For mange betyr det å ta over gård på odel eller innad i familien, ikke bare å ta over eiendommer som har vært i familiens eie i flere generasjoner. I mange tilfeller betyr det også å overta en familiebedrift med lange tradisjoner og en viktig kilde til både inntekter og sysselsetting. 

Odelsretten står sterkt her til lands. Det finnes faktisk ikke tilsvarende i andre vestlige land. I mange landbruksforetak er det også et viktig element i familiens kultur å sikre at bedriften forblir i familiens eie. Slik har familieeierskifter innen primærnæringen blitt et tema med mange fasetter – og lover å forholde seg til.

Odelsloven – et kulturminne?
Bjørn Aasen, rådgiver i Regnskapsførerkjeden Vekstra As, har gjort seg noen tanker om dette.

– Det er et helt betimelig spørsmål om odelsloven kanskje har overlevd seg selv og heller burde være å betrakte som et kulturminne, sier Bjørn Aasen ettertenksomt. Samfunnet har endret seg mye siden odelsloven ble til, og vi har lover og regler i dette landet som ivaretar både selgers og kjøpers interesser på behørig vis. Men odelsloven er fortsatt en del av det regelverket vi har å forholde oss til ved eierskifte i landbruket, derfor er det viktig å ha tunga rett i munnen.

Et slikt familieeierskifte kan ta tid legger han til. Aasen forteller at det er normalt for ham å være med i denne overdragelsesprosessen fra start til slutt.

– Fra kjøper og selgers side er det viktig å være grundig forberedt, i alle fall 5 -6 år før det er aktuelt med overtagelse, spesielt om eiendommen er stor og kilde til inntekt for flere. Det er ikke bare ting og penger vi snakker om her, men mennesker, forventninger og følelser, forklarer Aasen.

– Å få være med på de første samtalene, sette ting i perspektiv og gi råd om framgangsmåte har vist seg å være utrolig viktig for resultatet av prosessen. Det er mange måter å gjøre ting på.

Menneskelige hensyn viktigst
Aasen opplever ofte at søsken av kjøper i  familieeierskifter, har stor forståelse for gårdsdrifta og sammenhengen mellom lønnsomhet og verdier i landbruket, men enkelte ganger kan eierskiftet  være en kilde til konflikter i familien.
– Det er ofte snakk om store verdier og da blir det ofte også mye følelser. Det er viktig at alle føler at prosessen har vært rettferdig, og at resultatet er noe man kan leve med i fred og fordragelighet i framtiden. Åpenhet hele veien er alfa omega.

Aasen har opplevd situasjoner underveis som ikke har vært det helt store grunnlaget for godt samarbeid mellom familiemedlemmer i en slik overdragelsesprosess. Noen av dem har til og med vært litt komiske.

– Jeg vet ikke helt om det er riktig av meg å fortelle, men det var en situasjon for noen år siden som fikk meg til å dra på smilebåndet – i etterkant. Akkurat i øyeblikket opplevdes det ganske dramatisk, forteller han og fortsetter: – Jeg var på vei til en eiendom som skulle takseres, sammen med han som hadde bestilt verdsettingen. Det han ikke hadde fortalt var at søsteren hans bodde på eiendommen – og hun var ikke informert om at ting skulle verdsettes. Så da vi kom og banket på døra, ble den revet opp av en svær fyr, han må ha vært over to meter, som skrek: «Her kommer dere ikke inn!» Jeg skvatt, for å si det mildt. Det gikk heldigvis bra, og broren måtte medgi at de ikke var helt enige om hvordan prosessen skulle foregå.

En fornuftig takst er viktig.
Prosessen starter når begge parter er enige om fremdriften. Som regel er en taksering første skritt på veien. Taksten utføres skjønnsmessig av en uhildet og godkjent takstmann.

Taksten skal komme frem til omsetningsverdien av gården, vurdert etter konsesjonslovens verdsettings regime.

Odelsreduksjon og åsetesreduksjon
Med odel/åsetesrett kan kjøper få en prisreduksjon på 25% av takst. Dette er odelslovens «gavepakke» til kjøper, hverken mer eller mindre. Hvis kårfolket fortsatt skal bo på eiendommen i en bolig som hører eiendommen til blir det også satt en verdi på kår. Denne verdien beregnes etter en modell der man tar utgangspunkt i den yngste av ektefellene (kårfolket) og beregnet levetid. Summen man kommer frem til her går også til fradrag på kjøpesummen.

– Resten av økonomien i det hele må selger og kjøper finne ut av sammen. Her kan det være mange alternativer. Overdragelse av annen eiendom fra kjøper til selger, salg av eiendom for å frigjøre kapital, forskudd på arv, gave, finansiering med banklån eller privat lån partene i mellom.

– Ett vederlag (pengeoppgjør) som medfører at kjøper brekker ryggen økonomisk gagner ingen, påpeker Bjørn Aasen. Samtidig er det viktig at vederlaget er fornuftig, og høyt nok til at både selger, kjøper og eventuelle andre familiemedlemmer føler at det henger på greip.

Mulighetene er mange – men igjen, det er viktig at partene er enige, og at de har med seg gode rådgivere i prosessen

Flere alternativer for overtagelse
Det er flere alternativer for eierskifte innad i familien, spesielt når det er snakk om store verdier og mange arbeidsplasser.

– Skal kårfolket bo og fortsatt jobbe på gården, kan en myk overgang være løsningen, forteller Bjørn Aasen. – Man kan overdra eiendom og/eller løsøre, men opprette et ansvarlig selskap på selve drifta (ANS). Ulempen er at det blir et noe mer omfattende regnskap – men det tar jo vi i Vekstra oss av, smiler han. – Det viktigste er uansett å tenke konstruktivt, både for kjøper og selger. Regelverket tilsier at det er enkelte løsninger som er mer fordelaktige enn andre – så dette er ikke en prosess man bør gå inn i uten å ha med seg rådgivere på både det økonomiske og det juridiske.

-Det finnes løsninger på det meste. Nøkkelen er dialog og god kommunikasjon, avslutter Aasen