En BARTERAVTALE, hva er det?

En BARTERAVTALE, hva er det?

En BARTERAVTALE, hva er det?

I Norge er det ikke lov til å bytte varer eller tjenester uten å rapportere det til myndighetene, derfor kan en barteravtale være en smart måte for næringsdrivende å skaffe seg goder på uten å betale penger for det.

Barteravtaler i næringslivet er vanligere enn man tror. Et scenario kan være at man en som driver med nettsideutvikling bytter mot profesjonelle fototjenester. Så lenge verdien av tjenestene er like, trenger ingen penger å bytte eier. Men det er viktig å være realistisk i inngåelsen – Selv om barteravtaler blir presentert som et fundament for enkelt og robust ressursutbytte, finnes det ingen garanti for tilfredshet i en slik transaksjon.

Dette er viktig å huske på:

  • Skriftlig avtale om samarbeidet med dokumentasjon/fastsettelse av verdien
  • Verdien av tjenestene må være like for å unngå skatt/mva om det skulle oppstå mellomlegg
  • Fakturering av tjenester inkludert MVA – for å få gjennomført riktig rapportering til Staten.

Selv om man sender hverandre faktura på utført arbeid, er det ikke krav om at dette fysisk skal føres inn og ut av bedriftskontoer. Regnskapsmessig går dette i null og det er derfor heller ikke et krav at firmaene må skatte av inntekten.

Les mer om barteravtaler hos Frilansinfo.no

Ønsker du å utforske muligheten for å inngå en barteravtale med en av dine forretningsforbindelser, ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor. Vi bistår deg så gjerne!

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Å selge landbrukseiendom.

Å selge landbrukseiendom.

Å selge landbrukseiendom.

salg av landbrukseiendom

Ved salg av landbrukseiendom er det flere hensyn å ta enn ved salg av bolig. Spørsmål som må besvares er om det er odel på eiendommen, eller om det er konsesjon på eiendommen.

En landbrukseiendom har ofte vært i familiens eie i mange generasjoner. Dette innebærer at familiemedlemmer ofte har sterke følelser knyttet til eiendommen. Ved et salg er det derfor lurt å involvere og snekke med medlemmer av familien. 

Flere kontorer i Vekstra har god kompetanse på eierskifte og salg av landbrukseiendommer. Ta kontakt med oss om du har spørsmål.

Regler som trådte i kraft 1.1.2016 gjorde det gunstigere å selge landbrukseiendom. Årsaken er endringer i reglene for beskatning av gevinst ved slaget. I en sak på Glommen Skog sin webside beskriver Yngve Holth det nye skattesystemet som «vesentlig mer gunstig» for selger.

Ved salg skal det beregnes hvilken gevinst man har hatt, og det er gevinsten som skal beskattes. Gevinsten finner man ved å ta salgssummen og trekke fra salgskostnadene, samt inngangsverdien. Inngangsverdien tilsvarer det du en gang betalte for eiendommen, eller den verdien eiendommen hadde da du arvet den. Inngangsverdien påvirkes også av regler for oppskrivning, evt også skattefritt salg av bolig/fritidseiendom. Disse reglene er uendret.

Nytt av året er at salgsgevinsten beskattes med en flat sats på 25%. Det siste tiåret har slike salgsgevinster blitt beskattet som virksomhetsinntekt, men slik er det altså ikke lenger. Dermed blir beskatningen vesentlig lavere enn tidligere. Unntaket er sameier eller deltakerliknende selskaper som selger eiendom. Disse blir beskattet etter samme modell som tidligere.

Hvis du går med planer om å selge eiendom eller hvis du lurer på hvordan din skatteposisjon ser ut så er vi i Vekstra klare til å hjelpe deg. Ta kontakt hvis du tror vi kan bidra. Vår jobb som regnskapsførere og rådgivere er å finne løsninger som gir DEG det beste mulige økonomiske utfallet.

