opprette et slikt nasjonalt register. Mottar du ingen offentlig støtte skal du ikke rapportere. Registeret skal sørge for at opplysningene om offentlig støtte er allment tilgjengelig og dermed bidra til et konkurransedyktig indre marked. Ikke alle fordeler skal rapporteres Enkelte avgiftfritak og reduksjoner omfattes ikke av registreringsplikten. Blant annet Skattefunn, regional differensiert arbeidsgiveravgift og fritak for NOX-avgift. Du kan lese mer om fritakene her. Disse må rapportere Rapporteringsplikten vil blant annet gjelde for produsenter og forhandlere av elbiler og batterier til elbiler og for virksomheter som leaser ut elbiler. Det må også rapporteres ved fritak for merverdiavgift ved omsetning av elektroniske nyhetstjenester. Du kan lese mer om rapporteringsplikten her. Frist for rapportering for inntekståret 2016: 1. desember 2017. Rapporteringsskjema kommer på altinn.no/skatteetaten.noog det vil være mulig å innrapportere fra 1. oktober 2017. Kilde: Altinn.no/Skatteetaten.no

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

I 2016 og 2017 er det gjort flere store endringer i reglene for skattlegging av inntekter fra skog. Skatteetaten har tatt høyde for at det kommer en del spørsmål som følge av endringene. En av endringene er at gjennomsnittslikningen er erstattet med tømmerkonto.

Norsk Skogbruk skriver at dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom. Den nye ordningen vil, som gjennomsnittslikningen, ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.

En overgangsordning

Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. Der beregner man slik: Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider.

Gevinst – og tapskonto

Den nye tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet, skriver Norsk Skogbruk.

Her kan du lese ofte stilte spørsmål og svar vedrørende inntekter fra skog.

Les hele saken om tømmerkonto fra Norsk Skogbruk

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner