Ut med gjennomsnittsligning – inn med «tømmerkonto»?

Ut med gjennomsnittsligning – inn med «tømmerkonto»?

Tømmer i lange banerForslag til statsbudsjett for 2017 er lagt frem, herunder også regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer. På Finansdepartementets egen webside www.statsbudsjettet.no skriver man at forslagene «er et langt skritt på veien mot å innfri enigheten i Stortinget om en skattereform». Ordningen vi kjenner som gjennomsnittsligning på inntekt fra skog er foreslått erstattet med «tømmerkonto». Det konkrete forslaget er at gjennomsnittsligningen oppheves og erstattes med en tømmerkonto etter mal av gevinst- og tapskonto; Altså at man inntektsfører saldoen med 20 % i året. Glommen Skog skrev en artikkel om dette i mars 2016 da det ble kjent at forslaget var ute på høring. På det tidspunkt kunne Glommen peke på både fordeler og ulemper med den foreslåtte endringen, men konkluderte likevel med at en tømmerkonto ville gi omtrentlig likt utslag som gjennomsnittsligning gjør i dag. Regnskap Norge (tidligere NARF) skriver den 10. oktober følgende om endringsforslaget: «Gjennomsnittsligning er et komplisert regelverk for å utjevne inntektene fra skogbruk. Det er nødvendig og fornuftig at en virksomhet som har store inntektstopper i forbindelse med hogst som for eksempel skjer hvert 10. år eller sjeldnere, kan fordele inntekten over flere år. Det nye forslaget om en tømmerkontoordning synes å være et enklere og mer oversiktlig system». Virksomheter som på det jevne har en større andel av sin inntekt fra skogsdrift vil betale mer skatt enn skogeieren som kanskje bare har en stor drift hvert 10. år. Glommen skrev i mars at det var mange usikkerheter med den foreslåtte endringen. For eksempel: Investeringer og kostnader til f.eks. veg og skogkultur skulle ikke føres på kontoen, men liknes direkte. Noe som ville føre til avgrensningsspørsmål og skape usikkerhet på om det ville bli «symmetri» i beskatningen av over- og underskudd. Det råder usikkerhet om en eventuell ny ordning vil få tilbakevirkende kraft. I 2015 ble det innført endringer som gjorde at gjennomsnittsligning kun skulle gjelde for enkeltpersonforetak. Vekstra publiserte en sak om dette på nett i september forrige år. Som følge av regelendringen ble det innført en overgangsordning: Selskaper som som ble gjennomsnittlignet i 2014 kunne videreføre dette også for kommende regnskapsår, men ikke lenger enn til 2019. Vi regner det som overveiende sannsynlig at tilsvarende overgangsordning vil bli innført hvis gjennomsnittsligning forsvinner også for ENK.

