Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kundetilfredsheten er høy, men hverken revisorer eller regnskapsførere bør lene seg for langt tilbake selv om resultatene av denne undersøkelsen er svært gode, mener Fredrik Høst som er ansvarlig for undersøkelsen hos EPSI. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. mai til 9. juni og baserer seg på 739 telefonintervjuer med bedrifter som har en eller flere ansatte. – Det er fremdeles mange som klager, sier Høst, som har målt kundetilfredsheten med regnskapsbyråer i Norge siden 2012. – Men vi ser at tilfredsheten holder seg jevnt høy, og at folk stort sett mener de får valuta for pengene sine. Møter kravene, men kan bli bedre Høst mener at undersøkelsen bekrefter at revisorer og regnskapsbyråer lykkes godt med å møte kundenes krav og forventninger: – Bedriftene har totalt sett et meget godt inntrykk av sin revisor. Flertallet opplever revisjonsselskapene som profesjonelle, kompetente og pålitelige. Når det gjelder selve revisjonsarbeidet som utføres, mener de aller fleste at kvaliteten er svært god, sier han. Det er imidlertid flere ting han mener de kan bli bedre på, blant annet informasjon, kommunikasjon og dialog. – Mulighetene for ytterligere fremskritt er absolutt til stede, avslutter han. Les hele saken her

Ny leder i Vekstrakjeden

Ny leder i Vekstrakjeden

Trond Brenden er ansatt som ny daglig leder i Vekstrakjeden etter Endre Jørgensen. Han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene: – Det er mye god kompetanse i kjeden vår. Jeg ser frem til å gjøre meg kjent med kontorene og drive litt oppsøkende virksomhet neste halvår, sier han. [fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Ny daglig leder i Vekstrakjeden, Trond Brenden

Trond Brenden (50) har siden 2011 vært ansatt som daglig leder i ved Hedemarken Regnskap AS (Vekstraselskap). Der vil han ha sin siste arbeidsdag 21 juli. Styreleder i Hedemarken Regnskap AS, Marianne Dufseth gir Brenden de beste skussmål: – Vi håper han kan videreføre de initiativ han har tatt hos oss, til glede for alle i Vekstrakjeden, sier hun i en uttalelse fra styret. De har allerede startet jakten på ny daglig leder og håper å få en person på plass til høsten. Vil treffe folk Brenden er utdannet registrert revisor og autorisert regnskapsfører. Han har solid praksis fra Hedemarken Revisjon IKS (kommunal revisjon 2 år), Lokal Revisjon AS (privat 5 år) i tillegg til Hedemarken Regnskap AS fra 2010 der han var daglig leder fra 2011. Brenden har også bred erfaring fra styrearbeid. – Jeg begynner i stillingen 15. august og vil da få en overlapping med Endre Jørgensen fram til han slutter 31. august. 2017, sier han. – Det er mye å sette seg inn i, naturligvis. Mitt største fokus i begynnelsen vil være å reise rundt å bli kjent med kontorene, få et inntrykk av hva de forventer av den nye ledelsen og kjeden generelt, forteller han. – Jeg vil ikke være en perifer skikkelse, det er ikke min stil, smiler han. – Derfor blir det nok en del reisevirksomhet i begynnelsen. Møte folk, utforske kompetansen – det er MYE god kompetanse der ute. Har høye forventninger – Styret i Vekstra AS og Vekstra Eier AS er godt fornøyd med ansettelsen og ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid, sier styreleder i Vekstra, Christian Børresen. – Vi vet jo at Trond har både de tekniske, digitale og faglige ressursene som trengs for å løfte kjeden videre, sier han. – Jeg håper at han kan lede prosessen på en god måte i forhold til de raske omstillingene bransjen vår er inne i, slik at vi kommer styrket gjennom! Vekstrakjeden skal være en god familie å være medlem av, med gode løsninger og produkter både internt og for kundene våre. Det er hovedoppgaven fremover. Noe jeg tror han er meget godt kvalifisert til, sier Børresen. [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

I 2016 og 2017 er det gjort flere store endringer i reglene for skattlegging av inntekter fra skog. Skatteetaten har tatt høyde for at det kommer en del spørsmål som følge av endringene. En av endringene er at gjennomsnittslikningen er erstattet med tømmerkonto.

