Eierskifte, Landbruk, Odel

Ikke bekymret for landsbygda

Petter Skaar - portrettPetter Skaar er daglig leder for Vekstra Sentrum Regnskap AS, med hovedkontor på Spydeberg. I Østfold har landbruk og matproduksjon vært en forutsetning for bosetting og virke i århundrer. Men hva vil fremtiden bringe? Behøver landsbygda å frykte eventuelle konsekvenser av blå-blå regjering, med landbruksminister fra Frp? – Sannsynligvis ikke, i alle fall ikke sånn umiddelbart, mener Petter Skaar. Med lang fartstid som regnskapsfører i en kommune med mye landbruk vet han hva han snakker om. – Vi har åtte år bak oss med den forrige regjeringen. På tross av dette har vi sett en betydelig nedgang i antall bruk i drift de siste årene. Omtrent  75% av oppdragene som Vekstra Sentrum Regnskap har på Spydeberg er såkalte landbruksregnskap. Men av rundt 100 regnskap er det bare 12-15% som er rene landbruksregnskap i tradisjonell forstand. Petter forklarer videre. – Det blir vanligere og vanligere at jorda forpaktes bort. At hovedinntekten kommer fra tilleggsnæringer som ikke er primærnæring, eller at «bonden» har sin inntekt som vanlig lønnsmottaker i en helt annen bransje. Denne trenden har vi allerede sett i mange år, påpeker Skaar. Generasjonsskifte Han graver litt i hukommelsen og anslår at denne utviklingen for alvor har skutt fart de siste 6-7 årene. – Antakelig er det større samfunnsmessige og strukturelle endringer som slår inn, noe som kanskje betyr minst like mye som politikk. Det er et generasjonsskifte på gang i norsk landbruk. Etterkrigsgenerasjonen er i ferd med å bli pensjonister, og de som står for tur til å overta er født på 60- og 70-tallet. Denne generasjonen har igjen gjort helt andre valg enn sine foreldre når det gjelder karriere og utdanning. Utviklingen i den norske økonomien har også mye å si. På 70-tallet begynte Norge å pumpe opp olje, noe som har fått store konsekvenser. Vi har blitt rike nok til å kjøpe det vi trenger, enten det er produsert i Norge eller et annet sted i verden. Petter trekker de lange linjene: – Det arealet en kornbonde kunne leve av på 80-tallet er ikke på langt nær nok til å leve av i dag. I 2013 tjener bonden reelt sett mindre på en kilo korn enn han gjorde i 1980. Da sier det seg selv at det må dyrkes et større areal pr bonde for at det skal være lønnsomt å drive. Kravene til effektivitet har gjort seg gjeldende i norsk landbruk allerede. Den norske bonden er godt i gang med effektiviseringen. Siden tusenårsskiftet har arbeidsforbruket for jordbruk gått ned med rundt 40%. I samme periode har produksjonen økt med 7% (tall fra NILF pr august 2012). – Det kan godt hende at initiativene fra den nye regjeringen vil gjøre det enklere for de innen bondestanden som er mest risikovillige og tør å satse stort, sier Skaar. Om dette er en fordel eller ulempe er for tidlig å si. Utviklingen i retning av færre og større bruk er allerede i gang, uavhengig av regjeringens «farge». Lange tradisjoner Petter Skaar er ikke bekymret for framtida til den norske landsbygda, selv om han ikke kan uttale seg kategorisk for alle deler av vårt langstrakte land. – Her i Østfold bor vi tross alt relativt sentralt, med mange muligheter for annet arbeid, påpeker han. Han har ikke tro på at oppmykning av odelsloven eller åpning for enklere omsetning av landbrukseiendommer vil føre til avfolking i bygdenorge. – Jeg har ingen tro på at norske gårder i stor grad vil bli solgt som «landsteder» til rike næringslivstopper fra byen. Odelslov eller ikke, i Norge har vi lange tradisjoner og veldig sterke følelser for at gårdsbruk skal videreføres i familien. Er det ikke villige barn i systemet er det gjerne en onkel eller en fetter som overtar. Vi ser ingen tegn på at folk er mindre villige til å overta bruk nå enn tidligere. Forskjellen er bare at de som overtar i dag ofte jobber med helt andre ting enn å være bonde, avslutter Petter.