Stilling ledig – Evje Landbruksregnskap AS søker regnskapskonsulent

Stilling ledig – Evje Landbruksregnskap AS søker regnskapskonsulent

Stilling ledig – Evje Landbruksregnskap AS søker regnskapskonsulent med mulighet for lederansvar

Vi har ledig en fast stilling på 100 % som regnskapskonsulent

Grunnet stor ordrepågang har vi et behov for ytterligere flere medarbeidere med på laget. Selskapet er inne i en god omstrukturerings- og vekstperiode, derfor kan det også være mulighet for at stillingen kan tillegges lederansvar.

Vi er åpne for å vurdere andre stillingsstørrelser og har muligheter for å tilpasse arbeidsted.

Arbeidsoppgaver

  • Regnskap, fra A til Å
  • Kundekontakt, selskapsoppfølging og rådgivning
  • Andre arbeidsoppgaver innen økonomifeltet må påberegnes ved behov

Kvalifikasjoner

  • Fortrinnsvis 3-årig høyskoleutdanning innen økonomi / regnskap. Relevant arbeidserfaring kan kompensere for manglende utdannelse.
  • Autorisasjon som regnskapsfører vil være en fordel
  • Relevant arbeidserfaring med interesse for utvikling og faglig fornyelse
  • Gode IKT-ferdigheter og god tallforståelse
Personlige egenskaper:

Vi ønsker en faglig sterk og engasjert person med gode samarbeidsevner. Du må kunne jobbe selvstendig, strukturert, målrettet og ha god arbeidskapasitet. Personlig egnethet vektlegges.

 

 

Vi tilbyr:
  • Selvstendig jobb
  • Muligheter for faglig og personlig utvikling
  • Ordnede arbeidsforhold i godt arbeidsmiljø
  • Forsikrings- og pensjonsrettigheter
  • Lønn etter avtale

Søk nå!

    For mer informasjon, ta kontakt med:

     

    Liv Åsne Austad Andersen
    – mobil 911 34 810
    Evelyn Molle Honnemyr
    – mobil 992 39 497

     

    Søknadsfrist

    Skriftlig søknad sendes til post@evjelr.no innen 28. februar 2021

    Om Evje Landbruksregskap AS

    Evje landbruksregnskap AS er et lokalt basert firma som yter regnskapstjenester innen forretning, lønn og landbruk. Vi er tilknyttet Vekstra kjeden på nasjonalt nivå. Selskapet ble restrukturert i 2018 og er nå et vekstselskap i god utvikling med en bred og variert kundeportefølje. Det lokale eierskapet har vi fremdeles beholdt og vi arbeider ut i fra en visjon om å skape lokale arbeidsplasser og gode tjenester til en fornuftig pris. I dag har vi kontorer på Evje og Bygland, samt nært samarbeid med Vekstra Øvrebø.

     

    Kan man klage på kjøp gjort på Facebook?

    Kan man klage på kjøp gjort på Facebook?

    Kan man klage på kjøp gjort på Facebook?

    Klage

    Ved bruktkjøp på Facebook selges varene «som den er». Hva innebærer egentlig dette? Har man rett til å klage på at varen ikke var som forventet?

    La oss si du kjøper et spisebord med stoler via en kjøp og salg side på Facebook. Etter at bord og stoler er levert hos deg oppdager du at bordplaten er flisete og stoffet på stolene har flekker og skader. I annonsen står det at spisegruppen selges samlet, som det er. Har du da rett til å klage på spisegruppen og eventuelt heve kjøpet?

    Når varen selges som den er går risikoen på varens tilstand over fra selger til kjøper, dette betyr at det sjeldent er mangler på ting som selges som de er.

    Selges «som den er»

    Ved auksjonssalg slik som det ofte er på Facebook, selges tingen «som den er». Dette betyr at det blir vanskeligere å definere hva en mangel er. Selv om det er et bruktsalg og tingen selges som den er, plikter selger å opplyse om mangler som har innvirkning på bruken av tingen. Dersom kjøperen mottar tingen og den er i vesentlig dårligere stand enn forventet, har kjøperen rett til å klage til selger.