Næringsdrivende: Statsbudsjettet 2017

Næringsdrivende: Statsbudsjettet 2017

HusDu finner en hel del forslag til regelendringer i forhold til næringsvirksomhet i årets forslag til statsbudsjett. Regnskap Norge er skeptiske til de fleste, spesielt de virkemidler som er foreslått i forhold til å snu folks spare- og investeringsvaner. Redusert selskapsskatt: Regnskap Norge opplyser at de ikke har noen sterke synspunkter på skattesatsens størrelse, som foreslås redusert til 24 %. De skriver på sine sider at de er mer opptatt av at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatten skal være lik, og tror at det er positivt at satsen på alminnelig inntekt foreslås tilsvarende redusert. På denne måten opprettholdes «bærebjelken» i skattesystemet, ved at skattesatsen både gjøres gjeldende for selskaper og personers alminnelige inntekt, mener Regnskap Norge. Lettelser i formueskatten: Regnskap Norge har problemer med å se at tiltaket som foreslås vil bidra til ønsket effekt: Nemlig å vri nordmenns investeringslyst over fra bolig, sekundærbolig og fritidsbolig over til næringsinvesteringer. Regjeringen håper å gjøre det mer attraktivt å investere i aksjer og driftsmidler, og foreslår derfor 10 % verdsettingsrabatt på det som kan defineres som arbeidende kapital. I budsjettet foreslås å kun innlemme aksjer og driftsmidler i det som kommer inn under arbeidende kapital. Regnskap Norge mener vi kun vil sitte igjen med økte administrative byrder for næringslivet. Også forslaget om en reduksjon på 20 % på gjeld som tilordnes sekundærbolig vil by på utfordringer i forhold til regel- og skjemavelde som å på plass for en god håndtering, påpeker de. Økt skjermingsrente: Regnskap Norge vurderer det dithen at Regjeringen heller burde utredet å innføre et skattefritt bunnfradrag for aksjeutbytter og – gevinster, i stedet for å øke skjermingsrenten fra 0,3% til 0,8% – noe som i praksis innebærer i praksis at en aksjonær med 100 000 i aksjekapital vil få en skattelette på inntil kr 500. Regnskap Norge påpeker at skjermingssystemet er komplisert og utfordrende å etterleve. Det er samtidig, både for den næringsdrivende og skatteetaten, utfordrende å sjekke ut om fastsatt og eventuelt fremført skjermingsfradrag er korrekt i ettertid. Finansskatt: Finansnæringen er naturlig nok negative til innføring av finansskatt på lønn med 5%. Regnskap Norge mener at dette forslaget rent teknisk ikke synes å by på store utfordringer. Den største utfordringen ligger kanskje i å definere hvem som faller inn under finansskatten? Om det er klokt i forhold til finansnæringens rammevilkår for øvrig, får bli opp til andre å vurdere, men de er skeptiske på prinsipielt grunnlag, avslutter de. Kilde: Regnskap Norge

Endringer i søknad om produksjonstilskudd fra 2017

Endringer i søknad om produksjonstilskudd fra 2017

BudsjettpengerNeste år blir det endringer i søknadsrutiner og frister for å søke om produksjonstilskudd i landbruket. Overgangen til det nye systemet skjer ikke før mai 2017, men vi i Vekstra ønsker likevel å være tidlig ute med en informasjon om dette. Bedre føre var enn etter snar – som det heter.

Det nye systemet vil ha to søknadsfrister, og én utbetaling: I overgangsåret 2017 er første søknadsfrist 15. mai, med telledato fra 1. mai. Den andre fristen er 15. oktober, med telledato fra 1. oktober. Søknadsfristene blir absolutte – det vil si at det ikke lenger er anledning til forsinket innlevering mot et trekk på kr 1.000,- pr dag. Det er likevel slik at virksomheter som leverer søknad innen fristen kan endre opplysningene i søknaden innenfor 14 dager uten å få noe trekk som følge av dette. Utbetaling skjer i februar året etter søknadsfristene. OBS – det er verdt å merke seg at fra 2018 vil første søknadsfrist være 15. mars, med telledato 1. mars.

Hvordan skal det så søkes i overgangsåret 2017?

Som tidligere skal du søke på vanlig måte med eksisterende søknadsskjema innen 20. januar 2017. Den første registreringen i det nye systemet skal du utføre mellom 1. og 15. mai. Og til slutt, selvfølgelig i henhold til den andre fristen som er 15. oktober. For kommende år vil det altså være nødvendig å registrere/sende inn opplysninger inntil tre ganger.

I det nye systemet er det enkelte unntak og frister for etterregistreringer. Disse kan legges inn ETTER 15. oktober men FØR 20. januar:

  • Avløserutgifter for perioden 15. oktober til 31. desember.
  • Dyr på beite som er tatt ned fra utmarksbeite senere enn 15. oktober.
  • Livdyr av gris, kylling og kalkun som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember.
  • Frukt, bær, veksthusgrønnsaker, samt poteter produsert i Nord-Norge, som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember, og som man søker om distriktstilskudd for.

