I dag sendes regjeringens forslag om endringer i lovverket rundt omsetning av jord- og landbrukseiendommer ut på høring. Høringsfristen er satt til 15. januar 2015, og i mellomtiden er det neppe siste gang vi hører om forslaget som oppfattes som kontroversielt fra Listhaug.
Når et forslag går ut på høring så betyr det at det sendes til departementer, offentlige instanser, organisasjoner og andre som muligens ønsker å kommentere det. Kommentarene fra høringsrunden blir deretter tatt med i forslaget (proposisjonen) som Stortinget senere skal behandle. At et forslag om lovendring sendes på høring betyr altså ikke at det nødvendigvis kommer til å gå i gjennom i Stortinget.
Lovverket med konsesjon, bo- og driveplikt slik vi kjenner det i dag har vært bortimot uendret siden 1974. Hensikten med lovverket har vært å opprettholde bosetting, drift og nasjonal matproduksjon. Men det er tegn som tyder på at det ikke har fungert helt etter hensikten, i alle fall ikke hvis fortsatt bosetting på bygda er målet: Fra 1970 og frem til 2014 er om lag 120.000 gårdsbruk nedlagt. Samtidig har gjennomsnittsarealet per gårdsbruk økt fra 62 dekar i 1969 til 230 dekar i 2013. Dette i følge en artikkel publisert av NRK Nordland 14. februar i år.
Nedgangen i produktivt areal har altså ikke vært like dramatisk som nedgangen i antall driftsenheter. Trenden de siste tiårene er at det blir færre bruk, og at de små brukene blir «spist» av de større. Også i perioden 2006 – 2010 da Senterpartiet satt med landbruksministeren ble antallet gårdsbruk i Norge redusert med 8,7%. Ingen regjering siden krigen kan skryte at at de har klart å bremse fraflytting fra bygdene. Muligens er det andre grep enn konsesjon og boplikt som skal til?
Norges Bondelag er kritiske til forslaget. Leder Lars Petter Bartnes uttaler følgende på bondelagets nettsider:
– Landbruket i dag er bygd opp nettopp rundt den selveiende norske bonden og familien. Dette er en viktig del av den norske modellen. Dette forslaget innebærer at det i framtiden skal være fritt fram for aksjeselskaper, pensjonsfond og andre aktører med rene kommersielle interesser å sikre seg kontroll over de norske landbruksarealene. Regjeringen legger nå i praksis opp til at en person eller et selskap kan eie ei hel bygd.
Hvis lovendringen går i gjennom kan det også i ytterste konsekvens medføre at norsk matjord havner hos utenlandske eiere. Regjeringens samarbeidspartner KrF er også meget kritisk til forslaget som nå legges ut på høring. Debatten har gått høyt i dag, og vi konstaterer at det finnes vettuge argumenter både for og i mot den foreslåtte endringen.
Oppdatering: Venstre og KrF freder konsesjonslov og boplikt på gårder
Vekstra vil følge saken videre.