Kontakt Vekstra

6 + 6 =

Regnskap Norge: Innhent gode råd før det er for sent

Regnskap Norge: Innhent gode råd før det er for sent

De færreste økonomiske kriser oppstår fra den ene dagen til den andre. Der styret ellers ville ventet med å innhente ekstern rådgivning for å se an utviklingen, kan både regnskapsfører og revisor være pådrivere for å synliggjøre nødvendigheten av å innhente rådgivning mens det fremdeles er mulig å gjøre en snuoperasjon. Det er  advokat Anne Gro Enger og advokat Henrik Schumann Sager som kommer med denne anbefalingen. – Vi vil påstå at dersom flere virksomheter fikk og søkte råd i tide, ville antallet vellykkede snuoperasjoner i vanskelige tider øke betraktelig. Jo tidligere virksomheten innser at det er nødvendig å fremforhandle et resultat med en eller flere kreditorer, jo flere alternativer er tilgjengelige og større er sjansen for at virksomheten fremdeles har forhandlingskort på hånden, skriver de i en artikkel hentet fra Regnskap Norge. Tett på styret Som regnskapsfører eller revisor er man ofte tettere på styret enn hva en advokatforbindelse er. Langt fra de fleste virksomheter har i det hele tatt egen advokatforbindelse. Det gjør at regnskapsfører eller revisor kanskje er den som oppdager at virksomheten er i ferd med å få en usunn utvikling, eller at styret opptrer i en situasjon som stiller ekstra krav til presisjon i styreprotokollene. – Kunnskap om regelverk knyttet til styreansvar og hvilke regler som gjelder i en konkurssituasjon kan være verdifulle innspill til styret under slike omstendigheter. Likeledes kan det være verdifullt å ha kjennskap til rammene for kreditorforhandlinger, og hvilke hensyn ved siden av virksomhetens egne som må ivaretas når et samlet kreditorfellesskap står i fare for å lide tap.

Trond Brenden

Enig i anbefalinger Trond Brenden er revisor og nytilsatt leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra. Han er enig i anbefalingene fra advokat Enger og Schumann Sager: – Det er viktig å ha en god og åpen dialog med regnskapsføreren sin underveis i forretningsdriften. Er man usikker på situasjonen, eller ser at man begynner å komme i en skikkelig knipe, så er det viktig å ta kontakt! Det handler om å ha tillit til vår troverdighet og kompetanse på området. I de aller fleste tilfeller klarer vi å ordne opp og få til en levelig situasjon, påpeker han. – Men da trenger vi å komme inn med løsningsforslag på et tidlig tidspunkt. Les hele artikkelen her

Overtidsgodtgjøring som deltidsansatt?

Overtidsgodtgjøring som deltidsansatt?

Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting. Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?

  • Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
  • Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke

Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring. Se hele saken og eksempler på Sticos.no

Bønder er gode på teknologi

Bønder er gode på teknologi

Farmer on fieldAt bønder er flinke til å se mulighetene i teknologien, og hvor teknologien gir gevinster, har vært viktig for næringas eventyrlige produktivitetsutvikling. Og Vekstra? Vi er flinke med bønder! I følge Produktivitetskommisjonen (2015) har produktivitetsutviklinga i gjennomsnitt økt med 4,6 % de siste ti åra, noe som er høyere enn gjennomsnittet for fastlandsnæringene. Også innen tjenesteyting, f.eks. innen regnskap og økonomi, har det åpnet seg muligheter for mer effektive løsninger enn tidligere. Kompetanse på digitaliserte verktøy Dataflyt i landbruket, digitalisering av data og webbaserte verktøy er viktige stikkord i denne sammenhengen. Visste du at Vekstra som kjede er landets største samarbeidspartner for landbruket innen regnskap og regnskapsrelatert rådgivning?  Vi har valgt et tett samarbeid med Daldata som også har lang erfaring og høy kompetanse på løsninger til landbruket. Dette kommer blant annet til syne i regnskapsløsningen Duett.noMinSide. Noe som betyr at vi kan tilby effektive og framtidsrettede tjenester til våre kunder. Enkel levering og håndtering av alle typer bilag, og effektive attestasjons- og betalingsløsninger sikrer oppdaterte regnskap gjennom året. Oppdaterte regnskapsrapporter er tilgjengelige for kundene via internett. En vinn-vinn situasjon Forenkling, ferskvare og tilgjengelighet gir også muligheter for løpende, effektiv og god dialog mellom kunde og regnskapsfører om regnskapet som styringsverktøy, en positiv effekt av digitaliseringen. Er du bonde og har behov for god rådgivning og gode verktøy for å øke produktiviteten, kan vi sammen finne gode løsninger for deg. Bruk av teknologi gir gode gevinster, ikke minst sammen med en rådgiver som har lang erfaring innen landbruksrelaterte problemstillinger! Vil du vite mer? Ta kontakt med din regnskapsfører dersom du vil vite mer. Her finner du en oversikt over våre kontorer.

