Mange arbeidsgivere tilbyr innkvartering til sine ansatte, spesielt om det gjelder sesong – eller prosjektarbeidere. Da er det på sin plass å sette seg inn i hva som er regner som forsvarlig innkvartering. Loven stiller nemlig strenge krav om utforming, innredning og vedlikehold. Standarden skal også være på høyde med teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen. Her er det Arbeidstilsynet skriver om forsvarlig innkvartering: Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende. Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen. Som hovedregel skal arbeidstaker ha:
eget soverom med vindu som kan åpnes
oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.
tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.
vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær
sted for oppbevaring og tilberedelse av mat
garderobe eller skap til oppbevaring av tøy
stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler
ren og ryddig innkvartering
Når arbeidsgiver skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig. Soverom Soverom bør være plassert slik at brukerne blir minst mulig forstyrret og bør ikke ha gjennomgang til andre rom. Soverommet skal ha vindu som kan åpnes. Som hovedregel skal arbeidstaker innkvarteres i enkeltrom. Dette gjelder særlig dersom arbeidstakeren skal bo på stedet i lengre perioder. Muligheten for tilstrekkelig hvile er viktig for å kunne restituere seg. Dette har direkte betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Hensynet til privatliv er i tillegg viktig. Hvile og privatliv er vanskelig å oppnå dersom man ikke har et sted man kan trekke seg tilbake til. Det er vanligvis ikke nok at arbeidstakere disponerer rommet alene deler av døgnet, for eksempel der arbeidstakerne arbeider på to skift, og den ene arbeidstakeren er på jobb mens den andre sover. Dobbeltrom kan kun brukes hvis det er snakk om et kortvarig opphold. Rommet må da være stort nok og det skal være et tilstøtende oppholdsrom. Brannsikkerhet Elektriske anlegg, brannvarslere og brannslokkingsutstyr skal oppfylle gjeldende lovgivning. Det elektriske anlegget må være dimensjonert for antall beboere og bruken av elektronisk utstyr. Det må være rømningsveier og nødutganger. Når vindu ikke kan benyttes som rømningsvei, må det være to alternative rømningsveier fra hvilerom og soverom. Husordensregler Når flere arbeidstakere deler innkvartering er det hensiktsmessig å ha husordensregler. Disse skal utarbeides sammen med arbeidstakerne som er innkvartert. Husordensreglene bør inneholde regler om:
Renhold og ryddighet
Tider for når det skal være ro
Røyking
Vasketider for klær
Fordeling av oppgaver
Adgang til å ha gjester
Alkohol
Listen er ikke fullstendig og må tilpasses behovene i den enkelte innkvarteringen. Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering gi pålegg om at det skal utarbeides husordensregler. Husleie Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn med størrelse på husleie. Unntaket er når dette følger av allmenngjøringsforskrifter. Trekk i lønn for husleie kan ikke gjøres uten at det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når arbeidsgiver ikke eier boligen Arbeidsgiver som leier en bolig og stiller denne til rådighet eller tilbyr eller organiserer innkvartering, må også oppfylle kravene til innkvartering over. Dersom arbeidsgiver bistår arbeidstaker med å skaffe innkvartering og leieforholdet er mellom utleier og arbeidstaker, må det vurderes konkret om innkvarteringen kan sies å bli stilt til rådighet av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ha en viss tilknytning til innkvarteringen eller utleier av denne. Reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiver kun formidler kontakt med én eller flere utleiere. Kravene gjelder uavhengig av om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som betaler for innkvarteringen. Arbeidstilsynets rett til å kontrollere innkvartering Arbeidstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. Dette inkluderer innkvartering når denne stilles til rådighet av arbeidsgiver. For arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale vil det kunne gjelde tilleggskrav til innkvarteringen ut over lovens krav. Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn etter tariffavtalene. Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet til at innkvarteringen som tilbys arbeidstakerne er fullt forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. I slike tilsyn samarbeider Arbeidstilsynet ofte med andre aktuelle etater, som brannvesenet og andre kommunale myndigheter. Tilsyn kan være både varslet på forhånd eller uanmeldt. Dersom inspeksjonen ikke er varslet på forhånd, vil Arbeidstilsynet forsøke å kontakte arbeidsgiver per telefon fra innkvarteringsplassen. Tilsynet gjennomføres ved en befaring av innkvarteringen. Under tilsynet vil Arbeidstilsynet ha samtaler med arbeidstakerne og arbeidsgiver, dersom arbeidsgiver har mulighet til å være til stede. Kontrollen gjennomføres uavhengig av om arbeidsgiver kan være til stede. Arbeidstilsynet vil alltid sende en tilsynsrapport til arbeidsgiveren etter tilsynet. Dersom det avdekkes ulovlige boforhold, vil Arbeidstilsynet normalt fatte vedtak som pålegger arbeidsgiver å rette opp de ulovlige boforholdene innen en oppgitt frist. Dersom virksomheten ikke oppfyller pålegg om retting innen fristen, kan Arbeidstilsynet:
Ilegge tvangsmulkt
Vedta å stanse bruken av innkvarteringen
Det kan også være aktuelt å kontakte huseier og informere om eventuelle mangler ved innkvarteringen etter tilsynet. Dersom det er avdekket grove brudd på bestemmelsen om innkvartering, kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde arbeidsgiver til politiet. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen.
