Kommentar fra daglig leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra AS, Endre Jørgensen
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011. Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon.
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene.
Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette.
Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din «butikk». Mulighetene er mange.
Skal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge.
Borgere fra Norden og EØS/EU
Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis.
Borgere fra land utenfor EU/EØS
Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges.
Her sjekker du:
For å sjekke arbeids- eller oppholdstillatelse, kontakt UDI på telefon: 23 35 16 00. Eller klikk på linken: udi.no
Oversikt over skattekontorer som har ID-kontroll finnes på: www.skatteetaten.no.
Du kan også ringe Skatteetaten på telefon: 800 80 000.
I det siste har det vært fokus på at mange virksomheter – og skattedirektøren – ønsker å kvitte seg med kontanter og kontant betaling. Er det realistisk?
Det er ingen tvil om at kontanthandel er en del av den svarte økonomien i Norge, og løsningen er langt på vei å stille tilsvarende krav til elektronisk betaling, som til kontantbetaling. Skattedirektør Hans Christian Holthe sier til NRK at dagens regelverk i forhold til dette, ikke er fornuftig. Allerede nå er det flere virksomheter som ikke ønsker kontant betaling, men ikke kan reservere seg på grunn av lovgivningen. Dette ønsker skattedirektøren å endre på.
I følge sentralbankloven skal forbrukere alltid ha rett til å betale med kontanter hos betalingsmottakeren. Dersom betalingsmottakeren ikke ønsker å ta imot kontanter ved omsetning utenfor det faste forretningsstedet, er det et krav at utformingen av en betalingsløsning ikke må medføre vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.
Skattedirektørens innspill om heldigitalisering av betalingsløsninger ønskes velkommen av Finansminister Siv Jensen. Hun sier i en kommentar til NRK at de vil gjennomgå regelverket, men at det er for tidlig å si om det vil resultere i lovendringer. Det er et faktum at mange eldre fremdeles er avhengig av kontanter og at det derfor vil være en utfordring med heldigitalisering og et forbud mot kontanter.
Fra og med 1.1.2017 må alle kassasystemer som kjøpes, oppfylle kravene omtalt i en ny lov om kassasystemer.
Eksisterende systemer må oppgraderes eller utskiftes innen 1.1.2019 og bedrifter burde planlegge sammen med bokføringspliktige om å budsjettere inn endringen innen utgangen av 2018. Kunder som derimot skal gå til innkjøp av nytt system i 2016, bør påse at disse lar seg oppgradere for å tilfredsstille kravene innen 1.1.2017 og be om kostnadsoverslag til dette ved innkjøp.
Regjeringen har et ønske om å redusere omfanget av svart økonomi i kontantbransjen. I regjeringens pressemelding sier Siv Jensen at «- Dette er et viktig tiltak for å bekjempe svart økonomi og vil bedre konkurransevilkårene for lovlydige virksomheter.» I følge Regnskap Norge ser man at produsentene har laget egne «kreative» løsninger slik at brukeren kunne hindre å bli skattet riktig og pålagt korrekte avgifter. De forteller også at et kontrollarbeid avdekket bruken av et såkalt «Phantomware» i systemene tilrettela for unndragelse av brukeren.
Til nå har det ikke eksistert vedtatte lover for produsenter og importører, men at det er bokføringspliktige som har ansvar for å dokumentere og registrere de løpende rutinene ved kontantsalg. F. o. m. 1.1.2017 har produsenter og importører ansvar om å vedlegge en produkterklæring ved salg av nytt system hvor det står at systemet tilfredsstiller de nye kravene. Denne produkterklæringen skal alltid oppbevares sammen med kassaapparatet. Forskriften om kassasystemloven ble kunngjort den 21.12.2015 hvor kravene står utdypet. De nye systemene skal hindre brukerne å endre eller slette bruk av kassa ved bruk av en elektronisk journal. Denne journalen registrerer alle handlinger og funksjoner.
I følge Regnskap Norge er flere produsenter og importører i gang med å korrigere sine system for å oppfylle kravene. Det bes at kunder tar kontakt med sin leverandør for å høre om fremdriften av disse.
Statistisk Sentralbyrå melder om at antallet etablerte enkeltpersonforetak stadig er økende. Trenden fra de siste årene ser dermed ut til å holde stand. Vi har både gode råd og tips til de som tenker på å starte for seg selv.