Landbruksdirektoratet har utformet et eget informasjonsskriv for dere som skal søke om produksjonstilskudd og tilskudd til ferie og fritid i 2017. Du kan laste ned skrivet som PDF her:

Informasjonsskriv – BOKMÅL

 

På direktoratets webside finner du også utfyllende informasjon om overgangsåret 2017

 

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

vipps-og-izettle Driver du virksomhet og er avhengig av å ta imot betalinger fra kunder i stort eller lite omfang? Det har de siste årene kommet flere muligheter for kontantløs betaling, i form av kortterminal og mobil. Men bør du ha både terminal og mobil, eller velge bare én? Hvilke konsekvenser får det for driften og regnskapet? Tilfredsstiller de forskjellige løsningene alle krav til dokumentasjon? Og hva er kostnadene? MobilePay, Mcash og Vipps. Et fristende alternativ til kort eller kontanter. Mobilbetaling har tatt Norge med storm det siste året. Fra ganske få brukere til enormt mange i løpet av kun kort tid – man kan ikke lenger ignorere at dette er en betalingsmetode som er kommet for å bli.  Mobilbetaling – en del av den nye hverdagen Til å begynne med var disse mobile betalingsløsningene dedikert vennebetaling, men det ble relativt raskt lansert muligheter for å ta i bruk mobilbetaling også på andre arenaer. Vipps fra DNB, som er desidert størst i Norge, var først ute med løsningen for lag, foreninger og bedrifter. Nå har de også lansert Vipps for bedrift.  MobilePay og Mcash har tilsammen allerede avtaler med store kjeder, som for eksempel Rema 1000, Narvesen, 7eleven, Burger King, G-sport og Bunnpris. Alle tre jobber intensivt med å få til avtaler med ytterligere aktører, både store og små. Hvorfor? Fordi det er enkelt; alle undersøkelser viser at de fleste av oss går rundt med en smarttelefon i lomma og vet å bruke den. Enkle løsninger gjør at vi kjøper mer- og bankene tjener selvsagt sitt på det. Flere eksperter har lenge ment at den tradisjonelle kortbetalingen snart er på vei ut. Kanskje det? Men neppe før det har gått noen år, tipper vi. (Vil du lese mer om de ulike løsningene så anbefaler vi en artikkel fra DinSide: Trapper opp krigen om mobilbetaling) Betalingsautomater – fordi alle faktisk bruker kort enda Å ta imot betaling med kort er ikke lenger forbeholdt faste utsalgssteder. Norge er i ferd med å bli et kontantløst samfunn, og selv om du bare skal drive salg i noen få dager eller uker, vil det som regel være nødvendig å skaffe en betalingsterminal. Men hvilken avtale skal man gå for? Lønner det seg å leie – eller bør man kjøpe egen terminal der man bare betaler for bruken? Det finnes mange tilbydere der ute, for eksempel iZettle, Nets og Verifone, blant mange. Den første kan man kjøpe, de to siste krever leieavtale. For å gjøre forvirringen komplett har nå også mobilbetalingsaktøren Mobilepay inngått en avtale med Verifone. For å avgjøre om leie eller eie blir mest lønnsomt for din bedrift eller organisasjon, bør du sette opp et regnestykke med tall som gjenspeiler din omsetning og ditt bruksmønster. Vil du lese om de forskjellige tilbyderne, så finner du er omfattende og informativ artikkel hos Mobiletransaction.org: Betalingsterminal for en dag, helg eller uke: Leie eller kjøpe? Så hva koster det?