Mange som påtar seg rollen som styremedlem, er ikke klar over sine plikter som styremedlem eller hva konsekvensene vil bli dersom disse ikke overholdes. I verste fall kan man bli erstatningsansvarlig. Styremedlemmer er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Men når oppstår erstatningsansvar og hvor kostbart kan det bli?
Noen må ha blitt påført økonomisk tap, enten ansatte, kreditorer eller aksjonærer. Dette skjer for eksempel selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Handlingen fra styremedlemmets side må ha vært forsettlig eller uaktsom.
I utgangspunktet kan styremedlemmer bli pliktig til å erstatte ethvert tap de som styremedlemmer har påført andre.
Typiske forhold som kan utløse objektivt ansvar (uaktsomhet)
Unnlatelse av å sette opp planer og budsjetter (dersom en viss virksomhet, slik at dette er nødvendig, jf. Aksjeloven § 6-12)
Uaktsomhet i forbindelse med fastsettelse av planer og budsjetter
Ikke holdt seg orientert om økonomisk stilling
Ikke holdt seg orientert om virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
Ikke handlet, eller handlet for sent, når selskapet ikke har forsvarlig egenkapital eller likviditet og handleplikt inntrer etter Aksjeloven § 3-5, jf. Aksjeloven § 3-4.
Hva er egentlig styrets plikter? Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal
Sørge for forsvarlig organisering
Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Kort sagt: Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Les hele saken på Sticos.no
Den siste tiden har det vært flere medieoppslag om hvordan nyutdannede tilsettes i særlig uavhengig stilling – og der bestemmelsen misbrukes. Så hva betyr det, egentlig? Helt konkret betyr det at disse er unntatt fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det betyr rett og slett at en særlig uavhengig stilling ikke har begrensninger i hvor mange timer som kan arbeides, og det gis heller ikke overtidsgodtgjøring. En stilling som krever fleksibilitet Lovgivers intensjon er at flest mulig arbeidstakere skal omfattes av Arbeidsmiljølovens bestemmelser, men har åpnet for arbeidsgivers behov for at visse stillinger krever mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om stillingen kan omfattes av bestemmelsen om særlig uavhengig stilling, eller ikke. I hovedsak snakker vi om stillinger som ikke har lederfunksjoner, men som likevel er overordnet og ansvarsfull, der arbeidstaker selv prioriterer sine arbeidsoppgaver – hvor, hvordan og når arbeidet skal utføres. Arbeidstakeren har en viss delegeringsmyndighet for arbeidsoppgavene og måles på resultat. Bestemmelsen gjelder ikke dersom man i realiteten styres av sine omgivelser, for eksempel i prosjektstillinger. Stillinger som omfattes av unntaket, vil være økonomiske, strategiske og juridiske rådgivere som arbeider sammen med den øverste ledelsen. Revisorer og advokatfullmektiger vil ifølge Arbeidstilsynet normalt ikke anses for å ha en særlig uavhengig stilling. I tvilstilfeller vil stillingens tittel og lønn kunne være utslagsgivende. Les mer på Arbeidstilsynets sine nettsider.Kilde: Sticos.no
Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting.Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?
Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke
Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring.Se hele saken og eksempler på Sticos.no
Utredningen fra aksjelovutvalget foreslår blant annet at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 9. januar 2017. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å fremlegge en proposisjon om forenklinger i aksjeloven allerede våren 2017. Man regner med at sannsynlig ikrafttredelsestidspunkt er 1. juli 2017. Utvalget ønsker at det skal bli enda enklere å stifte aksjeselskap, blant annet så foreslås det at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone og ikke krav til ekstern bekreftelse av aksjeinnskudd til og med kr 100 000. Det foreslås også at stifterne kan fravelge revisjon ved å unnlate å velge en revisor. Kravet til særattestasjoner, åpningsbalanse og fullmakter foreslås også endret. Utvalget foreslår en rekke vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8. Etter forslaget vil det ikke lenger være krav om redegjørelse, generalforsamlingsbehandling og melding til Foretaksregisteret. Ugyldighetsregelen oppheves også. I stedet skal det etter ny bestemmelse straks gis melding til samtlige aksjonærer om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Reglene om generalforsamling og generell saksbehandling foreslås også endret. Blant annet så foreslåes det at generalforsamlingen i aksjeselskaper der det er fullt sammenfall mellom selskapets aksjeeiere og styremedlemmer skal kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper. Dessuten ønsker utvalget at saksbehandlingen skal forenkles gjennom bruk av digitale og elektroniske verktøy. Klikk her for en oversikt over de viktigste endringene. Kilde: Sticos
Forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt frem, herunder også regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer. På Finansdepartementets egen webside www.statsbudsjettet.no skriver man at forslagene «er et langt skritt på veien mot å innfri enigheten i Stortinget om en skattereform». Ordningen vi kjenner som gjennomsnittsligning på inntekt fra skog er foreslått erstattet med «tømmerkonto». Det konkrete forslaget er at gjennomsnittsligningen oppheves og erstattes med en tømmerkonto etter mal av gevinst- og tapskonto; Altså at man inntektsfører saldoen med 20 % i året. Glommen Skog skrev en artikkel om dette i mars 2016 da det ble kjent at forslaget var ute på høring. På det tidspunkt kunne Glommen peke på både fordeler og ulemper med den foreslåtte endringen, men konkluderte likevel med at en tømmerkonto ville gi omtrentlig likt utslag som gjennomsnittsligning gjør i dag. Regnskap Norge (tidligere NARF) skriver den 10. oktober følgende om endringsforslaget: «Gjennomsnittsligning er et komplisert regelverk for å utjevne inntektene fra skogbruk. Det er nødvendig og fornuftig at en virksomhet som har store inntektstopper i forbindelse med hogst som for eksempel skjer hvert 10. år eller sjeldnere, kan fordele inntekten over flere år. Det nye forslaget om en tømmerkontoordning synes å være et enklere og mer oversiktlig system». Virksomheter som på det jevne har en større andel av sin inntekt fra skogsdrift vil betale mer skatt enn skogeieren som kanskje bare har en stor drift hvert 10. år. Glommen skrev i mars at det var mange usikkerheter med den foreslåtte endringen. For eksempel: Investeringer og kostnader til f.eks. veg og skogkultur skulle ikke føres på kontoen, men liknes direkte. Noe som ville føre til avgrensningsspørsmål og skape usikkerhet på om det ville bli «symmetri» i beskatningen av over- og underskudd. Det råder usikkerhet om en eventuell ny ordning vil få tilbakevirkende kraft. I 2015 ble det innført endringer som gjorde at gjennomsnittsligning kun skulle gjelde for enkeltpersonforetak. Vekstra publiserte en sak om dette på nett i september forrige år. Som følge av regelendringen ble det innført en overgangsordning: Selskaper som som ble gjennomsnittlignet i 2014 kunne videreføre dette også for kommende regnskapsår, men ikke lenger enn til 2019. Vi regner det som overveiende sannsynlig at tilsvarende overgangsordning vil bli innført hvis gjennomsnittsligning forsvinner også for ENK.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.