[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”]

Ved kvalifiserer ikke til jordbruksfradraget

Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.

Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen “høydepunkter” som er relatert til jordbruksfradraget:

Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.

Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.

Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:

  • Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
  • Drift av grustak
  • Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
  • Pelsdyroppdrett
  • Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
  • Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
  • Dyrking av blomster og andre prydvekster
  • Avl, oppdrett og oppstalling av hest
  • Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
  • Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
  • Visse typer kapitalinntekter

Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.

Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.

Les regjeringens høringsfoprslag her (PDF)

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]