  • Mobilbetaling: Det koster ingenting å bli kunde, man betaler for bruken. Dette gjelder både for private og bedrifter. Mange tror fremdeles at alle overføringer via mobil er gratis. Det stemmer dessverre ikke. Joda, det har blitt langt billigere og noen gebyrer har faktisk forsvunnet, men det finnes fremdeles gebyrer som svir og er du en ivrig privat bruker må du regne med å betale litt. (Du kan lese HER om hvilke gebyrer og beløpsgrenser som gjelder for den enkelte løsning.) For bedrifter gjelder gebyrer basert på omsetning. For eksempel så tar Vipps 2 % om du har en omsetning mellom 50 000 og 100 000. Skal du ha bedriftsavtale, så krever også DNB at det opprettes en konto hos dem.
  • Betalingsterminaler: Prisen varierer betydelig fra tilbyder til tilbyder, så her bør man være klokkeklar på hvilket behov man har. Det er ingen tvil om at det lønner seg å ha en fast leieavtale med en av de mest brukte løsningene om driften er konstant og strekker seg over lang tid. Har du derimot behov for en betalingsløsning kun i perioder eller i et varierende tidsperspektiv, er en kortleser koblet til en smart-telefon (iZettle) absolutt å anbefale.

Krav til dokumentasjon Alle løsningene møter regnskapslovens krav til dokumentasjon, det være seg mobilbetaling eller en iZettle kortleser koblet til en smart-telefon. Rapporten du mottar, for eksempel i mobilløsningen til Vipps fra DNB, er tilstrekkelig dokumentasjon for selve betalingstransaksjonen, men hvis virksomheten er regnskapspliktig, må man selv sørge for tilstrekkelig dokumentasjon på salget i form av bilag fra et kassasystem eller lignende. Kassasystemforskriften § 2-6 fjerde ledd slår fast at: «Det skal ikke være mulig å registrere et salg uten at kassasystemet skriver ut en papirbasert eller elektronisk kvittering». Rapportene kan tas ut både som exel-fil og som PDF. I løsningen fra iZettle finner man også muligheten til å ta ut rapporter, opprette varegrupper og differensiere på salg med eller uten merverdiavgift. Kunden kan velge å få kvittering på e-post eller det er mulig å koble til en dedikert printer. Om kunden ikke ønsker kvittering, blir den likevel lagret i transaksjonshistorikken og kan enkelt tas ut i fysisk form eller overføres digitalt. Integrering med regnskapssystemer? Det er enda uklart om alle disse løsningene har en mulighet for å integreres med kundens eget regnskapssystem, utover at det er mulig å overføre transaksjonsrapporter i forskjellige filformat. I tilfellet med Vipps fra DNB, så tilbyr banken et integrert økonomiprogram, noe som selvsagt krever at bedriften benytter deres bedriftsnettbank. Dette er spesielt utviklet for mindre bedrifter og legger til rette for automatisk bokføring og avstemming mot bedriftskonto, men er per dags dato ikke tilrettelagt for Vipps. Vipps er heller ikke tilrettelagt for integrering mot andre regnskapssystemer. MobilePay har tilrettelagt for integrasjon med ditt eget kassasystem (om du bruker deres betalingsterminalløsning) og tilbyr dermed noe som er nærmere integrasjon, om kassasystemet igjen er integrert i et regnskapssystem. Når det gjelder iZettle, så opplyser de at de har egnede digitale rapporter som enkelt kan sendes en regnskapsfører og gjøre denne fornøyd, både på daglig, ukentlig og månedlig basis. Men å tilby en rapport i Excel betyr ikke automatisk at rapporten er kompatibel med import i et hvilket som helst regnskapssystem, det kommer helt an på hvordan den rapporten ser ut og om det må gjøres en ekstra jobb i regnskapssystemet for å importere den. Dette kan ofte være forbundet med ekstra kostnader, og er også noe man bør vurdere i en slik sammenheng. Nets og Verifone har begge løsninger som er integrerbare med regnskapssystemer. Mange løsninger betyr mye å holde styr på En ting er i alle fall sikkert: Jo flere løsninger, desto flere forskjellige gebyrer, flere rapporter og mer administrasjon. Det skal ingen økonomisk ekspert til for å forstå at om man skal drive bærekraftig, så bør man ha is i magen og se an utviklingen. Det lønner seg å sette seg ned sammen med regnskapsføreren sin og ta noen viktig veivalg, analysere behovet – og likevel klare å følge med på den teknologiske utviklingen. Som i alle andre sammenhenger som har med sosiale og digitale medier: Hold deg til noe du lett kan håndtere og som de fleste bruker. Det bør også være mulig å integrere mot eksisterende regnskapssystem. Selv om mobilbetaling er populært og brukes av mange, er det ikke tvingende nødvendig for deg å ta det i bruk som bedrift, på dette tidlige stadiet i dets utvikling og bruk. Enn så lenge har «alle» betalingskort og slik kommer det nok til å fortsette en stund til. Og så lenge disse nye betalingsmulighetene ikke er integrert mot noe regnskapssystem, kan resultatet faktisk være at du betaler gebyr ved å bruke løsningen, pluss at regnskapsføreren din må bruke ekstra ressurser for å gjøre den manuelle jobben det er å føre rapportene inn i et regnskapssystem. Men det skader selvsagt ikke, både for deg og bedriften – og ikke minst din egen regnskapsfører – å holde seg oppdatert på utviklingen. Uansett, slike valg bør ikke tas på impuls. Ta kontakt med din regnskapsfører og utfordre denne til å finne gode løsninger som er tilpasset deg og ditt behov! Kilder: Skattetetaten.no, Dinside.no, Altinn, Vipps.no, Mobilepay.no, Mcash.no, Dagens Næringsliv, MobileTransactions.no og Regnskapsfører Trond Brenden hos Regnskapsførerkjeden Vekstra, Hedemarken Regnskap AS.