    Hvis du som kjøper ikke har blitt opplyst om flisete bordplate eller flekker på stolene, ville du kanskje ikke kjøpt denne spisegruppen. Kanskje du også finner ut at selgeren var klar over skadene, men holdt dette tilbake for å bli kvitt spisegruppen. I slike tilfeller mottar du varen i vesentlig dårligere stand enn det du forventet og du kan dermed sende klage til selgeren.

    Hvordan man ordlegger seg er viktig ved sånne salg, da det er det som er «avtalt/skrevet» som gjelder, uavhengig av hva som måtte stå i kjøpsloven. Dersom det ikke er avtalt noe spesielt og det oppstår problemer, bruker man da det som står i kjøpsloven.

     

    Skambud

    Hva hvis du selger en vare på Facebook og mottar et skambud som er vesentlig lavere enn det varen er verdt, er du pliktig til å selge til den prisen dersom det ikke kommer flere bud?
    Kjøpsloven sier ikke noe spesifikt om skambud og det er vanskelig å finne noe direkte svar på hva man kan gjøre dersom man mottar et bud som et vesentlig lavere enn varens verdi.  Avtaleloven sier likevel at en avtale kan helt eller delvis fravikes dersom det virker urimelig å gjennomføre avtalen. Dersom du da skulle motta et skambud og det er det eneste budet som står igjen til slutt, kan man avbryte salget og dermed beholde varen.

    For å unngå slike hendelser kan det være lurt å legge en minstepris ved salg av brukt varer.

    Prisavslag

    Kjøper kan ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon, slik som på Facebook. Dersom det skulle være vesentlige mangler derimot, kan kjøper kreve prisavslag tilsvarende forholdet mellom markedspris i perfekt tilstand og markedspris med liknende mangler.

     

    Forsinket levering

    Når kan en vare sies å være forsinket? Når har du en god sak til å klage på leveringen? Dette avhenger av hva som er avtalt mellom kjøper og selger. La oss si du kjøper en sofa på Finn.no av en privatperson og det avtales at sofaen skal leveres med Posten senest 15. april. Først 20. april ankommer varen til deg. Når du prater med selger forklarer hen at sofaen ble levert til Posten 14. april. Har du rett til å klage på at sofaen forsinket?

    For å finne ut av dette må vi se i kjøpsloven. Dette er et såkalt sendekjøp som involverer en tredjepart; Posten. Her anses sofaen som levert når selger gir varen videre til fraktselskapet. I eksempelet over er dermed ikke varen ansett som forsinket ettersom selgeren leverte varen til fraktselskapet dagen før avtalt levering.

    Men hva hvis selgeren velger å frakte sofaen til deg på egen hånd uten å involvere et fraktselskap? Er da varen forsinket? Her er sofaen hos selger hele tiden, helt frem til sofaen er innenfor døren. Varen er dermed ansett som levert når sofaen er hos deg. I dette tilfellet er sofaen forsinket ettersom avtalt levering var 15. april og sofaen ankom 20. april.

    Andre regler om kjøp og salg på Facebook kan du lese om her

    Kontakt Vekstra om du har spørsmål

    11 + 14 =

    Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

    Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

    Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

    Det florerer av grupper hvor folk kjøper og selger ting på Facebook. Det kan oppstå uenighet og diskusjoner i disse gruppene. Vi har sett på noen av de vanligste problemstillingene.

     

    1. Man er uenig om hvem som hadde siste bud innenfor en tidsfrist.
    2. Er selger forpliktet til å selge selv om det er et skambud?
    3. Er et bud bindende – kan man for eksempel angre seg og trekke budet?
    4. Kan en selger velge å selge til en annen enn den som har høyeste bud?

    Lurer du på om du kan klage på kjøp du har gjort på Facebook, eller om du må godta et skambud, kan du lese mer om det her

    Bindende avtale?

