plant in hands - grass backgroundAlle prater om “Det grønne skiftet”. Men hva ligger egentlig i dette begrepet? Ett sentralt hovedelement i “det grønne skiftet” vil være bioøkonomi – altså en økonomi som er basert på omdannelse av biomasse til energi, mat og helse-, fiber- og industriprodukter. Helst lokalt/nasjonalt, og helst i nærheten av der råvarene finnes.

Det sies mangt og meget om “det grønne skiftet”, men mest av alt sies det at “det vil komme”. Som om det fortsatt skulle ligge evig langt frem i tid. Det er imidlertid tegn som tyder på at behovet for en grønn oljeuavhengig økonomi allerede er her. Oljeprisen har falt som en stein det siste året og antall arbeidsledige innenfor sektoren stiger raskt. Hardest rammet er vi selvfølgelig på vestlandet, og innenfor de deler av industrien som lever på leveranser til oljesektoren.

En nærliggende tanke er at Det grønne skiftet vil innebære vekstmuligheter for primærnæringene. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. I Norge har har vi betydelige ressurser i skogen, i havet og på land, kanskje til og med større ressurser enn de fossile vi baserer økonomien på i dag. Primærnæringene og landbrukssamvirkene forvalter og foredler store deler av de “grønne” ressursene, noe som gir dem en avgjørende rolle i den bioøkonomiske omstillingen som på ett eller annet tidspunkt må skje.

Det siste året har vi hatt flere saker i nyhetsbildet som indikerer at “det grønne skiftet” allerede er i gang. Her er et par eksempler:

Drivstoff og flybensin:
I en sak fra NRK Trøndelag i november 2014 kunne vi lese om mulighetene for å utvinne biodrivstoff fra ressurser i skogen. Det var stort oppstyr da SAS og Norwegian foretok sine første kommersielle flyvninger med biodrivstoff på tanken. Erik Lahnstein i Norsk Skogeierforbund gikk høyt ut på banen, og ønsket seg bedre rammevilkår for selskaper som kunne danne en biodrivstoffindustri i Norge. Hvis man hadde brukt trevirke tilsvarende forbruket hos de to nedlagte treforedlingsbedriftene Follum og Tofte kunne man produsert noe sånt som 600 millioner liter biodrivstoff. Hvis dette ble brukt til fly og tungtransport ville man redusert det årlige CO2-utslippet med 1,6 millioner tonn.

Dyrefôr av ressurser fra skogen:
Skogeierorganisasjonen Glommen Skog, med base i “skoghovedstaden” Elverum, kunne i april i år melde at de har forsket seg frem til en rasjonell måte for å produsere dyrefôr fra trevirke. Glommen har søkt patentbeskyttelse på produksjonsprosessen. Disponent i Glommen – Helge Urstrømmen sier dette om nyvinningen:
– Nå gjelder det å få til lønnsom produksjon. Går alt i boks, vil nyvinningen kunne få betydning for fôrproduksjon over store deler av verden. Lokalt vil det også kunne bety mange arbeidsplasser i kraft av at det vil kunne bli bygd en egen fabrikk i vårt område. Det vil kunne gi mange nye arbeidsplasser.
I første omgang vil det ikke bli bygget noen fabrikk i Elverum. Eller i Norge for den saks skyld. En fabrikk for testproduksjon vil bygget enten i England eller i Skottland i løpet av 2016, og innebære en investering på rundt 200 millioner kroner. Årsaken? Det er bedre rammebetingelser for denne type virksomhet i England enn i Norge.

Vi er nå på full fart inn i en spennende periode for norsk økonomi. Det er all grunn til å tro at norske politikere i årene som kommer vil jobbe med å legge til rette for bedre rammebetingelser for ny “grønn” virksomhet. Hvis OECD har rett, at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år, da har vi egentlig bare tida og veien for å tilpasse oss.