I alt ble det registrert 14.380 nye foretak i 2. kvartal 2015. Det er en økning på 2,4 prosent fra samme kvartal i 2014. For enkeltpersonforetakenes del var økningen på hele 8,4 prosent fra 2. kvartal 2014 til samme kvartal 2015.
Flest nye foretak ble registrert innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. 15 prosent av foretakene er registrert innenfor denne bransjekoden. 14 prosent er registrert innenfor bransjekoden faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. 11,5 prosent var innen varehandel.
Uansett hvilken bransje man ønsker å satse i kan disse rådene være gode å ha med på veien:
ENK eller AS? Ikke velg enkeltpersonforetak om du driver med stor risiko. Tenk deg nøye om før du etablerer ANS ellerDA – husk at det er et gjensidig tillitsforhold.
Hovedfokuset ditt børalltid være å øke inntektene og redusere kostnadene.
Sett av nok penger til skatt og moms fra første dag.
Sette bort regnskapet? Bestem deg helt fra begynnelsen av om du har kapasitet og kunnskap til å gjøre det selv.
Tips: Lær deg debet og kredit en gang for alle.
Hold firma- og privatøkonomien strengt adskilt.
Bruk profesjonelle rådgivere. Venner og familie er der for å støtte deg i dine valg, ikke gi avgjørende råd innen forretningsvirksomhet.
Ha gode faktureringsrutiner og bruk inkasso på de som ikke betaler.
Se på hva andre i samme bransje gjør som gir suksess
Tenk langsiktig.
Husk: Du trenger startkapital til firmadriften, men det er like viktig å ha penger i bakhånd til å betale dine private forpliktelser
Sjekk om du har rett på å få tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp som ble uført før du selv ble registrert i merverdiavgiftsregisteret.
Sett deg inn i reglene for skattefradrag ved pensjonssparing for næringsdrivende.
Å drive på egen hånd kan være en utfordring – ta kontakt med en regnskapsfører før ting vokser deg over hodet
Regnskap Norge (NARF) mener at samspillet mellom selskapsretten og annen relevant lovgivning er et hinder for at mulige gründere tør å satse. Det er konklusjonen etter at Næringsministeren hadde utfordret dem på hvordan selskapsretten kan bli bedre tilrettelagt næringslivets behov og verdiskapning.
Sentralt i beslutningene som den næringsdrivende står overfor er økonomiske konsekvenser, men også administrative byrder påvirker motivasjonen for virksomhetsutøvere til å starte egen virksomhet.
Unødvendig komplisert
Det er fra myndighetenes side lagt opp til en relativt administrativt krevende prosess for å bli registrert i merverdiavgiftsregisteret, og enda mer krevende å få innvilget forhåndsregistrering. Etter Regnskap Norges syn er det enklere for alle parter om det innføres merverdiavgift fra første krone, i det minste på valgfri basis.
En annen ting er hvordan de som driver enkeltpersonforetak kommer stadig mindre gunstig ut skattemessig, målt opp mot lønnstakere og de som velger aksjeselskapsformen.
En tredje problemstilling er hvordan like begrep kan ha ulike definisjoner i lovverket. Grensene for hva som er virksomhet er for eksempel forskjellig for både skatte-, selskaps- og avgiftsretten. Tilsvarende har ikke utbyttebegrepet lik betydning innen aksjelovgivningen og skatteretten. Nærstående parter og konsernselskap er andre eksempler på begreper som har ulikt innhold i de forskjellige regelverkene.
Regelverk er ikke samkjørt
En annen sentral utfordring ligger i regelverk som ikke er samkjørt. Det er for eksempel ikke enkelt å forholde seg til at vi innen regnskap, skatt og merverdiavgift forholder oss til tre forskjellige grunnprinsipper for periodisering, henholdsvis opptjenings-, realisasjons- og fakturaprinsippet. Selskapslovgivningen er på sin side mest opptatt av «økonomisk stilling», som innbefatter likviditetsstatusen.
I andre tilfeller har ikke regelverket blitt tilpasset ny virkelighet. Reglene i bokføringsregelverket om oppbevaringssted er et eksempel på dette, hvor data som lagres i «skyen» ikke nødvendigvis er å finne på en server i Norge.
Bør satses på god veiledning
Regnskap Norge mener ryddig i regelverk og god veiledning for gründere og foretaksutøvere bør få større langt større oppmerksomhet enn i dag. Regelverket er både omfattende og vanskelig å finne frem i, noe som kan virke svært demotiverende.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