    Et skriftlig bud i et kommentarfelt er i utgangspunktet bindende. Men saken er muligens ikke alltid like enkel. Det ligger formuleringer i både kjøpsloven og avtaleloven som virker inn på hva som er bindende og ikke bindende.

    Advokat Per Martin Borg hos Advokatfirmaet Rustad i Elverum har sett litt på problemstillingen for oss.
    – I prinsippet er dette så enkelt som at en avtale er bindende både for kjøper og selger, og at en avtale skal holdes, sier han. Men – et tilbud om salg er ikke bindende for selger før tilbudet «er kommet til kunnskap» for den eventuelle kjøper.
    Den andre veien arter det seg slik at et bud, eller et uttrykt ønske om å kjøpe noe for en gitt pris, ikke er gyldig eller forpliktende for kjøper før «det er kommet til kunnskap» for selger.
    – Dette kalles «løfteprinsippet», at selger og kjøper er bundet fra det tidspunkt motparten er blitt kjent med tilbudet.

     

    Ordlyden bestemmer

    Videre er ordlyden i tilbudet som legges ut avgjørende. Advokat Borg bruker følgende eksempel:
    – Hvis du skriver «Jeg vurderer å selge denne bilen – gi bud». Da har du IKKE lovet at du vil selge bilen, og du er dermed heller ikke forpliktet til å akseptere noe bud. Men de som eventuelt gir bud er forpliktet til å stå ved budet så snart det har kommet til selgers kunnskap.

    Hvis du derimot skriver «Jeg selger denne bilen til høystbydende over kr 15.000 innen kl 22:00 i kveld», da er du strengt tatt forpliktet til å selge bilen til høystbydende, hvis noen byr mer enn 15.000 innen fristen. Og budgiver er forpliktet til å stå ved sitt bud.

    Når det gjelder rene skambud, så er det slik at avtaleloven har en sikkerhetsventil som sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Men det skal noe til for at disse vilkårene anses å være oppfylt.

     

    Kjøp og salg på Facebook og Finn

    Facebook når ut til kjøpere som ikke søker etter varen, men som kan finne den interessant. Om du legger ut en vare for salg, vil den vises i feeden til folk som ikke nødvendigvis ser etter en slik vare. Legges varen ut for salg på Finn, vil varen kun vises for folk som søker etter produktet. Facebook Marketplace tar ikke ansvar for betaling og levering av varer som kjøpes eller selges, så det er viktig at du er oppmerksom i denne prosessen av salget. Det kan være lurt å levere varen til kjøper eller hente varen hos selger.

     

    Lovverket er ikke oppdatert

    – Lovverket som regulerer disse tingene er dels skrevet lenge før internett var påtenkt. For eksempel er Avtaleloven fra 1918 og er slik sett lite egnet til å si noe om situasjoner som oppstår som følge av eksempelvis forsinkelse på webservere, sier Borg.
    – Det nærmeste vi kommer er noen paragrafer i Kjøpsloven, som sier noe om hvem som skal bære risikoen for at f.eks. et bud kommer frem innen en gitt tidsfrist. Du skal nemlig som kjøper velge en metode for å gi ditt bud eller melde din interesse som er «forsvarlig etter forholdene». Altså – du skal velge en forsvarlig og stabil metode.

    Kjøp og salg på Facebook foregår ofte ved bud i et kommentarfelt på innlegg i kjøp- og salgsgrupper eller på Facebook Marketplace. Det er rimelig å mene at budgiver selv må ta «risikoen» for at bud muligens ikke blir synlige for selger innenfor en gitt tidsramme. Samtidig er det jo selger som har lagt ut varen for salg på Facebook. Det kan da være rimelig at det er selger som må bære risikoen for at meldinger på Facebook kommer frem. Selger bør altså ta hensyn til mulige forsinkelser i kommentarfeltene før en avtale bekreftes.

    – Om Facebook i seg selv er stabilt nok som plattform reiser igjen en hel del mulige problemstillinger om risiko og ansvar, men dette er ikke noe jeg vil konkludere på. Jeg kjenner ikke til at dette har blitt prøvd for retten sier Borg.

