Mange nordmenn sliter med inkassogjeld, og mye kreves inn gjennom lønnstrekk. Men det er opptil den enkelte ansatte å kontrollere at trekkene ikke er lovstridige. For det kan de nemlig være.
Dersom en kreditor ikke får oppgjør for et krav kan de kreve pengene inndrevet gjennom å pålegge arbeidsgiver å trekke i lønnen til den det gjelder. Ved offentlige krav kan kemnerkontoret, Statens Innkrevingssentral og NAV Innkreving gjøre det samme.
Ukoordinerte trekk
Flere blir i dag trukket langt mer enn hva som er lov. Heldigvis er man ikke uten rettigheter, og det finnes begrensninger i hvor store trekk man kan ilegges. I mange tilfeller er påleggene om trekk ikke koordinert fra inndriverens side, spesielt om de kommer fra forskjellige institusjoner.
Skal ha nok igjen til livsopphold
I henhold til Dekningslovens § 2-7 skal summen av skattetrekk og lønnstrekk ikke overstige det som med rimelighet trengs til livsopphold. Den 1. 7. 2014 ble regelen utfylt med veiledende månedlige satser, som kun kan fravikes etter en begrunnet vurdering. Livsoppholdssatsene finner du her.
Dersom du som ansatt har for høye trekk i lønnen din, må du selv klage inn saken. Arbeidsgiver kan ikke på eget initiativ avstå fra å trekke dersom man har blitt pålagt det. Dersom den trekkpliktige, altså arbeidsgiveren din, ikke gjennomfører trekket risikerer de selv å bli ansvarlig for beløpet som skulle trekkes.
Må dokumentere utgifter og inntekter
For å klage må man kontakte den aktuelle namsmann eller annen institusjon som har pålagt trekket. Informasjon man må forvente å oppgi er dokumentasjon på sin egen og husstandens inntekter, kopi av husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglån, kopi av regninger til kommunale avgifter, boligforsikring, fellesutgifter og liknende.
Avvik fra standardsatsene i form av uvanlig høye utgifter, for eksempel ved sykdom, må dokumenteres. Dette kan resultere i en annen vurdering av situasjonen.
Les hele saken på Stikos.no