Det er et stadig større fokus på problemstillinger knyttet til jordvern og forslaget om å fjerne konsesjonsloven. For boligutviklingsselskapene kan et attraktivt område være verdt millioner, noe som fører til stort press på grunneiere.
I en debatt på NRK tidligere i september sa Baard Schumann, sjefen i Selvaag som er et av Norges største boligutviklingsselskap, at det er gull verdt å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener han. Med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo
Investor Jens Ulltveit-Moe bekrefter til Dagsrevyen at han er interessert i å kjøpe opp jord dersom konsesjonsloven forsvinner
– Det er avgjort interessant å kjøpe matjord for å bruke den til næringsutvikling og boliger. Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo og andre store byer. Ja, det skal opprettholdes gårder, men det kan ikke konkurrere med velferden til folk
Bøndene føler seg presset
Bønder på Jæren forteller om et massivt press fra utbyggere. Lars Hagen i Ringsaker forstår at storsamfunnet krever sitt, og da han selv kjente presset om å selge jorda valgte han til slutt å si ja. Dermed fikk han 30 millioner kroner i lomma og 8 millioner i skatt. For pengene kjøpte han seg et småbruk i Veldre, der presset fra storsamfunnet var mindre. – Forferdelig at den beste jorda bygges ned, sier han i et intervju med NRK.
Fikk 30 millioner da han solgte jorda: -Forferdelig at den beste jorda bygges ned.
Bonde Harald Skeie fra Hå nekta å selge matjorda på gården sin, men ble overkjørt av kommunens utbyggingsplaner. – Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie til NRK. Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ. – Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.
Vi har noen usedvanlig fuktige uker bak oss, og ekstremværet «Petra» har skapt problemer på store deler av sør- og østlandet. Så langt i september har det stedvis kommet tre ganger så mye nedbør som normalt, og det skulle bare mangle om ikke dette har forårsaket skader på gård og grunn.
Øverst på nedbørstatistikken så langt i september finner vi områdene rundt Lifjell, som har fått over 300 millimeter nedbør. En millimeter nedbør tilsvarer en liter vann, fordelt ut over en flate på en kvadratmeter. Du kan lese mer om Petra i denne artikkelen på YR.no. Ekstremværet har vært en utfordring for hele samfunnet og all infrastruktur. Forsikringsselskapene anslår at nedbørskadene kan komme til å beløpe seg til ca 100 millioner kroner, i følge en artikkel på Nettavisen.no. I tillegg til dette vil det være skader som ikke dekkes gjennom normale forsikringsordninger, og her er landbruket spesielt utsatt.
Ingen forsikringsselskaper er villige til å gi bonden en forsikring mot regnvær – for å si det enkelt. Men hva skal du som bonde gjøre hvis du er rammet av nedbørflom og fått skade på hus, eiendom eller avling? Her kommer ordningene fra Statens naturskadefond inn i bildet. Naturskadefondet dekker skade på objekter det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom alminnelig privat forsikringsordning som veier, bruer og jord- og skogbruksarealer.
Dette må du gjøre hvis du er rammet av naturskade:
Skade må meldes til lensmannen innen tre måneder etter skadetidspunktet, og helst så fort som mulig.
Eventuelle forsikringskrav må meldes inn til forsikringsselskapet, også dette så fort som mulig.
Avlingssvikt må meldes inn til landbrukskontoret i din kommune snarest mulig.
Husk å dokumentere skadene: Bilder, video og notater om værforhold og nedbørsmengder.
Vær obs på at avlingssvikt ikke dekkes før den kommer UNDER 70% av normalavling. Det er for tidlig å si hvilke skader de store nedbørsmengden gir for årets avlinger, met er liten tvil om at for de som har avling stående ute nå er det uheldig med store nedbørsmengder. Dersom du trur at skadene gjør at du får under 70 % av normalavlinga må du melde fra til landbrukskontoret i din kommune.
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.
For jordbruk og gartneri gjelder følgende:
Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.
Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.
Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.
Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.
Dette er EØS: EU – Blå stater, EFTA – Grønne stater Illustrasjon: Wikipedia
Regjeringen går snart i forhandlinger med EU, skriver Bondelaget på sine nettsider. Temaet er basis landbruksvarer i EØS-avtalen, og forhandlingene vil naturlig nok bli fulgt med argusøyne av forskjellige aktører innen primærnæringer og norsk matproduksjon. Blant annet mener bondeorganisasjonene at økt import av matvarer fra EU er den største truselen mot å nå målet for økt norsk matproduksjon.
Økt import siste 10 år
Likevel – skal vi være med i «det gode selskap» er vi nødt til å akseptere import. Og det er ikke bare nå med landbruksminister fra FrP og en blå-blå regjering denne utfordringen gjør seg gjeldende. Importen av landbruksvarer fra EU har i løpet av de ti siste årene økt fra rundt 13 milliarder kroner til 32 milliarder kroner. Siden 2000 har osteimporten økt fra 3000 tonn til 11 000 tonn. Samtidig har norsk eksport av ost gått ned. (mer…)
Trygve Slagsvoll Vedum i debatt under Blæstaddagen 2014: «Muligheten til å dyrke korn for å kunne bake brød er kanskje den viktigste arven vi kan gi videre til våre barn og barnebarn»
Forhandlingene om statsbudsjettet er i gang. Regjeringens samarbeidspartnere Venstre og KrF har gått ut relativt høyt på banen og kritisert regjeringspartienes budsjettforslag. Det beskrives både som som usosialt, og defensivt med tanke på miljøet.
I det store bildet stilles norsk matvareberedskap helt i skyggen, og har så langt ikke vært noe tema i debatten om neste års budsjett. Senterpartiet er relativt tause i sammenhengen, noe som er overraskende da vi vet at matsikkerhet, beredskap og jordvern faktisk er en kampsak for dem.
Matsikkerhet, et glemt tema?
Norsk Landbrukssamvirke påpekte problematikken i en sak på sin nettside i november. «Ingen plan for norsk matsikkerhet» står det å lese i overskriften. I statsbudsjettet som det nå forhandles om er det blant annet forslag om å kutte finansieringen av nasjonale kornlagre. Dette på tross av at ni av ti nordmenn mener det er viktig med et nasjonalt beredskapslager for korn. Norsk Landbrukssamvirke skriver videre i sin artikkel: (mer…)
«Alle» snakker om kortreist norsk mat og økologisk produksjon. Dessverre er graden av norsk selvforsyning nå historisk lav med rundt 40%.
Konseptet kortreist mat passer heller ikke som hånd i hanske med grossistenes og dagligvarekjedenes modell for effektiv drift og størst mulig fortjeneste. Selv om en stor del av norske forbrukere er opptatt av både økologisk produksjon og norsk kortreist mat gjenspeiles ikke dette alltid i vareutvalget i norske butikkhyller. I alle fall ikke i det omfang som kundene ser ut til å etterspørre. (mer…)
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
«Alle» snakker om kortreist norsk mat og økologisk produksjon. Dessverre er graden av norsk selvforsyning nå historisk lav med rundt 40%.