     

    Gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett

    Advokat Borg mener det er mulig å gi noen gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett:

    • Bruk en etablert nettauksjonsløsning hvor det er viktig å sette en budfrist.
    • Benytt en etablert annonsetjeneste på nett om du ønsker bedre sikkerhet i prosessen.
    • Legg inn god tidsmargin for å bekrefte salg eller gi «tilslaget» i en budrunde på Facebook. Noen timer anbefales.
    • Tilføy en enkel formulering i gruppereglene på Facebooks kjøp- og salgsgrupper, for eksempel: «De som legger ut noe for salg på denne gruppa forbeholder seg retten til å akseptere eller forkaste ethvert bud som måtte komme».

    – Det siste punktet vil rydde av veien de fleste mulige problemstillinger, og kanskje bidra til at det blir litt færre diskusjoner rundt kjøp og salg i disse gruppene i fremtiden, konkluderer Borg.

    Kontakt Vekstra om du har spørsmål

    13 + 10 =

    Skatteregler for gaver til ansatt og forretningsforbindelser

    Skatteregler for gaver til ansatt og forretningsforbindelser

    Skatteregler for gaver til ansatt og forretningsforbindelser

    Skatt og fradra på gaver

    Skattefrie beløpsgrense på gaver økes fra 2021

    Fra og med inntektsåret 2021 er den generelle beløpsgrensen for skattefrie gaver i arbeidsforhold kr 5000 per år. Gaven må være en naturalytelse, og kan ikke gis som penger. 

    Tidligere var det et vilkår for skattefrihet at gaven ble gitt som en generell ordning i bedriften. Dette vilkåret er nå fjernet. 

    Fordi telefoni kan gis som en naturalytelse kan man nå velge å gi dette som gave. Den skattepliktige delen for ansatte når de har fri telefoni på jobben, er kr. 366 per måned. Om arbeidsgiver velger å gi ansatte denne som gave, vil arbeidsgiver og få en besparelse i form av at arbeidsgiveravgiften forsvinner fra kr 4 392 per ansatt per år.

    Skattefrie gaver som ikke er fradragsberettiget

    Skal du gi en gave til en forretningsforbindelser er denne som hovedregel ikke fradragsberettiget. Dette gjelder både skatt og merverdiavgift. Men, om gaven overstiger en verdi på 270 kroner vil den være skattemessig fradragsberettiget for selskapet. 

    Gaver til forretningsforbindelser anses som representasjon med mindre de kan defineres som reklame eller som en del av vederlaget i en forretningstransaksjon. Skal gaven godtas som reklame må verdien ikke overstige 275 kroner inkludert mva, være utformet som en reklaerekvisitt hvor firmanavn eller logo er knyttet til gavegjenstanden. 

    Gaver er sett på som naturalytelser

    Det er hyggelig å gi ansatte og forretningsforbindelser gaver, men det er en del ting du må vite. Gaver er sett på som naturalytelser; et goder som arbeidstakeren mottar i annet enn penger fra sin arbeidsgiver. Hovedregelen er at alle fordeler en arbeidstaker får er skattepliktig. Arbeidsgiver skal derfor ta med verdien av skattepliktige naturalytelser i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk når de melder inn lønn til den ansatte (Altinn).

    I utgangspunktet skal alle gaver og naturalytelser som en arbeidstaker mottar i et arbeidsforhold, regnes som skattepliktig inntekt. Reglene gjelder både for gaver fra arbeidsgiver, og fra tredjeparter. Det finnes imidlertid enkelte unntak som det kan være verdt å vite om. Det kanskje mest praktiske er alminnelige gaver uten noen spesiell anledning, som for eksempel julegaver. 

    Så lenge verdien av gaven ikke overstiger kr 5000 per ansatt, per år, utløses ikke skatteplikt. Gaven må gis som en generell ordning for å omfattes av skattefritaket. Det betyr at for eksempel julegave må gis til alle ansatte. Merk at skattefrie gaver ikke kan være kontanter. Gavekort kan gis så lenge de ikke kan veksles inn i penger (NHO).

