På sin hjemmeside melder Glommen Skog om høy aktivitet i skogbruket. Rekordavvirkning i 2013 førte også til økt avsetning til skogfond, noe som tegner godt for fremtidig skogpleie og planting. De siste par årene har omløpshastigheten på skogeiernes skogfondskonti gått ned med over fire måneder – og gjennomsnittet for bruk av skogfondsmidler ligger nå på 26 måneder.
Vi har tidligere skrevet om skogfond, og regler for bruk av dette. Kortere omløpstid på midlene betyr i klartekst at det er høyere aktivitet, og at investeringsviljen i skogbruket er god. En medvirkende årsak er selvfølgelig de umiddelbare skattemessige fordelene ved bruk av skogfond – men det vitner også om at det er optimisme innen skognæringen på tross av nedgang i treforedlingsindustrien i Norge.
Kanskje er det slik at bønder og skogeiere er vant til å tenke langsiktig. Ikke en eneste plante som skogeieren putter i jorda i dag vil være hugstklar i hans levetid – selvfølgelig med unntak av juletrær. Ellers vil det gå både en og to generasjoner før en plante har blitt klar for avvirkning. Blant skogeierne må det altså herske en overbevisning om at skog også i fremtiden vil være en ressurs, og viktig å forvalte på riktig måte.
Hedmark er det største skogfylket i Norge, og det totale beløpet på skogfond for fylket ligger må på rundt 246 millioner kroner. I 2013 har nyplantingen passert 7 millioner planter for første gang siden 1995, og totalt har skogkulturinvesteringene økt med 28 prosent siste par år, fra 52 til 67 millioner kroner. For 2014 forventes det økning av investeringer i skogbrukets infrastruktur. Særlig gjelder dette ombygging og modernisering av skogsbilvegnettet. Investeringslysten stimuleres også av økte statlige bevilgninger til skogsbilveger.
Flere tall og mer info kan du finne hos Fylkesmannen i Hedmark