Landbruk, Matproduksjon, Statsbudsjettet

Folk flest vil ha kortreist mat

Epler og jordbær.“Alle” snakker om kortreist norsk mat og økologisk produksjon. Dessverre er graden av norsk selvforsyning nå historisk lav med rundt 40%. Konseptet kortreist mat passer heller ikke som hånd i hanske med grossistenes og dagligvarekjedenes modell for effektiv drift og størst mulig fortjeneste. Selv om en stor del av norske forbrukere er opptatt av både økologisk produksjon og norsk kortreist mat gjenspeiles ikke dette alltid i vareutvalget i norske butikkhyller. I alle fall ikke i det omfang som kundene ser ut til å etterspørre. Å produsere og forbruke matvarer så lokalt som mulig er noe av det mest miljøvennlige menneskeheten kan gjøre. Hvis vi i tillegg faktisk spiser opp all maten som blir produsert vil miljøgevinsten være enorm. Nordmenn kaster rundt 230.000 tonn mat i året i følge en artikkel i VG fra juni i år. Men hvis miljø skal ha et større fokus må suksessfaktorene for matproduksjon og handel sannsynligvis omdefineres noe: Størst mulig volum og lavest mulig pris kan ikke lenger være det primære målet. Vi må også akseptere at en potet eller et eple som er produsert i Norge ser annerledes ut enn en potet som er dyrket i Frankrike og et eple som er høstet i Spania. Pen mat, nei takk! Debatten om “pen mat” gikk høyt for noen uker siden: Forbrukerne vil i følge import-, grossist- og distribusjonsleddene ha pene poteter. Og der taper den norske poteten i kampen mot det franske skjønnhetsidealet. Men det kan være verdt å spørre seg om vi er fullstendig på villspor – når utseendet på poteten er viktigere enn næringsverdien, eller at en agurk ikke kan selges fordi den har en “bøy” som ikke er i henhold til EU-standard. I følge NRKs artikkel vrakes så mye som en tredjedel av de norske potetene av Bama fordi de har skjønnhetsfeil. Saken om stygge poteter fikk stor oppmerksomhet både i presse og på sosiale medier. Facebooksiden “Stygge poteter – ja takk” fikk på kort tid over 20.000 tilhengere, noe som tyder på at norske forbrukere ikke er så bevisstløse som grossistene hevder. Villige til å betale mer Norske forbrukere er villige til å betale ekstra både for kortreiste og økologiske produkter, viser en undersøkelse fra Ipsos MMI. Nationen henviser til undersøkelsen i en artikkel fra august. Tallene viser at over 56% av norske forbrukere mener at det er viktig eller svært viktig at landbruksproduktene de kjøper og spiser er norske. Hele 67% (to tredjedeler) av det norske folk oppgir at de er villige til å betale mer for lokalprodusert mat. Alle norske partier mener (i alle fall i offisielle uttalelser) at matsikkerhet og matvareberedskap er viktig. På den annen side initierer regjeringen nå færre men større driftsenheter. Tollvernet for norske varer skal reduseres, og norske landbruksprodukter skal i større grad skal konkurranseutsettes. Norsk betyr mindre antibiotika Det er flere andre gode argumenter for at vi skal både produsere og spise maten vår lokalt. En undersøkelse publisert i januar i år viser at Norge er flinkest i klassen sammenliknet med 25 andre europeiske land når det gjelder bruk av antibiotika i produksjonen. Overdreven bruk av antibiotika i landbruket fører blant annet til multiresistens hos bakterier, noe som på sikt kan få dramatiske følger. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har noen betraktninger rundt dette i en kronikk publisert av NRK i september. Det er også bred enighet i det medisinske fagmiljøet at antibiotikabruken i global matproduksjon utgjør en betydelig trussel for folkehelsen. Vekstra har også tidligere skrevet om multiresistente bakterier i en egen sak Konklusjonen må bli: Folk flest ønsker seg mat som ser normal ut, er norsk, økologisk og lokal – vi betaler gjerne litt mer!