    Alternativt kan man gi en gaver til en frivillig organisasjon

    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019 (Regnskap Norge).

    Kontakt Vekstra om du har spørsmål

    5 + 13 =

    Regnskap for enkeltpersonforetak – frister, plikter og tips

    Regnskap for enkeltpersonforetak – frister, plikter og tips

    Regnskap for enkeltpersonforetak – frister, plikter og tips

    Enkeltpersonforetak, gründer, start up

    Enkeltpersonforetak som gjennom året har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, er årsregnskapspliktige. Andre enkeltpersonforetak kan også ha årsregnskapsplikt etter regnskapsloven på grunnlag av særskilte bestemmelse i andre lover. Om du er usikker på om du er årsregnskapspliktig, ta kontakt med din regnskapsfører. 

    Årsregnskap og årsberetning 

    Årsregnskap skal utarbeides av alle regnskapspliktige for hvert regnskapsår, i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven. Små foretak kan følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven. Årsregnskap leveres senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

    Les mer om regnskapsloven her

    eValg av selskapsform

    Om en skal starte for seg selv, er det flere ting å tenke på. Hva slags selskapsform skal man velge? Hvordan få betalt for oppdrag? Hva er mest fordelaktig? Vi har prøvd å lage en enkel oversikt over de tingene som bør tenkes igjennom.

     

    Regnskapsførere eller ikke?

    Når man for første gang står på egne bein og skal prøve å leve av noe man brenner for, er det lurt å ta kontakt med en regnskapsfører for å få klarhet i de økonomiske konsekvensene. Hva er forskjellen på enkeltpersonforetak og frilans? En regnskapsfører vil og fortelle deg hva det innebærer å føre regnskapet for din bedrift. Når du vet hva det innebærer å føre et regnskap kan du bestemme om du vil føre det selv eller om du vil overlate denne oppgaven til en regnskapsfører.

     

    Betaling for oppdrag, lønn, feriepenger og sykepenger

    Hovedforskjellen mellom enkeltpersonforetak og frilans er at man som eier av en næringsvirksomhet står fullt ansvarlig for virksomheten og får dermed ikke lønn på samme måte som en arbeidstaker. Ved frilans er man ikke ansatt fast i en bedrift, men kan ha flere oppdragsgivere hvor frilanseren mottar lønn som oppdragsgiveren trekker skatt på og betaler arbeidsgiveravgift for til staten. Frilanser defineres av Skatteetaten som «en ikke-ansatt arbeidstaker». Frilanser defineres også her av Folketrygdlovens § 1-9 «Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende».

    Man kan fint ha flere oppdragsgivere både som enkeltpersonforetak og frilanser, den eneste forskjellen er som sagt måten en blir betalt for i utført arbeid – som lønn for frilanser, og som betaling for en tjeneste til enkeltpersonforetak.

    For å kreve betaling i et enkeltpersonforetak må en sende faktura for oppdrag som er utført. Det finnes i dag flere web-baserte løsninger  som også sørger for lagring av bilag for bokføringshensyn. Som frilanser, derimot, får en utbetalt lønn av oppdragsgiver for gitt periode/oppdrag.

    Frilanser har noe bedre rettigheter med sykepenger enn eier av enkeltpersonforetak, men fortsatt dårligere enn en vanlig arbeidstaker. Frilanser får ikke sykepenger før ordinær sykeperiode overtas av NAV, altså etter dag 16. Drivere av enkeltmannsforetak får kun 65 prosent av sykepengegrunnlaget av NAV, hvor en frilanser får 100 prosent. Frilansere har ikke samme rettigheter heller i forhold til arbeidsmiljøloven og har dermed ikke krav på yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring. Begge selskapsformer har heller ikke krav på feriepenger, da dette ansvaret faller på en selv som næringsvirksomhet.