Norsk Skogbruk skriver at dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom. Den nye ordningen vil, som gjennomsnittslikningen, ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.

En overgangsordning

Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. Der beregner man slik: Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider.

Gevinst – og tapskonto

Den nye tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet, skriver Norsk Skogbruk.

Her kan du lese ofte stilte spørsmål og svar vedrørende inntekter fra skog.

Les hele saken om tømmerkonto fra Norsk Skogbruk

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Er du klar over dine plikter som styremedlem?

Er du klar over dine plikter som styremedlem?

Mange som påtar seg rollen som styremedlem, er ikke klar over sine plikter som styremedlem eller hva konsekvensene vil bli dersom disse ikke overholdes. I verste fall kan man bli erstatningsansvarlig. Styremedlemmer er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Men når oppstår erstatningsansvar og hvor kostbart kan det bli?

  • Noen må ha blitt påført økonomisk tap, enten ansatte, kreditorer eller aksjonærer. Dette skjer for eksempel selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Handlingen fra styremedlemmets side må ha vært forsettlig eller uaktsom.
  • I utgangspunktet kan styremedlemmer bli pliktig til å erstatte ethvert tap de som styremedlemmer har påført andre.

Typiske forhold som kan utløse objektivt ansvar (uaktsomhet)

  • Unnlatelse av å sette opp planer og budsjetter (dersom en viss virksomhet, slik at dette er nødvendig, jf. Aksjeloven § 6-12)
  • Uaktsomhet i forbindelse med fastsettelse av planer og budsjetter
  • Ikke holdt seg orientert om økonomisk stilling
  • Ikke holdt seg orientert om virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
  • Ikke handlet, eller handlet for sent, når selskapet ikke har forsvarlig egenkapital eller likviditet og handleplikt inntrer etter Aksjeloven § 3-5, jf. Aksjeloven § 3-4.

Hva er egentlig styrets plikter? Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal

  • Sørge for forsvarlig organisering
  • Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
  • Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Kort sagt: Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Les hele saken på Sticos.no

Ett søk – tre svar

Ett søk – tre svar

Patentstyret, Norid og Brønnøysundregistrene har gått sammen om å lage tjenesten Navnesøk (navnesok.no). Nå blir det enklere å finne ut om et firmanavn er ledig, og i så fall om også domenenavn og varemerke også er tilgjengelig. Ved å ta i bruk tjenesten navnesok.no,  finner du ut om noen har tatt i bruk både foretaksnavnet dere vurderer, og om samme navn er tilgjengelig som domenenavn. I samme søket fremgår det også om noen har varemerkebeskyttet navnet. I sin pressemelding skriver Brønnøysundregistrene at rekkefølgen du registrerer navn i har betydning. Navnesøk-tjenesten vil hjelpe deg i å gjøre dette i riktig rekkefølge og begrense navnekonflikter og navnesnapping. Målet med løsningen er å effektivisere navnesøk-prosessen og samtidig vise de ulike relevante registreringsmulighetene ved oppstart. SJEKK OM FORETAKSNAVN, DOMENE OG VAREMERKE ER LEDIG I ETT SØK! Kilde: Regnskap Norge

Skattedirektoratet løsner på reglene for privat beskatning for yrkesbiler

Skattedirektoratet løsner på reglene for privat beskatning for yrkesbiler

Skattedirektoratet har åpnet for at man kan endre fra sjablongmetoden til individuell verdsettelse dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret. Skattedirektoratet var tydelige på at man var bundet til valgt metode for fordelsbeskatningen ved begynnelsen av inntektsåret, da de nye reglene for beskatning kom i 2016. Nå har de imidlertid endret på dette – dersom man anskaffer elektronisk kjørebok og denne tas i bruk i løpet av inntektsåret. Forutsatt at vilkårene for individuell verdsettelse ble oppfylt i løpet av fjoråret, vil denne endringen også få virkning fra og med inntektsåret 2016. Ønsker man å endre valgt metode, må opplysningene imidlertid korrigeres på a-meldingene for de aktuelle månedene. NB! Det er viktig å være klar over at denne endringen ikke fører til at man kan sjonglere mellom de to metodene gjennom året ut fra hva som er mest lønnsomt de ulike månedene. Les mer om saken på Sticos.no