Arbeidsmiljøloven endres

Arbeidsmiljøloven endres

apr 9, 2015

Senior woman arranging vegetables on shelf

Stortinget har ikke ferdigbehandlet forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven, men det er flertall for forslaget, og hovedtrekkene er:

Aldersgrense
Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves til 72 år. Denne er som kjent 70 år i dag.
Den nedre grensen for bedriftsintern aldersgrense økes fra 67 år til 70 år. Det kan, som i dag, settes lavere bedriftsintern aldersgrense dersom det helt konkret kan begrunnes ut fra risiko for helse og/eller risiko på arbeidsplassen.

Midlertidig ansettelse
Den nye loven gir mulighet for midlertidig ansettelse i 12 mnd. uten at særskilte årsaker må foreligge. Det er lagt noen begrensninger i muligheten for å bruke midlertidig ansatte:

  • Dersom arbeidstaker ikke får fast ansettelse etter 12 mnd. kan ikke en ny midlertidig ansettelse gjøres for å løse samme arbeidsoppgaver før det har gått nye 12 mnd.
  • Ikke flere enn 15 % av arbeidstakerne kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget.

Arbeidstid
Arbeidsgiver og de tillitsvalgtes mulighet for å inngå lokale avtaler om økt arbeidstid (overtid) utvides fra 15 til 20 timer pr. uke, og fra 40 til 50 timer pr. mnd.
Grensen for Arbeidstilsynets adgang til å innvilge utvidede rammer økes fra 20 til 25 timer per uke.
Det gjøres for øvrig ingen endringer i vilkår for overtidsarbeid, hvor mye som kan pålegges pr. uke, eller arbeides pr. år.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Maksimal daglig arbeidstid ved individuell skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning øker fra 9 til 10 timer, men fortsatt høyst 48 timer i løpet av sju dager.
Bestemmelsene om mulighet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid har hele tiden vært lempeligere dersom avtale inngås med tillitsvalgte i bedrifter bundet av tariffavtale. Denne muligheten økes ytterligere ved at maksimal daglig arbeidstid ved avtale med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12,5 timer.
Dersom Arbeidstilsynet samtykker kan gjennomsnittsberegning av arbeidstid settes til 13 timer.

Søn- og helligdager
Det er gjort endringer i adgangen til å avtale arbeid på søndager og helligdager. Arbeidstaker skal allikevel ikke arbeide mer en halvparten av røde dager i løpet av 26 uker.

Trekkes du mer enn lovlig i lønn?

Trekkes du mer enn lovlig i lønn?

feb 5, 2015

Inkasso og lønnstrekkMange nordmenn sliter med inkassogjeld, og mye kreves inn gjennom lønnstrekk. Men det er opptil den enkelte ansatte å kontrollere at trekkene ikke er lovstridige. For det kan de nemlig være.

Dersom en kreditor ikke får oppgjør for et krav kan de kreve pengene inndrevet gjennom å pålegge arbeidsgiver å trekke i lønnen til den det gjelder. Ved offentlige krav kan kemnerkontoret, Statens Innkrevingssentral og NAV Innkreving gjøre det samme.

Ukoordinerte trekk
Flere blir i dag trukket langt mer enn hva som er lov. Heldigvis er man ikke uten rettigheter, og det finnes begrensninger i hvor store trekk man kan ilegges. I mange tilfeller er påleggene om trekk ikke koordinert fra inndriverens side, spesielt om de kommer fra forskjellige institusjoner.

Skal ha nok igjen til livsopphold
I henhold til Dekningslovens § 2-7 skal summen av skattetrekk og lønnstrekk ikke overstige det som med rimelighet trengs til livsopphold. Den 1. 7. 2014 ble regelen utfylt med veiledende månedlige satser, som kun kan fravikes etter en begrunnet vurdering. Livsoppholdssatsene finner du her.

Dersom du som ansatt har for høye trekk i lønnen din, må du selv klage inn saken. Arbeidsgiver kan ikke på eget initiativ avstå fra å trekke dersom man har blitt pålagt det. Dersom den trekkpliktige, altså arbeidsgiveren din, ikke gjennomfører trekket risikerer de selv å bli ansvarlig for beløpet som skulle trekkes.

Må dokumentere utgifter og inntekter
For å klage må man kontakte den aktuelle namsmann eller annen institusjon som har pålagt trekket. Informasjon man må forvente å oppgi er dokumentasjon på sin egen og husstandens inntekter, kopi av husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglån, kopi av regninger til kommunale avgifter, boligforsikring, fellesutgifter og liknende.

Avvik fra standardsatsene i form av uvanlig høye utgifter, for eksempel ved sykdom, må dokumenteres. Dette kan resultere i en annen vurdering av situasjonen.

Les hele saken på Stikos.no