Vil ta hensyn til FORSKJELLER

Vil ta hensyn til FORSKJELLER

Regnskapsførerne Vekstra ønsker å ta vare på ulikhetene hos både kunder og ansatte. – Det skal være lov å si nei til ny teknologi, sier daglig leder Endre Jørgensen. – Men da bør man ha kompetanse til å vite hva man sier nei til. endre-og-hanne-fintUtviklingen innen teknologi og digitale løsninger har vært rivende rask innenfor de aller fleste felt, regnskap og revisjon intet unntak. Det er selvsagt viktig å være med og ta i bruk systemer som både gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å drive både regnskapsbyrå og å være kunde hos disse. Men selv om de fleste henger med, er det, som i resten av samfunnet, store forskjeller. Fagansvarlig Hanne Maudis Fremmegård mener de nye løsningene har gjort bransjen mer fragmentert og at det for både regnskapskyndige og hos mange bedrifter generelt knytter seg usikkerhet til hvor veien går videre: hanne-Det sies at vi er inne i en tid da teknologien gjør alt mulig. Jeg tror ikke det er så enkelt. Det er flere muligheter, flere systemer, flere kanaler for å sende informasjon. I en perfekt verden skulle da flyten via disse nye løsningene gjøre det enklere. Og man forventer jo det. Men slik er det ikke. Noen løsninger er allerede utdaterte fordi det tar for lang tid å implementere dem, og «snakker» ikke med de nye systemene. Noen av de nyeste løsningene har vi ikke fullt ut forstått konsekvensene av ennå – de er ikke utredet og bærer preg av hastverk, mener Hanne. Toget stopper fremdeles på noen stasjoner Regnskapsførerkjeden Vekstra er inne i den samme utviklingsprosessen som mange andre bedrifter. Ny teknologi skal kombineres med gammel, kompetansen skal fornyes og kundene informeres og læres opp. -Det er fremdeles bedrifter som leverer alt på papir, og regnskapsmedarbeidere som også trives best med det. Og slik skal det være, mener endre Jørgensen. Han tror ikke hverken regnskapsbransjen eller kundene deres er tjent med å kaste seg på de nyeste teknologiske trendene uten å nøle. – Det er så populært å si at «man må kaste seg på toget før det går». Jeg mener at det er urealistisk å tro at toget ikke fremdeles stopper på noen stasjoner. Folk må av – og på, smiler han. – Det viktigste for oss nå er å ha tilstrekkelig med kompetanse, både på nye og gamle løsninger, slik at vi kan være en god rådgiver. Ikke alle synes det er vanskelig og komplisert, men noen gjør det og det skal vi som kompetente regnskapsrådgivere ta innover oss. Teknologi – et verktøy Hanne mener man bør ha et realistisk forhold til teknologi. – Det er et verktøy. Det er fremdeles informasjonen som står på bilaget, enten det overføres elektronisk eller manuelt, som er hovedsaken. Foreløpig er det mye med dette verktøyet som fungerer bra, men også veldig mye som ikke er helt ferdigstilt. Alt skjer ikke automatisk, selv om mange kanskje tror at det er sånn. Det er store forskjeller og fremdeles en utfordring å se helheten i hvor teknologien er på vei. Vil være nære og kompetenteendre-jorgensen Som en regnskapskjede med kontorer nesten over hele Norge, er utfordringen å sluse kunder og kompetanse i riktig retning: – Teknologien er blitt et viktig verktøy for oss og vi er i stadig utvikling, sier Jørgensen. – Vi arbeider kontinuerlig med å tilpasse oss våre kunder i forhold til hvilke behov de har. Da må vi være lydhøre og ha respekt for at det finnes forskjeller. Det er fremdeles mennesker det handler om, påpeker han. – Vi ønsker å gi våre kunder det beste av teknologiske verktøy i bransjen, men ikke glemme å være nære og lokale. Dette er en kontinuerlig prosess som vi arbeider hardt med: Å ta vare på de ansattes kompetanse, både de som er utålmodige og vil være i forkant og de som ønsker å jobbe slik de alltid har gjort. Det skal være lov til å senke skuldrene litt og si at diversiteten i kompetansen faktisk kommer kundene våre enda mer til gode når vi har hele spekteret. Det gjør oss til bedre rådgivere. Bli bevisste brukere Kjeden fokuserer på å få på plass systemer – og mennesker – som har fokus på kostnadseffektivitet og relasjonsbygging. – Det er viktig for oss å være gode rådgivere. Rådgivere for de menneskene som driver virksomheter i dag. Vite hva de står ovenfor og være trygge på at vi kan gi råd om hva som er den beste løsningen for den enkelte, sier Jørgensen. – Vi ønsker å være bevisste brukere av ny teknologi, og ikke la oss rive over ende. Vi kan gjerne ha hodet i skyene, så lenge beina er plantet i bakken, avslutter han.