Revidert skjema for utbetaling av skogfond

Revidert skjema for utbetaling av skogfond

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

markberedning-grofting

Grøfting og markberedning er et tiltak hvor skogeier får dekket utgiftene fra skogfond. Foto: Geir Fjeld

Skal du søke midler fra skogfond? Da bør du være obs på at skjema LDIR 909 er oppdatert, og at det er innført et strengere «regime» for signering før søknad kan godkjennes. Det er riksrevisjonen som har innført de nye og strengere signeringsrutinene. Feltet som skal signeres finner du nå på BAKSIDEN av skjemaet. Hvis du er medlem av en skogeierorganisasjon, og kjøper deres tjenester i forbindelse med kultivering og foryngelse, så blir det nye skjemaet vedlagt fakturaen derfra. Ferdig utfylt skjema skal deretter innleveres/sendes kommunen for behandling, før utbetaling fra skogfond kan skje. Glommen skog opplyser på sin hjemme side at en stor andel skjemaer i det siste har kommet i retur på grunn av manglende signatur fra skogeier. Dette fører til forsinkelser i behandlingen, og kan i ytterste konsekvens føre til at søknadene ikke blir behandlet innenfor de frister som gjelder for tiltaket. Hvilke frister som gjelder rundt om i landet før å søke utbetaling av skogfond varierer, og du kan sjekke disse fristene for ditt område ved å kontakte landbrukskontoret i din kommune. Link til nedlasting av skjema (PDF) Ordningen med skogfond er regulert av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.  ldir-909-sign[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Nye regler for aksjonærlån

Nye regler for aksjonærlån

nye-regler-aksjonaerlanDet har kommet en egen forskrift med en oversikt over de viktigste unntakene i reglene for aksjonærlån.  Finansdepartementet opplyser at disse unntakene er gitt for å gjøre regelverket mulig å praktisere i hverdagen, og er ulikt det opprinnelige forslaget på noen punkter. Blant annet så er kredittgrensen satt til 100 000 kroner. Her er noen av unntakene fra bestemmelsene. Unntakene gjelder for:

  • kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak
  • kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager
  • kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
  • kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver, dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene, eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern.

Aksjer eller selskapsandeler som eies av noen i nær familie av den ansatte, skal regnes med ved beregningen av fem-prosenten. Vær oppmerksom på at grenseverdiene og fristene i unntakene er absolutte. Dersom kreditten overstiger 100 000 kroner, vil hele beløpet bli skattlagt hos aksjonæren. Det samme gjelder dersom kundefordring eller annen fordring ikke gjøres opp innen fristene på 30 og 60 dager. Kilde: Skatteinfo 6/2016