Det er flere gode grunner til å søke om tilskudd til å drenere jordbruksjord. Blant annet så er det et ledd i å tilpasse jordbruket et endret klima med mer nedbør.
God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. God drenering er dessuten avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer.
Penger i potten
Har du et foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, så kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet.
Det er satt av 58 millioner kroner til drenering i 2017 og midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til andre arealer, som gress.
Søknad til kommunen
Søknad om tilskudd til drenering finner du hos Landbruksdirektoratet og må sendes kommunen. Det er også kommunen som fastsetter søknadsfrist. Søknaden skal inneholde vedleggene: Plan for drenering med beskrivelse av tiltak, samt kart og miljøvurdering.
Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og søker må skriftlig anmode om å få utbetalt tilskuddet og dokumentere at tiltaket er gjennomført, før kommunen kan anvise at tilskuddet skal utbetales fra fylkesmannen.
Kilde: Landbruksdirektoratet.no, Rundskriv 2016-10 Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
Tidligpensjonsordninga skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av inntektene sine fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Hensikten er å bidra til tidligere generasjonsskifte og dermed stimulere rekrutteringa.
Kravet for tidligpensjon er at du er jordbruker som har fylt 62 år og at du har drevet med jordbruk i minst 15 år. Vilkår og varighet Det stilles flere krav for at man skal ha rett til å få tidligpensjon, blant annet så stilles det krav til inntekt i en referanseperiode på fem år, fra både næring og annen inntekt. Det forutsettes også at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier – en som ikke er samboer eller ektefelle.
Her er en kort oversikt over andre absolutte vilkår:
Næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk må ha vært minst kr 90 000 i årsgjennomsnitt i referanseperioden.
Minst 25 prosent av næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk skal være inntekt fra jordbruk/gartneri.
Minst 67 prosent av samla inntekt må være næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk Eller: Bruker og ektefelle/samboers samlede næringsinntekt fra foretaket må utgjøre minst 50 prosent av bruker og ektefelle/samboers samlede inntekter.
Størrelsen på pensjonen blir fastsatt i jordbruksoppgjøret, og kan bli utbetalt fra den måneden brukeren fyller 62 år frem til den måneden brukeren fyller 67 år. Pensjonen kan ikke mottas samtidig med andre ytelser, som uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller gjenlevendepensjon fra folketrygda, eller avtalefestet pensjon. Fylkesmannen som avgjør For å få tidligpensjon må det sendes søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Skjemaet kan lastes ned fra www.landbruksdirektoratet.no eller fås ved henvendelse til kommunens landbruksforvaltning. Der kan de også svare på spørsmål om ordningen. Søknaden sendes til kommunens landbruksforvaltning. Der blir det kontrollert at søknaden er korrekt utfylt og at den nødvendige dokumentasjonen er vedlagt. Søknaden blir så sendt videre til Fylkesmannens landbruksavdeling, som behandler og avgjør søknaden. Les mer her
Kilde: Landbruksdirektoratet.no
I statsbudsjettet gis det en engangsbevilgning på 75 millioner kroner i investeringsstøtte til norsk landbruk. – Det er mindre enn det Norges Bondelag har regna ut at det er behov for, men en god start, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Kompensasjon til norsk melkeproduksjon
Regjeringa, Venstre og KrF er enige om statsbudsjettet for 2018. Norges Bondelag er fornøyd med å ha fått gjennomslag for prinsippet om kompensasjon til norsk melkeproduksjon, etter at store markedsmuligheter er fjerna. – Det er viktig at vi har fått gjennomslag for en forståelse av at kompensasjon er nødvendig for næringa, sier Bartnes til Norges Bondelag.
I statsbudsjettet økes også bevilgningene til flomsikring med 100 millioner kroner som følge av budsjettforliket. – De verste flomskadene kan ikke repareres, men de kan forebygges, sier Lars Petter Bartnes.
Frivillig innsats får tilskudd
Forhandlingene endte også med at de frivillige organisasjonene som mistet alle tilskudd i over Landbruksdepartementets budsjett, også er reddet. – Dette er organisasjoner driver utstrakt opplysningsvirksomhet om mat og landbruk, og som gjør en stor jobb med å bringe matproduksjon nærmere folk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Det er flere gode grunner til å søke om tilskudd til å drenere jordbruksjord. Blant annet så er det et ledd i å tilpasse jordbruket et endret klima med mer nedbør.
God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. God drenering er dessuten avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer.
Penger i potten Har du et foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, så kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet.
Det er satt av 58 millioner kroner til drenering i 2017 og midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til andre arealer, som gress.
Søknad til kommunen Søknad om tilskudd til drenering finner du hos Landbruksdirektoratet og må sendes kommunen. Det er også kommunen som fastsetter søknadsfrist. Søknaden skal inneholde vedleggene: Plan for drenering med beskrivelse av tiltak, samt kart og miljøvurdering.
Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og søker må skriftlig anmode om å få utbetalt tilskuddet og dokumentere at tiltaket er gjennomført, før kommunen kan anvise at tilskuddet skal utbetales fra fylkesmannen. Kilde: Landbruksdirektoratet.no, Rundskriv 2016-10 Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Søknadsskjema
I løpet av november 2017 lanserte Skatteetaten en ny portal for rapportering av oppdrag, oppdragstaker og arbeidstakere på oppdrag i Norge eller på norsk sokkel.Dette er en videreføring av innsynsløsningen som ble lansert i februar i år. Unntak: Rapporteringspliktige som ikke har fått norsk organisasjonsnummer, må levere papirskjema som blir tilgjengelig for nedlasting fra skatteetaten.no. Bruk da følgende skjemaer: 1. RF-1199 for rapportering av oppdrag 2. RF-1198 for rapportering av arbeidstakere. For mer informasjon om løsningen, sjekk ut Skatteetaten sine sider
Patentstyret advarer mot falske eller misvisende tilbud eller fakturaer fra inn- og utland knyttet til varemerker og patenter.Opplysninger om varemerker, patenter og design er offentlig tilgjengelig. Dermed er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Denne muligheten er det dessverre flere som benytter seg av. Svindler både små og store Noen av disse selskapene har svindlet små så vel som store selskaper. Store norske selskaper som Coop, NetCom, Haribo og Reitan Convenience skal ha blitt forsøkt villedet til å betale tusenvis av kroner for mye for varemerkene sine. Spesielt advarer Patentstyret mot «Varemerke-organisasjonen AS», som de flere ganger har anmeldt til politiet. – Mange tror at denne privatdrevne virksomheten krever inn offentlig avgift og at betaling må skje til dem for å unngå at rettigheten opphører. Vi presiserer at «Varemerkeorganisasjonen AS» ikke representerer Patentstyret og heller ikke handler på vegne av en offentlig myndighet, opplyser de på sine nettsider. Har laget oversikt over svindelselskaper Patentstyret har laget liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter. – Listen er ordnet kronologisk, det vil si i den rekkefølgen vi har mottatt informasjon om deres virksomhet, opplyser de. De deler også informasjon fra internasjonale aktører som jobber med bekjempelsen av slik svindel, samt hvilke aktører som faktisk sender ut rettmessige krav. Hva gjør du om du har mottatt en falsk faktura? Kort og greit: Dersom det avdekkes at det er falsk faktura, anmeld saken til politiet og legg ved fakturaen. Send varsel, med kopi av faktura til Varslingslisten.no Se listen som Patenstyret har laget Liste for FAKTURASJEKK
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