     

    Næringsoppgave og merverdiavgift 

    Når man har oversteget 50.000 kr i omsetning, så er enkeltpersonforetak merverdiavgiftspliktig og man må levere næringsoppgave. I et enkeltpersonforetak er det bare overskuddet som skal beskattes; 11,4 % i trygdeavgift og 22% av den alminnelige inntekten. Alminnelig inntekt er alle skattepliktige inntekter med fradrag for alle fradragsberettigede kostnader. Postene må kunne dokumenteres. Man betaler forskuddsskatt fire ganger i året. Som frilanser gjelder samme regler som en personlig skattepliktig arbeidstaker.

    Vårt viktigste råd er at du bør vurdere alle sider av virksomheten din før du gjør et valg. Er det fortsatt vanskelig, ta kontakt med en regnskapsfører for å få råd. 

    Kontakt Vekstra om du har spørsmål

    13 + 12 =

    A-melding – en månedlig melding fra arbeidsgiver

    A-melding – en månedlig melding fra arbeidsgiver

    A-melding – en månedlig melding fra arbeidsgiver

    Fra 1.1.2021 må du oppgi ny informasjon i A-meldingen

    Ny informasjon som skal oppgis er: 

    • Om arbeidsforholdet er fast eller midlertidig
    • Årsak til sluttdato
    • Opplysninger om utleggstrekk
    • Oppgi hvilken pensjonsinnretning arbeidsgiveren har inngått tjenestepensjonsavtale med

    For å sikre arbeidstakerne i bedriften alderspensjon i samsvar med OTP-lovens krav, må arbeidsgivere i privat sektor som plikter å ha pensjonsordning etter OTPlovens § 2, opprette pensjonsordning etter foretaks, innskuddseller tjenestepensjonsloven.

    Fra 01.01.2021, må arbeidsgiver i A-melding, gi opplysninger om hvem de har inngått tjenestepensjonsavtale med.

    Kilde: Skatteetaten

     

    A-melding – generell informasjon

    Regnskapsførere i Vekstra har systemer som er integrert med Altinn. Dette medfører at a-melding går direkte fra systemet til Altinn.

    I a-meldingen skal opplysninger om ansattes inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk i tillegg til arbeidsgiveravgift. Opplysningene går til NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten (Altinn). Det er derfor viktig at regnskapsfører får oppdaterte opplysninger om de enkelte ansatte slik at informasjonen som gis til myndighetene er korrekte.

    Opplysningsplikten gjelder plikt til å gi opplysninger om arbeidsforhold, lønn og andre ytelser, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn. Rapport om arbeidsforholdet skal inn hver måned til og med den måneden den ansatte slutter, også i de månedene ansatte ikke har fått utbetalt lønn.

    Er lønnsutbetalingene over 1000 kroner til en person per år, skal dette oppgis i a-meldingen. Er lønnsutbetalingene under 1 000 kroner til en person per år, trenger man ikke oppgi dette.

    Enkeltpersonforetak som har ansatte skal levere a-melding hver måned til og med den måneden arbeidsforholdene avsluttes. Innehaver og ektefellen skal ikke behandles som ansatte, og utbetalinger og arbeidsforhold skal ikke rapporteres i a-melding. For samboere er regelen annerledes. En samboer som arbeider i enkeltpersonforetaket må ansettes.

    Når ansatte slutter eller er permittert

    Det er viktig at regnskapsfører får løpende informasjon om ansatte som slutter, eller frilansere som avslutter sitt oppdrag. Er den ansatte i permisjon eller er permittert når han/hun slutter, må det settes sluttdato for permisjonen eller permitteringen i tillegg til sluttdato for arbeidsforholdet.

    Hvis den ansatte er permittert, uansett lengde, skal dette oppgis i a-meldingen. Kilde:Skatteetaten)

    Kjører du lønn selv

    – må du sende inn opplysninger som hører til A-meldingen selv. Altinn har et skjema som kan benyttes til dette. Du finner dette her 

    Oversikt over rapporterte arbeidsforhold

    Her finner dere en oversikt over alle arbeidsforhold rapportert inn via A-melding

    https://arbeidsgiver.nav.no/arbeidsforhold/

    Få med deg siste nytt!

    Din økonomipartner