Hvitvaskingsloven – Kampen mot økonomisk kriminalitet
Hvitvaskingsloven – Kampen mot økonomisk kriminalitet
15. april 2019 ble hvitvaskingsdirektivet vedtatt i Norge. Et av hovedformålene ved loven er å hindre økonomisk kriminalitet. Loven pålegge finansnæring, regnskapskontorer, banker og kredittselskaper spesifikke krav ved innhenting av informasjon om sine kunder. Alle selskaper som er underlagt loven har fått strengere krav til å identifisere sine kunder. Hvitvaskingsloven finner du her
Din regnskapsfører er rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven, og er av den grunn pålagt å holde oversikt over egne kunder. De må identifisere hvem som er å anse som foretakets reelle rettighetshavere og om foretakene har politisk eksponerte personer. Regelverket pålegger videre autoriserte regnskapskontorer å gjennomføre risikobaserte kundetiltak. Dette innebærer at kunders identitet skal bekreftes, reelle rettighetshavere skal identifiseres og kundens risikoprofil skal kartlegges.
Til bruk i gjennomføringen av risikobaserte kundetiltak er det utviklet et skjema fra Regnskap Norge for kundekontroll og ett skjema for egenerklæring som kunden må fylle ut. Selskapet som fører regnskap for kunder er pliktig å dokumentere informasjonen som fremgår av kundetiltaksskjemaet. Du som kunde av et Vekstrakontor vil derfor måtte legge frem dokumentasjon på hvem som er reelle rettighetshavere i din bedrift og egnet dokumentasjon som bekrefter identiteten til denne eller disse, og om disse er politisk eksponerte personer. Politisk eksponerte personer er fysiske personer som innehar eller har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge. Slike kunder skal underlegges forsterket kundekontroll. Om selskapet ikke har fysiske personer som er å anse som reelle rettighetshavere skal det legges frem dokumentasjon på hvem som har juridisk ansvar.
Som kunde i Vekstra vil du oppleve at din regnskapsfører gjennomfører pålagte kundekontroll